Foto: Todd Buck
Hjem > Nyheter > 3 sykdommer du neppe har hørt om
Nyheter

3 sykdommer du neppe har hørt om

29.01.2021 | Oppdatert 22.03.2021
        

1. Giftige slangebitt tar livet av 275 mennesker hver dag

2,7 millioner mennesker blir bitt av giftige slanger, og 100.000 mennesker dør av slangebitt hvert eneste år ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO). Giftige slanger finnes nesten over hele verden, men de fleste dødsfallene skjer i India, fattige land sør for Sahara, på øya Ny-Guinea og i Latin-Amerika. Selv om det i Australia finnes mange forskjellige giftige slanger, dør bare rundt to mennesker hvert år. Til sammenligning dør det flere enn 1000 mennesker på Ny-Guinea årlig. 

De som blir rammet kan få umiddelbare reaksjoner som kan føre til pustevansker, kvelning, blødninger, nyresvikt og alvorlige hudskader som krever amputasjon. I verste fall kan pasienten dø.  

Barn er ekstra sårbare mot slangebitt fordi de har små kropper, og en mindre giftmengde skal til før bittet blir dødelig. Barn kan er ofte særlig utsatt fordi de kan gå barbeint, leker i busker og kratt og krabber rundt. Og så blir de oftere bitt i ansikt, hals og hode og hender, hvor det er mer blodgjennomstrømming.  

Fattige land rammes hardest på grunn av mangel på tilgang til helsehjelp og effektiv motgift. Ifølge WHO topper slangebitt nå listen over de mest dødelige og neglisjerte tropiske sykdommene i verden, og rundt 400.000 får hvert år funksjonsnedsettelse. 

Lite kunnskap om slangebitt gjør at de som overlever kan bli stigmatisert - i tillegg til et liv med smerter og livslange komplikasjoner.

Hva må skje? 

Slangebitt er den neglisjerte lidelsen som dreper flest mennesker årlig, men det har likevel vært et oversett helseproblem. Derfor har man ikke sett noen forbedring. Vi har lenge etterlyst mer fokus fra flere aktører, ikke minst har legemiddelindustrien et ansvar. Det må bli bedre tilgang på kvalitetssikret motgift mot slangegift og bedre opplæring av helsearbeidere.

Gifte slanger rammer ofte fattige bønder og jordbruksarbeidere med dårlig fottøy og beskyttelse. Illustrasjon: Todd Buck

 

2. Noma - den forferdelige bakteriesykdommen

Det er fremdeles lite forskning og kunnskap rundt årsaken til hvorfor den dødelige sykdommen noma oppstår, men sykdommen starter med en infeksjon i munnen som kalles Cancrum oris. Bakteriene bryter ned tannkjøttet og vevet i munnen og slimhinnene i munnen utvikler munnsår. Den rammer hovedsakelig underernærte barn som lever i ekstrem fattigdom. 

Tannkjøtt og innsiden av kinnet blir betent og utvikler åpne blemmer og sår. Infeksjonen sprer seg til huden hvor kjøttet i munn og kinn dør. De som blir rammet av noma vil derfor risikere å få deformasjon i ansiktet, ved at munn, lepper og kinn spises opp av bakterier og etterlater omfattende arr. 

Andre helseproblemer som kan oppstå er trismus, som betyr at kjeven låser seg slik at pasientene ikke klarer å verken snakke eller tygge og i verste fall få problemer med å puste. Uten behandling i tide vil opptil ni av ti dø, og de som overlever får livslange komplikasjoner. Det er også knyttet mye skam og stigmatisering rundt sykdommen, og noma-pasienter risikerer å bli utstøtt i lokalsamfunnet sitt. 

Hva må skje?

Noma er den mest glemte sykdommen av dem alle. Den har ikke engang kommet med på Verdens helseorganisasjons liste over neglisjerte sykdommer, noe Leger Uten Grenser mener må skje fortest mulig. Det må mer fokus, forskning og midler på plass for å sørge for at færre blir syke og at kunnskapsnivået også for helsearbeidere og utsatte lokalsamfunn blir større. Vi vet at sykdommen tar livet av tusenvis av mennesker hvert år, men mangel på rapportering gjør at det eksakte antallet er ukjent. 

Nomasykdommen er dødelig for de fleste uten behandling, og de som overlever vil få ødelagt ansiktet sitt og ha behov for rekonstruktiv kirurgi. Illustrasjon: Todd Buck

 

3. Kala-azar: En av verdens farligste tropiske sykdommer

 

Kala-azar, også kalt viseral leishmaniasis, er en parasittsykdom som nesten alltid er dødelig uten behandling. Sykdommen er ukjent for mange, men er en av de farligste tropiske sykdommene i verden. Kala-azar smitter via sandfluebitt. Sandfluer er vektor for parasitten leishmania. Sandfluene suger blod fra dyr og mennesker. Om blodet inneholder parasitten leishmania, vil den neste personen som blir bitt også bli smittet og utvikle leishmaniasis. Måneder etter bittet kan sykdommen utvikle seg til å bli mer alvorlig. Da blir den til visceral leishmaniasis, eller kala-azar. Ifølge WHO rammes mellom 50.000 - 90 000 årlig av sykdommen. 

I behandlingen av kala-azar har det på det indiske subkontinent blitt gjort store framskritt de siste tiårene og forekomsten har blitt redusert til under en tiendedel. Dette takket være økt fokus og en nyere og enklere behandling med tabletter og intensiv behandling av de syke. På den måten ser man en nedgang i antall nye personer smittet, og forekomsten reduseres drastisk. 

Hva må skje? 

På det afrikanske kontinentet har man ikke hatt samme positive utvikling som i Asia. Siden parasitten som forekommer der er litt annerledes gjenstår det å se om de nye tablettene har like god effekt. Det er fortsatt mangel på forskning, og i denne regionen har ikke fokuset på å bekjempe sykdommen vært like sterkt, hverken fra nasjonale myndigheter eller internasjonale aktørers side. I flere av disse landene bor mennesker i områder rammet av krig og uroligheter og flere er på flukt, noe som skaper større utfordringer.

Ny rapport: OVERCOMING NEGLECT: Finding ways to manage and control Neglected Tropical Diseases

Parasitten leishmania kan i verste fall utvikle seg til den dødelige sykdommen, kala-azar. Illustrasjonen viser hvordan parasitten også kan føre til hudsykdommen leishmania Cutaneous, en svært plagsom hudsykdom.
Illustrasjon: Todd Buck.
Mer i denne seksjonen  
Pasienthistorier
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Sykdommer
Foto: Todd Buck
Hjem > Nyheter > 3 sykdommer du neppe har hørt om
Nyheter

3 sykdommer du neppe har hørt om

29.01.2021 | Oppdatert 22.03.2021
        

1. Giftige slangebitt tar livet av 275 mennesker hver dag

2,7 millioner mennesker blir bitt av giftige slanger, og 100.000 mennesker dør av slangebitt hvert eneste år ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO). Giftige slanger finnes nesten over hele verden, men de fleste dødsfallene skjer i India, fattige land sør for Sahara, på øya Ny-Guinea og i Latin-Amerika. Selv om det i Australia finnes mange forskjellige giftige slanger, dør bare rundt to mennesker hvert år. Til sammenligning dør det flere enn 1000 mennesker på Ny-Guinea årlig. 

De som blir rammet kan få umiddelbare reaksjoner som kan føre til pustevansker, kvelning, blødninger, nyresvikt og alvorlige hudskader som krever amputasjon. I verste fall kan pasienten dø.  

Barn er ekstra sårbare mot slangebitt fordi de har små kropper, og en mindre giftmengde skal til før bittet blir dødelig. Barn kan er ofte særlig utsatt fordi de kan gå barbeint, leker i busker og kratt og krabber rundt. Og så blir de oftere bitt i ansikt, hals og hode og hender, hvor det er mer blodgjennomstrømming.  

Fattige land rammes hardest på grunn av mangel på tilgang til helsehjelp og effektiv motgift. Ifølge WHO topper slangebitt nå listen over de mest dødelige og neglisjerte tropiske sykdommene i verden, og rundt 400.000 får hvert år funksjonsnedsettelse. 

Lite kunnskap om slangebitt gjør at de som overlever kan bli stigmatisert - i tillegg til et liv med smerter og livslange komplikasjoner.

Hva må skje? 

Slangebitt er den neglisjerte lidelsen som dreper flest mennesker årlig, men det har likevel vært et oversett helseproblem. Derfor har man ikke sett noen forbedring. Vi har lenge etterlyst mer fokus fra flere aktører, ikke minst har legemiddelindustrien et ansvar. Det må bli bedre tilgang på kvalitetssikret motgift mot slangegift og bedre opplæring av helsearbeidere.

Gifte slanger rammer ofte fattige bønder og jordbruksarbeidere med dårlig fottøy og beskyttelse. Illustrasjon: Todd Buck

 

2. Noma - den forferdelige bakteriesykdommen

Det er fremdeles lite forskning og kunnskap rundt årsaken til hvorfor den dødelige sykdommen noma oppstår, men sykdommen starter med en infeksjon i munnen som kalles Cancrum oris. Bakteriene bryter ned tannkjøttet og vevet i munnen og slimhinnene i munnen utvikler munnsår. Den rammer hovedsakelig underernærte barn som lever i ekstrem fattigdom. 

Tannkjøtt og innsiden av kinnet blir betent og utvikler åpne blemmer og sår. Infeksjonen sprer seg til huden hvor kjøttet i munn og kinn dør. De som blir rammet av noma vil derfor risikere å få deformasjon i ansiktet, ved at munn, lepper og kinn spises opp av bakterier og etterlater omfattende arr. 

Andre helseproblemer som kan oppstå er trismus, som betyr at kjeven låser seg slik at pasientene ikke klarer å verken snakke eller tygge og i verste fall få problemer med å puste. Uten behandling i tide vil opptil ni av ti dø, og de som overlever får livslange komplikasjoner. Det er også knyttet mye skam og stigmatisering rundt sykdommen, og noma-pasienter risikerer å bli utstøtt i lokalsamfunnet sitt. 

Hva må skje?

Noma er den mest glemte sykdommen av dem alle. Den har ikke engang kommet med på Verdens helseorganisasjons liste over neglisjerte sykdommer, noe Leger Uten Grenser mener må skje fortest mulig. Det må mer fokus, forskning og midler på plass for å sørge for at færre blir syke og at kunnskapsnivået også for helsearbeidere og utsatte lokalsamfunn blir større. Vi vet at sykdommen tar livet av tusenvis av mennesker hvert år, men mangel på rapportering gjør at det eksakte antallet er ukjent. 

Nomasykdommen er dødelig for de fleste uten behandling, og de som overlever vil få ødelagt ansiktet sitt og ha behov for rekonstruktiv kirurgi. Illustrasjon: Todd Buck

 

3. Kala-azar: En av verdens farligste tropiske sykdommer

 

Kala-azar, også kalt viseral leishmaniasis, er en parasittsykdom som nesten alltid er dødelig uten behandling. Sykdommen er ukjent for mange, men er en av de farligste tropiske sykdommene i verden. Kala-azar smitter via sandfluebitt. Sandfluer er vektor for parasitten leishmania. Sandfluene suger blod fra dyr og mennesker. Om blodet inneholder parasitten leishmania, vil den neste personen som blir bitt også bli smittet og utvikle leishmaniasis. Måneder etter bittet kan sykdommen utvikle seg til å bli mer alvorlig. Da blir den til visceral leishmaniasis, eller kala-azar. Ifølge WHO rammes mellom 50.000 - 90 000 årlig av sykdommen. 

I behandlingen av kala-azar har det på det indiske subkontinent blitt gjort store framskritt de siste tiårene og forekomsten har blitt redusert til under en tiendedel. Dette takket være økt fokus og en nyere og enklere behandling med tabletter og intensiv behandling av de syke. På den måten ser man en nedgang i antall nye personer smittet, og forekomsten reduseres drastisk. 

Hva må skje? 

På det afrikanske kontinentet har man ikke hatt samme positive utvikling som i Asia. Siden parasitten som forekommer der er litt annerledes gjenstår det å se om de nye tablettene har like god effekt. Det er fortsatt mangel på forskning, og i denne regionen har ikke fokuset på å bekjempe sykdommen vært like sterkt, hverken fra nasjonale myndigheter eller internasjonale aktørers side. I flere av disse landene bor mennesker i områder rammet av krig og uroligheter og flere er på flukt, noe som skaper større utfordringer.

Ny rapport: OVERCOMING NEGLECT: Finding ways to manage and control Neglected Tropical Diseases

Parasitten leishmania kan i verste fall utvikle seg til den dødelige sykdommen, kala-azar. Illustrasjonen viser hvordan parasitten også kan føre til hudsykdommen leishmania Cutaneous, en svært plagsom hudsykdom.
Illustrasjon: Todd Buck.
 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen