Hva er noma? 

Det er fremdeles lite forskning og kunnskap rundt årsaken til hvorfor den dødelige sykdommen noma oppstår, men sykdommen starter med en infeksjon i munnen som kalles Cancrum oris.

Bakteriene bryter ned tannkjøttet og vevet i munnen og slimhinnene i munnen utvikler munnsår.

Tannkjøtt og innsiden av kinnet blir betent og utvikler åpne blemmer og sår. Infeksjonen sprer seg til huden hvor kjøttet i munn og kinn dør.

De som blir rammet av noma vil derfor risikere å få deformasjon i ansiktet, ved at munn, lepper og kinn spises opp av bakterier og etterlater omfattende arr. 

Andre helseproblemer som kan oppstå er trismus, som betyr at kjeven låser seg slik at pasientene ikke klarer å verken snakke eller tygge og i verste fall få problemer med å puste. 

Uten behandling i tide vil opptil ni av ti dø, og de som overlever får livslange komplikasjoner. 

Glemt krise 2020: Noma: Glemt, dødelig og stigmatiserende

Artikkelen fortsetter under bildet

På grunn av mangel på kunnskap og myter rundt noma opplever mange å bli stigmatisert og utestengt fra lokalsamfunn. 

Tidligere rammet sykdommen barn over hele verden, men forsvant mer eller mindre i den industrialiserte verden etter år 1900.

Et unntak er at man fant noma hos barn som satt fanget i nazistenes konsentrasjonsleirer i Europa under andre verdenskrig.

I dag rammer noma stort sett barn som lever i ekstrem fattigdom i avsidesliggende områder i enkelte land i Vest-Afrika.

Glemt krise 2020: Noma: Glemt, dødelig og stigmatiserende

Saken fortsetter etter bildet.

Hva gjør vi? 

Leger Uten Grenser har jobbet med noma siden 2015 på et barnesykehus i Sokoto i Nigeria, som er det eneste dedikerte sykehuset i verden som jobber med sykdommen.

I tillegg til behandling og forebygging av sykdommen, sender Leger Uten Grenser flere spesialist-kirurger til sykehuset som jobber med rekonstruktiv kirurgi. 

Sykehuset tilbyr også psykologisk hjelp og støtte til noma-pasienter og deres pårørende for å takle stigmatiseringen og utfordringene som sykdommen forårsaker. 

Vi reiser også ut til risikoområder for å informere lokalsamfunn om sykdommen og om hvor man kan få behandling.

På den måten bidrar vi med å bryte ned noe av stigmaet rundt sykdommen og heller oppfordre de som blir rammet av noma til å oppsøke helsehjelp. 

Vi behandlet 938 noma-pasienter og utførte 170 operasjoner på noma-sykehuset vi jobber på i Nigeria i 2019. 

Interessert i å jobbe i felt? Vi trenger kirurger

Artikkelen fortsetter under bildet

Hvorfor får man noma?

Noma er først og fremst en sykdom som rammer mennesker som lever i ekstrem fattigdom. 

Bakteriesykdommen har en sammenheng med dårlig tann- og munnhygiene, urent vann og dårlige sanitærforhold. I mange tilfeller har pasienten nylig hatt en infeksjonssykdom som meslinger, malaria eller tuberkulose før noma bryter ut.

Noma er også nært knyttet til immunsvikt, noe som ikke ville skjedd om barna fikk god og nok næring. 

Fordi noma er en så ukjent sykdom for mange oppstår det mange myter og feilinformasjon om hva sykdommen er. 

Det gjør at noma-syke blir tatt med til lokale healere istedenfor til sykehus. Lokale healere kan ofte forsøke å behandle noma med blant annet urter, men det er også rapportert om bruk av batterisyre.

Det gjør at noma-rammede får forferdelige lidelser og livslange skader. 

Artikkelen fortsetter under bildet

Hvordan kan noma behandles? 

Noma kan behandles ganske enkelt tidlig i sykdomsforløpet hvis man oppsøker helsehjelp. Det aller viktigste er å sørge for at pasienten har god tann- og munnhygiene, får næringsrik mat, og blir behandlet med antibiotika.

Om man ikke får helsehjelp tidlig nok i sykdomsforløpet, kan infeksjonen gå så langt at pasienter trenger rekonstruktiv kirurgi for å kunne spise, puste eller snakke normalt igjen.

Slike operasjoner er ofte omfattende og krever erfarne og spesialiserte kirurger. Mange av noma-pasientene Leger Uten Grenser har behandlet på sykehuset i Sokoto forteller om en betraktelig forbedring av livskvalitet og aksept etter å ha gjennomgått rekonstruktiv kirurgi.

Interessert i å jobbe i felt? Vi trenger kirurger

Artikkelen fortsetter under bildet

Hvorfor blir noma-pasienter stigmatisert? 

I tillegg til at sykdommen er veldig smertefull og i verste fall dødelig, påvirker sykdommen også noma-pasienter psykisk.

De fysiske defektene i ansiktet gjør at sykdommen er veldig synlig på de som blir rammet.

Den manglende kunnskapen om hva noma er, bidrar til stigma og myter om hvorfor noma oppstår.

Manglende kunnskap gjelder både for lokalbefolkninger og helsepersonell.

Det er derfor viktig at det blir gjort omfattende helseinformasjonsarbeid slik at de som lever i risiko vet hva sykdommen er og er klar over at den kan behandles. 

I enkelte områder og lokalsamfunn er noma forbundet med onde ånder, og det er ikke uvanlig at noma-rammede blir holdt utenfor lokalsamfunnet.

I verste fall kan de som blir rammet ikke få mat og blir etterlatt til seg selv.

Mange noma-syke sliter psykisk i etterkant, både på grunn av arr og defekt, men også for måten de har blitt behandlet på.

Les mer: Slik jobber vi med mentalhelse