Foto: Enri Canaj/Magnum Photos for Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > 5 år med EU-Tyrkia-avtale: En skrekkhistorie
Nyheter

5 år med EU-Tyrkia-avtale: En skrekkhistorie

19.03.2021 | Oppdatert 22.03.2021
        

– EUs medlemsland har én etter én stengt sine dører for ofre for krig, tortur og forfølgelse. EU-landene henger langt bak sine forpliktelser om relokalisering av personer fra Hellas til resten av Europa. EU-lederne må slutte å bruke avtalen som et eksempel på suksess, og heller innrømme at de har sviktet. Det er krigsofrene som betaler prisen, sier feltarbeider og barnepsykolog, Katrin Glatz Brubakk.  

– Europas fokus har ikke vært på å beskytte mennesker på flukt, men på hvor effektivt de kan holdes ute, fortsetter Brubakk.  

Avtalens mål var å sørge for at færre flyktninger kom til Hellas fra Tyrkia, og dette skulle oppnås først og fremst ved å sende folk tilbake til Tyrkia. Europas ledere har fremstilt avtalen som en solskinnshistorie. I realiteten er det en skrekkhistorie.  

Fem år etter er menn, kvinner og barn enten fanget i overfylte leire på de greske øyene, eller i andre utrygge områder utenfor Europa. Færre flyktninger har risikert livet på havet mellom Tyrkia og Hellas, men flere har tatt farligere ruter. Det har blitt vanskeligere å flykte og flere blir dermed tvunget til å ta enda farligere smuglerruter for å nå Europa. Lidelsene har ikke opphørt. På de greske øyene lever mennesker under svært begrensede forhold, noe som fører til sykdom, vold og selvmordsforsøk. Under covid-pandemien har strenge karanteneregler gjort at situasjonen har gått fra vondt til verre.  

Stort behov for psykisk helsehjelp i flyktningleirene 

I slutten av 2020 var fortsatt 15.000 mennesker fanget under umenneskelige forhold på Samos og Lesvos. De forferdelige boforholdene og følelsen av å være fanget på de greske øyene fører til alvorlige mentalhelseproblemer hos pasientene våre. I november hadde 60 prosent av de nye pasientene våre på klinikken på Samos hatt selvmordstanker. Teamene våre anslo at 37 prosent av disse var i risiko for å ta sitt eget liv. 

På Lesvos viser mange av barna tegn på psykiske helseproblemer. De lider av søvnløshet, går i søvne, driver med selvskading og har selvmordstanker. Barnepsykologene våre hadde i  løpet av 2020 notert seg 49 barn med selvmordstanker eller selvmordsforsøk. Leger Uten Grenser er den eneste aktøren som behandler barn for psykiske lidelser på Lesvos. Det antas at om lag 75 prosent av de 2500 barna i leiren har behov for psykologisk hjelp. Vi har bare kapasitet til å behandle 300 i året. Dermed står svært mange uten hjelp. 

– Det er ingenting her som tillater barn å være barn: Ingen skolegang, ingen lekeplass, ingen steder å trekke seg tilbake, ikke nok voksenpersoner som kan trøste eller berolige når barna skvetter av de minste lyder – man blir mer skvetten når man er traumatisert. Vold og overfall skjer relativt ofte. I desember 2020 ble en jente på tre år voldtatt og alvorlig skadet inne i leiren, fortalte Brubakk i et intervju fra Lesvos-leiren i februar.

Pasienter forteller om vold og overgrep langs Balkan-ruten 

Langs Balkan-ruten i Serbia og Ungarn forteller flyktninger og migranter at de blir utsatt for vold på grensene, og mange har svært begrenset tilgang til helsehjelp. I 2019 bodde mer enn 3500 mennesker i uformelle bosetninger og forlatte bygninger rundt byene Velika Kladuša and Bihać. Mange av pasientene våre oppga at de hadde blitt utsatt for vold av politiet eller grensevakter.

Dette krever Leger Uten Grenser 

– Europeiske ledere tror fortsatt at å bygge gjerder og straffe de som prøver å krysse dem bidrar til å skremme vekk andre mennesker på flukt, sier Brubakk.  

– Hver dag behandler vi sår, både fysiske og psykiske, påført av denne avskrekkingspolitikken. Slike tiltak har vist seg å ikke bare være umenneskelige og totalt uakseptable, men også ineffektive, fortsetter Brubakk.    

Leger Uten Grenser besluttet i juni 2016 å ikke ta imot midler fra EU og medlemsstatene i protest mot EU-Tyrkia-avtalen.

Vi krever en slutt på systemet som ble etablert av EU-Tyrkia-avtalen. Det holder mennesker på øyene i Hellas på ubestemt tid og skaper en kronisk og uhåndterbar overbefolkning i leirene. Europeiske land må sette i gang umiddelbar evakuering fra leirene, for eksempel gjennom relokalisering eller på andre trygge måter. Barna og de som trenger tilgang til akutt medisinsk hjelp må prioriteres.  

Vi krever fortsatt at respekten for menneskers rett til å søke asyl skal opprettholdes uansett nasjonalitet, og at mennesker skal bli behandlet på en human måte på grensene uten å frykte for vold og overgrep.  

Leger Uten Grenser i Hellas og Serbia  

Leger Uten Grenser har tilbudt medisinsk og humanitær hjelp til flyktninger, asylsøkere og migranter i Hellas siden 1996. I 2015 begynte vi å gi akutt nødhjelp da tusenvis av mennesker ankom de greske øyene fra Tyrkia med sikte på å krysse Balkan for å nå Nord-Europa.  

I dag jobber vi på de greske øyene Lesvos og Samos, og i Athen. Vi fokuserer på mental helse og behandling av pasienter med kroniske sykdommer.   

I 2020 hadde vi 1617 barn på mentalhelsekonsultasjoner hos oss på Lesvos. Vi behandlet 277 barn for psykiske lidelser dette året, der de fleste diagnosene omhandlet angst, depresjon og selvmordsforsøk.  

På Samos gjennomførte vi 2453 mentalhelsekonsultasjoner i 2020. Rundt halvparten av de 254 pasientene vi behandlet for psykiske lidelser nevnte selvmord eller selvmordstanker på deres første konsultasjon.  

Vi har også jobbet i Serbia siden slutten av 2014. Der har vi tilbudt medisinsk behandling og psykisk helsehjelp, satt opp krisesentre, og utbedret vann- og sanitærforhold ved ankomst- og avgangspunker, så vel som i hovedstaden Beograd.   

Nå driver vi en klinikk i Beograd, hovedstaden i Serbia, hvor vi gir grunnleggende helsehjelp og psykisk helsehjelp. I 2019 utførte vi 12.000 pasientkonsultasjoner og 560 mentalhelsekonsultasjoner på klinikken. 

Les mer om arbeidet vårt i Hellas og Serbia

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.  

Mer i denne seksjonen  
Pasienthistorier
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Sykdommer
Foto: Enri Canaj/Magnum Photos for Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > 5 år med EU-Tyrkia-avtale: En skrekkhistorie
Nyheter

5 år med EU-Tyrkia-avtale: En skrekkhistorie

19.03.2021 | Oppdatert 22.03.2021
        

– EUs medlemsland har én etter én stengt sine dører for ofre for krig, tortur og forfølgelse. EU-landene henger langt bak sine forpliktelser om relokalisering av personer fra Hellas til resten av Europa. EU-lederne må slutte å bruke avtalen som et eksempel på suksess, og heller innrømme at de har sviktet. Det er krigsofrene som betaler prisen, sier feltarbeider og barnepsykolog, Katrin Glatz Brubakk.  

– Europas fokus har ikke vært på å beskytte mennesker på flukt, men på hvor effektivt de kan holdes ute, fortsetter Brubakk.  

Avtalens mål var å sørge for at færre flyktninger kom til Hellas fra Tyrkia, og dette skulle oppnås først og fremst ved å sende folk tilbake til Tyrkia. Europas ledere har fremstilt avtalen som en solskinnshistorie. I realiteten er det en skrekkhistorie.  

Fem år etter er menn, kvinner og barn enten fanget i overfylte leire på de greske øyene, eller i andre utrygge områder utenfor Europa. Færre flyktninger har risikert livet på havet mellom Tyrkia og Hellas, men flere har tatt farligere ruter. Det har blitt vanskeligere å flykte og flere blir dermed tvunget til å ta enda farligere smuglerruter for å nå Europa. Lidelsene har ikke opphørt. På de greske øyene lever mennesker under svært begrensede forhold, noe som fører til sykdom, vold og selvmordsforsøk. Under covid-pandemien har strenge karanteneregler gjort at situasjonen har gått fra vondt til verre.  

Stort behov for psykisk helsehjelp i flyktningleirene 

I slutten av 2020 var fortsatt 15.000 mennesker fanget under umenneskelige forhold på Samos og Lesvos. De forferdelige boforholdene og følelsen av å være fanget på de greske øyene fører til alvorlige mentalhelseproblemer hos pasientene våre. I november hadde 60 prosent av de nye pasientene våre på klinikken på Samos hatt selvmordstanker. Teamene våre anslo at 37 prosent av disse var i risiko for å ta sitt eget liv. 

På Lesvos viser mange av barna tegn på psykiske helseproblemer. De lider av søvnløshet, går i søvne, driver med selvskading og har selvmordstanker. Barnepsykologene våre hadde i  løpet av 2020 notert seg 49 barn med selvmordstanker eller selvmordsforsøk. Leger Uten Grenser er den eneste aktøren som behandler barn for psykiske lidelser på Lesvos. Det antas at om lag 75 prosent av de 2500 barna i leiren har behov for psykologisk hjelp. Vi har bare kapasitet til å behandle 300 i året. Dermed står svært mange uten hjelp. 

– Det er ingenting her som tillater barn å være barn: Ingen skolegang, ingen lekeplass, ingen steder å trekke seg tilbake, ikke nok voksenpersoner som kan trøste eller berolige når barna skvetter av de minste lyder – man blir mer skvetten når man er traumatisert. Vold og overfall skjer relativt ofte. I desember 2020 ble en jente på tre år voldtatt og alvorlig skadet inne i leiren, fortalte Brubakk i et intervju fra Lesvos-leiren i februar.

Pasienter forteller om vold og overgrep langs Balkan-ruten 

Langs Balkan-ruten i Serbia og Ungarn forteller flyktninger og migranter at de blir utsatt for vold på grensene, og mange har svært begrenset tilgang til helsehjelp. I 2019 bodde mer enn 3500 mennesker i uformelle bosetninger og forlatte bygninger rundt byene Velika Kladuša and Bihać. Mange av pasientene våre oppga at de hadde blitt utsatt for vold av politiet eller grensevakter.

Dette krever Leger Uten Grenser 

– Europeiske ledere tror fortsatt at å bygge gjerder og straffe de som prøver å krysse dem bidrar til å skremme vekk andre mennesker på flukt, sier Brubakk.  

– Hver dag behandler vi sår, både fysiske og psykiske, påført av denne avskrekkingspolitikken. Slike tiltak har vist seg å ikke bare være umenneskelige og totalt uakseptable, men også ineffektive, fortsetter Brubakk.    

Leger Uten Grenser besluttet i juni 2016 å ikke ta imot midler fra EU og medlemsstatene i protest mot EU-Tyrkia-avtalen.

Vi krever en slutt på systemet som ble etablert av EU-Tyrkia-avtalen. Det holder mennesker på øyene i Hellas på ubestemt tid og skaper en kronisk og uhåndterbar overbefolkning i leirene. Europeiske land må sette i gang umiddelbar evakuering fra leirene, for eksempel gjennom relokalisering eller på andre trygge måter. Barna og de som trenger tilgang til akutt medisinsk hjelp må prioriteres.  

Vi krever fortsatt at respekten for menneskers rett til å søke asyl skal opprettholdes uansett nasjonalitet, og at mennesker skal bli behandlet på en human måte på grensene uten å frykte for vold og overgrep.  

Leger Uten Grenser i Hellas og Serbia  

Leger Uten Grenser har tilbudt medisinsk og humanitær hjelp til flyktninger, asylsøkere og migranter i Hellas siden 1996. I 2015 begynte vi å gi akutt nødhjelp da tusenvis av mennesker ankom de greske øyene fra Tyrkia med sikte på å krysse Balkan for å nå Nord-Europa.  

I dag jobber vi på de greske øyene Lesvos og Samos, og i Athen. Vi fokuserer på mental helse og behandling av pasienter med kroniske sykdommer.   

I 2020 hadde vi 1617 barn på mentalhelsekonsultasjoner hos oss på Lesvos. Vi behandlet 277 barn for psykiske lidelser dette året, der de fleste diagnosene omhandlet angst, depresjon og selvmordsforsøk.  

På Samos gjennomførte vi 2453 mentalhelsekonsultasjoner i 2020. Rundt halvparten av de 254 pasientene vi behandlet for psykiske lidelser nevnte selvmord eller selvmordstanker på deres første konsultasjon.  

Vi har også jobbet i Serbia siden slutten av 2014. Der har vi tilbudt medisinsk behandling og psykisk helsehjelp, satt opp krisesentre, og utbedret vann- og sanitærforhold ved ankomst- og avgangspunker, så vel som i hovedstaden Beograd.   

Nå driver vi en klinikk i Beograd, hovedstaden i Serbia, hvor vi gir grunnleggende helsehjelp og psykisk helsehjelp. I 2019 utførte vi 12.000 pasientkonsultasjoner og 560 mentalhelsekonsultasjoner på klinikken. 

Les mer om arbeidet vårt i Hellas og Serbia

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.  

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen