– Vi har det siste halve året gitt akutt medisinsk hjelp, jobbet med barnehelse og gitt helsehjelp til ofre for seksualisert vold, i tillegg til å operere pasienter med alvorlige skader som krever kirurgi, sier lege Hilde Vocten som er medisinsk koordinator for Leger Uten Grenser i DR Kongo.

I august 2016 brøt det ut voldsomme kamper i Kasai-provinsen og flere enn 5000 mennesker har blitt drept. På det verste var så mange som 1,4 millioner internt fordrevne. Nå har hundretusener returnert hjem, men fremdeles er tilgang på helsehjelp begrenset for mange på grunn av vold.  

Artikkelen fortsetter under bildet

– De humanitære behovene er veldig store i Kasai. Vi behandler ikke bare pasienter på sykehus og klinikker, men vi oppsøker også lokalsamfunn i avsidesliggende områder med mobile klinikker. Vi ser at det ofte akkurat i disse områdene menneskene har blitt mest rammet av konflikten, sier Vocten. 

Leger Uten Grenser startet nødhjelpsprosjekter i Kasai i mai 2017, og har gitt helsehjelp fem steder i provinsen. På grunn av sporadiske voldsbølger og vold som fører folk på flukt har de humanitære behovene endret seg, og tilgang på akutt helsehjelp er begrenset. Det har ført til at Leger Uten Grenser valgte å stenge ned ernæringsprogrammene våre i Tshikula, og fokuserer nå på mor-barnehelse og akutt helsehjelp. 

Leger Uten Grenser startet prosjekter i DR Kongo for første gang i 1977. Hovedsakelig har dette dreid seg om å gi helsehjelp til ofre for krig og konflikt, internt fordrevne og rykke ut under sykdomsepidemier. Det innebærer blant annet å behandle og vaksinere mot meslinger, kolera og gulfeber.

De siste årene har Leger Uten Grenser også vært en av hovedaktørene i responsen til ebolautbrudd som har rammet landet, det siste i Mangina i Nord-Kivu. 

Les mer: Blodig konflikt i Øst-Kongo: enorme humanitære behov