Det største ebolautbruddet i DR Kongo er endelig erklært over
Foto: Leger Uten GrenserVi feirer at det to år lange ebolautbruddet i Øst-Kongo erklæres over av Verdens helseorganisasjon (WHO). Likevel kan vi ikke kalle responsen en suksess. Det er avgjørende at vi tar lærdom av feilene som har blitt begått.
– Leger Uten Grenser er lettet over at Verdens helseorganisasjon erklærte det tiende ebola-utbruddet i landet over den 25. juni, sier Elin Hoffmann Dahl, lege for Leger Uten Grenser med felterfaring fra Den demokratiske republikken Kongo.
Torsdag feiret helsearbeidere over hele Øst-Kongo.
Les mer: Lindis Hurum –WHO må endre kurs for å lykkes i kampen mot koronaviruset
Nest største ebolautbruddet i historien
Ebolautbruddet er det største i DR Kongo noensinne. Det er også historiens nest største etter katastrofen i Vest-Afrika i 2014-2016, hvor viruset tok livet av over 11.300 mennesker. Under dette utbruddet hadde man verken vaksine, eller medisiner.
Siden utbruddet ble erklært i Mangina i Nord-Kivu 1. august 2018 har minst 3470 personer blitt smittet og 2287 har mistet livet.
Under denne ebolaresponsen var nye behandlingsmetoder og vaksiner tilgjengelig. Likevel lå dødsraten på 60-70 prosent gjennom hele perioden. Det er høyere enn under det store ebolautbruddet i Vest-Afrika.
Utbruddet i Øst-Kongo så ut til å nærme seg slutten tidligere i år, men i april 2020 dukket nye tilfeller opp. 25. juni var det imidlertid 42 dager siden den siste ebolapasienten ble utskrevet fra behandlingssenteret i Beni den 14. mai.
Ebolautbruddet i DR Kongo 2018-2020
Andre kriser står i kø
Samtidig oppfordrer vi nå alle aktører i området til å være årvåkne: Et nytt utbrudd i området kan fort skje, og det pågår fortsatt et ebola-utbrudd i Équateur-provinsen nordvest i landet.
– Landet står dessuten overfor andre store kriser, inkludert covid-19, verdens største meslingepidemi, kolera og malaria. Ebola-utbruddet har i tillegg svekket et allerede svakt helsevesen ytterligere. Langvarig konflikt er en annen sentral utfordring i det nordøstlige Kongo, som fører til store humanitære behov, sier Hoffmann Dahl.
Leger Uten Grensers ebolarespons
Leger Uten Grenser har vært aktiv i ebolaresponsen i Kongo siden utbruddet startet. Teamene våre har jobbet for å gi medisinsk behandling for bekreftede og mistenkte ebolatilfeller, og støttet helsestasjoner og sykehus i regionen for å forbedre tilgangen til helsehjelp.
Vi har også jobbet med smitteforebygging og kontrolltiltak for å begrense spredningen av viruset, og vi har vaksinert frontlinjearbeidere i ebola-responsen.
Korona-innsatsen: Dette gjør vi i Afrika
– Ingen suksess
Samtidig har det tatt altfor lang tid å stanse utbruddet. At det først erklæres over i juni, to måneder etter den forventede sluttdatoen, vitner om at responsen har feilet på flere måter.
– Vi kan ikke si at responsen har vært en suksess. Den kan faktisk ikke kalles noe annet enn en systematisk og katastrofal svikt som førte til at tusenvis har mistet livet, sa Karline Kleijer, programsjef for nødhjelprespons i Leger Uten Grenser, i april i år.
Aktørene som har bidratt i ebolaresponsen i DR Kongo, inkludert Leger Uten Grenser, WHO, lokale myndigheter, FN-ledelsen, giverland og internasjonale frivillige organisasjoner, hadde i starten en for snever, «ebolasentrisk», tilnærming til arbeidet. Fokuset på å stanse ebola gikk på bekostning av arbeidet med andre livsfarlige sykdommer.
– Vi vet at den ebolasentriske tilnærmingen, sammen med aggressive tilnærminger som svekket folks tillit til responsen, var avgjørende for at ebolaresponsen feilet. Det var for mye fokus på å stanse viruset, i stedet for å gi omsorg og støtte til de berørte. Og uten tillit fra samfunnet, har vi sviktet folket i DR Kongo.
Aktiv konfliktsone
En annen årsak til mistilliten er tilstedeværelsen av sikkerhetsstyrker rundt ebolaresponsen.
Dessuten pågikk utbruddet i en aktiv konfliktsone, noe som har gjort det vanskeligere å respondere effektivt. Noen av Leger Uten Grensers ebolaklinikker ble utsatt for angrep, noe som førte til at vi midlertidig måtte stenge ned klinikkene.
Må lære av feilene
Etter hvert som utbruddet utviklet seg, utvidet Leger Uten Grenser responsen i området.
Vi begynte å gi grunnleggende helsehjelp på lokale helsesentre og sykehus i hele regionen. Vi støttet også massevaksinasjonskampanjer for å bekjempe meslingepidemien, som fortsatt herjer i landet.
Endringene bidro til å gi flere helsehjelp og mer tillit i befolkningen.
Det er nå avgjørende at de involverte aktørene lærer av feilene som har blitt begått. Det innebærer å lytte til befolkningens behov og samarbeide tett med lokalsamfunnet.
Les mer om arbeidet vårt i DR Kongo
Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.
