– På sykehuset har vi mange kvinnelige pasienter. Når de blir syke eller skal føde, er de nødt til å ha et sted å være. Hvis Taliban nekter kvinner å arbeide, vil de ikke ha noen til å ta vare på dem, forteller *Farzaneh. Hun er én av våre mange lokalt kvinnelige ansatte i Afghanistan. 

I desember 2022 kom beskjeden om at kvinnelige ansatte i ikke statlige-organisasjoner ikke skulle få lov til å jobbe i Afghanistan. Selv om dette ikke nå rammer Leger Uten Grenser, fordømmer vi avgjørelsen på det sterkeste. Mange av våre kvinnelige ansatte i landet er svært bekymret og frustrert. Mange frykter for hva som vil skje fremover. Selv om helsearbeidere er unntatt avgjørelsen, er det ingen garanti for at de kan jobbe uhindret i fremtiden. Dette er deres refleksjoner: 

Forbudet rammer ikke bare kvinner, men hele landet

– Kvinnehelse påvirker også familiehelse: Hvis det ikke er tilgang til svangerskapsomsorg både før og etter fødsel, vil dette også sette barnets liv i fare. Forbudet vil ikke bare gå utover kvinner. Det vil gå utover hele landet, forteller en annen av våre lokale ansatte i Afghanistan.

– Hvis forbudet i fremtiden også vil gjelde helsearbeidere, vil ting bli veldig vanskelig for kvinnelige pasienter. Mange familier aksepterer ikke at kvinner blir behandlet av menn. Alt dette kan skade afghanske kvinner på mange måter, og vi kan se en økning i mødredødelighet og spedbarndødelighet, sier hun.

– Hvis jeg blir arbeidsløs, kan ingen forsørge familien min

I tillegg til at forbudet forverrer det allerede eksisterende problemet med tilgang til humanitær hjelp, kan det også gå hardt utover den allerede utfordrende sosiale og økonomiske situasjonen i landet. Det er høy arbeidsledighet og sanksjoner fra utenlandske myndigheter. Særlig fra USA, som fremdeles kontrollerer mange av fondene i den Afghanske sentralbanken.

– Jeg forsørger syv familiemedlemmer. Hvis jeg blir arbeidsløs, vil ingen kunne forsørge familien min, forteller *Benesh, en annen lokalansatt i Leger Uten Grenser.

– Mange kvinner forsørger familien fordi mennene ikke kan jobbe, har flyktet fra landet eller har dødd. Hver dag tenker jeg mye på hva jeg skulle gjort, om jeg ikke fikk lov til å jobbe lengre, sier hun.

– Vi frykter at hver dag på jobb, blir vår siste

I Afghanistan er det kvinner og barn som er blant de mest sårbare gruppene i landet, noe som øker bekymringene blant våre kvinnelige ansatte og mange afghanske kvinner.

– Det nylige forbudet har allerede skapt psykologiske problemer for mange kvinner og familiene deres. Vi frykter at hver dag vi drar på jobb, vil være vår siste. Det å komme seg til kontoret virker mer og mer vanskelig. Allerede nå ser jeg at de som står i check pointene forsøker å finne enhver unnskyldning for å nekte kvinner å bevege seg fritt, forteller hun.

– For eksempel ble søsteren min nylig syk og hun skulle dra på sykehuset for å få en helsesjekk. De nektet henne å passere, fordi hun ikke hadde følge av en mahram (mannlig følge). Hun sto der i femti minutter i kulden. Så kom broren min, og hun kunne endelig passere. Det er vanskelig å vite at vi er mindre verdt, avslutter Benesh.  

Ikke glem kvinnene i Afghanistan

– Til dere som leser dette, ikke glem kvinnene i Afghanistan. Det finnes ikke et samfunn som kan gjøre det bra uten både menn og kvinner. Vi må involvere oss alle sammen, så ting blir bedre, avslutter kollegaen vår, *Soroya.

*alle navnene er endret for å beskytte identiteten til kvinnene som har uttalt seg.

Les mer: Dette gjør vi i Aghanistan

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.