Det Afghanske helsevesenet har lenge vært hardt presset, noe som har ført til at det ikke har vært i stand til å svare på de ulike helsebehovene i befolkningen. Som følge av den politiske utviklingen i landet de siste månedene, har store deler av den internasjonale bistanden til landet blitt stanset. Dette forverrer nå helsesituasjonen i landet ytterligere. 

Under svarer Mamman Mustapha, tidligere prosjektkoordinator i regionen, på spørsmål om helsesituasjonen i Herat de siste månedene. 

Hvordan har helsesituasjonen i Herat vært de siste månedene, etter at Taliban tok over makten? 

Helsevesenet står i fare for å kollapse i hele landet. Behovene er enorme, noe som også er tilfellet i Herat. Det var begrenset tilgang til helsehjelp i Afghanistan lenge før Taliban tok over makten, og nå har situasjonen forverret seg ytterligere. Det er en konsekvens av at store deler av den internasjonale bistanden har blitt stoppet. Det inkluderer også Verdensbankens finansiering av WHOs prosjekter for grunnleggende helsehjelp i Herat-provinsen. Mange helsefasiliteter i området har blitt stengt, mens andre kun nå tilbyr et minimum av helsetjenester fordi de har svært begrensede ressurser. 

Vi vet ikke hva som kommer til å skje med disse fasilitetene. Folk er arbeidsløse og fattige, de har ikke råd til privat behandling, og noen av de humanitære organisasjonene som tidligere jobbet i området har enda ikke gjenopptatt sine aktiviteter fullt ut.  

Leger Uten Grenser driver et ernæringssenter ved Herat Regionale Sykehus. Flere av de som var ansatt i nøkkelposisjoner på sykehuset forlot landet like før Taliban tok kontroll over byen. Det har ført til mangelfull styring av sykehuset og en rekke administrative utfordringer. Ved andre avdelinger på sykehuset, som ikke støttes av Leger Uten Grenser, er det mange ansatte som ikke har fått utbetalt lønn på fem måneder. Det er ikke nok medisinsk utstyr og heller ikke mulig å betale for vedlikehold. Samtidig er avdelingene fylt opp med pasienter. Med andre ord: Mens behovene er skyhøye, svikter systemet.  

Mange, deriblant FN, har beskrevet underernæring som en av de store krisene i landet akkurat nå. Hva har blitt observert av våre ansatte ved ernæringssenteret?   

Vi erfarer det samme – at underernæring er et stort problem. Jeg vil definere det som en overhengende krise som hadde begynt å utvikle seg en stund før de siste månedenes hendelser. Mellom mai og september i år, økte antallet pasienter som tar del i ernæringsprogrammet vårt med nesten 40 prosent sammenlignet med samme periode i 2020. Underernæringstoppen i år oversteg de normale nivåene både når det kommer til intensitet og varighet. Vi forventet en nedgang i september, men isteden observerte vi en ytterligere økning i antall pasienter.  

I det siste har situasjonen blitt enda verre. Avdelingen vår har vært ekstremt travel, med over 60 nye innleggelser hver uke. I tillegg har tallet på innlagte pasienter vært dobbelt så høyt som vår maksimale kapasitet. Derfor bestemte vi oss for å øke sengekapasiteten. Mange av pasientene våre og familiene reiser mer enn 15 kilometer for å få helsehjelp. Andre må reise enda lenger for å få hjelp, for eksempel pasienter som kommer fra Badghis, Ghor og Farah-provinsene. Det er godt over hundre kilometer unna. 

Det er sannsynligvis flere årsaker til at vi nå ser en økning i underæring i området. Situasjonen henger sammen med manglende helsetilbud i området, den økonomiske nedgangen (med opptil 30 prosent inflasjonsnivå på matvarer), mangel på likviditet og stenging av banker, og en tørke som er forventet å fortsette gjennom 2021. 

De nylige angrepene i Kunduz og Kandahar var en sjokkerende påminnelse om vedvarende usikkerhet. Er vi bekymret for sikkerheten til teamene våre i området? 

Først og fremst prøver vi å tydeliggjøre at vi er der for å gi helsehjelp og ikke for ta en side i konflikter. Våre viktigste bidrag er vår upartiskhet og kvaliteten på helsehjelpen vi tilbyr. I tillegg til at vi alltid jobber med respekt for den lokale kulturen. 

Når det er sagt, var angrepene i Kunduz og Kandahar virkelig sjokkerende. Den islamske staten i Khorasan-provinsen (ISK) påtok seg ansvaret for angrepene. De er kjent for målrettede angrep mot grupper som sjia og hazaraer (store  befolkningsgrupper som begge bor i Herat), og angrep mot andre sivile i landet. Trusselen kan ha økt som følge av den siste tidens ustabilitet. Vi gjør vårt beste for å holde oversikt over situasjonen og minimere risikoen for å bli angrepet. Samtidig vet vi at det ikke er mulig å eliminere risikoen fullstendig. Det er en risiko som nå rammer alle i Afghanistan, også befolkningen i Herat. 

Les mer: Vi fortsetter å gi helsehjelp i Afghanistan

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.