Dette inkluderer 12 kvinner, 299 menn og 99 barn. 91 av barna har ikke ledsagere. Det er 22 nasjonaliteter om bord på båten, men de aller fleste kommer fra Syria, Etiopia, Bangladesh, Eritrea og Sudan.

– Det er 410 drømmer om bord. De drømmer om å få komme til et sted hvor de er trygge, hvor de ikke lenger trenger å være redde for å oppleve overgrep eller bli torturert. Det er 410 mennesker som ønsker å bidra og komme til et sted der de endelig kan leve livet igjen, forteller, Katrin Brubakk, som jobber som psykolog på Geo Barents.

Les mer: Leger Uten Grenser skal tilbake for å redde liv på verdens dødeligste sjørute

Flyktningene har opplevd svært alvorlige overgrep

Leger Uten Grenser har siden 2015 vært vitne til den forferdelige humanitære krisen som finner sted på Det sentrale Middelhavet, som så langt i år har kostet 677 liv.

Les mer: Ofte stile spørsmål om vårt arbeid på Middelhavet

Tusenvis av mennesker har druknet eller blitt tvunget tilbake til forferdelige forhold i Libya. Så langt i 2021 har mer enn 12.000 flyktninger og migranter blitt tvunget tilbake til Libya av den EU-støttede libyske kystvakten. Dette tallet er svært bekymringsfullt da det er høyere enn det totale antallet mennesker som ble tvunget tilbake til Libya i løpet av hele fjoråret.

 – Folk forteller oss at de har levd under helt ekstremt dårlige forhold i Libya. Jeg har selv snakket med en 17 år gammel gutt som har vært utsatt for grov tortur. Han forteller at han ble solgt fra smugler til smugler fire forskjellige ganger. Han fortalte også at han hadde blitt tvunget til slavearbeid og blitt utsatt for seksuelle overgrep. Det er helt grusomt det som skjer i Libya og det er ingen tvil om at dette er et sted folk ikke kan være, fortsetter Brubakk.

I løpet av de siste dagene har vi behandlet 40 personer med medisinske behov på båten. Dette inkluderer blant annet behandling av brannskader, dehydrering, hypotermi og infisert skabb. Alle de overlevende viser tegn på ekstrem utmattelse.

Pasienthistorie: – To av vennene mine døde

En ung mann som er én av de 410 flyktningene om bord på båten fortalte oss om det han opplevde da han tidligere hadde forsøkt å flykte over Det Sentrale Middelhavet:

– Mitt tredje forsøk på å krysse Middelhavet var i august 2020. Da reiste vi fra Zawaiya i Libya. Halv to på natten dro vi til stranden og tok av sted med en trebåt. Vi var rundt 50 mennesker i båten. Vi var på sjøen i én og en halv dag. Deretter ble vi plukket opp av den libyske kystvakten. De returnerte oss til Al Khoms.

– I likhet med de to forrige gangene jeg ble returnert, slo og banket kystvaktene oss. Da vi ankom havnen i Al Khoms forsøkte jeg og vennene mine å flykte. Politiet begynte å skyte etter oss og to av vennene mine døde. Tre andre ble skadet. De var vennene mine, men jeg var nødt til å fortsette å løpe. Hvis de hadde fått tak i meg, hadde de drept meg også, fortalte en ung mann fra Darfur i Sudan.

En redning er ikke over før menneskene har kommet trygt i land

Ifølge Havretten er ikke en redning fullført før menneskene har gått i land i en trygg havn.

– Vi har nå etter en uke på havet endelig fått en trygg havn i Italia. Det er godt å kunne sette flyktningene i land der, men de har fortsatt store helsebehov, både fysisk og psykisk, forteller Brubakk.

I dag og i morgen vil de 410 overlevende gå trygt i havn i Augusta i Italia. Selv om Leger Uten Grenser er lettet over at disse menneskene nå får komme seg trygt til land, var vi i denne perioden også vitne til hvordan byråkratiske prosesser forhindrer og forsinker prosesser for menneskene på flukt.

Leger Uten Grenser ba om trygg havn 13 ganger før Geo Barents ble tildelt en trygg havn i Augusta i Italia.

– Dette kan ikke fortsette

Den siste uken har Leger Uten Grenser nok en gang vært vitne til den forferdelige situasjonen på Det Sentrale Middelhavet. Det er et kritisk behov for mer søk- og redningsarbeid, og europeiske stater er nødt til å få på plass proaktiv søk- og redningsmekanismer snarest.

– Det er en skandale at mennesker mister livet på flukt, fordi det ikke finnes nok søk- og redningsarbeid. Vi krever at europeiske myndigheter nå kommer på banen. Dette kan bare ikke pågå lenger, sier Brubakk.

De siste dagene har igjen vist at den libyske kystvakten fungerer som Europas grensevakt som tvangsreturnerer mennesker til en uendelig syklus av vilkårlige arrestasjoner, overgrep og utnyttelse i Libya. Libya kan ikke anses som et trygt land. Derfor er det heller ikke mulig å anse Libya som en trygg havn, og derfor kan ikke disse menneskene tvangsreturneres dit uten at det er i strid med internasjonal og humanitær lov. 

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.