Foto: Junaid Khan/Leger Uten Grenser
Hjem > Nordøstlige Nigeria: – Alt jeg eier er klærne jeg går i
Nyheter

Nordøstlige Nigeria: – Alt jeg eier er klærne jeg går i

03.01.2019

For de nesten to millioner menneskene som har blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine i det nordøstlige Nigeria de siste ni årene, er krisen i regionen langt ifra over.

Maryam Sofo er en 80 år gammel enke som nå bor i en leir for internt fordrevne i Bama. For to år siden forlot familien hennes deres hjemby Banki etter at flere angrep hadde gjort livet der for farlig. Maryam var for syk til å dra og familien måtte la henne være igjen alene.

Etter at familien dro levde hun alene og klarte seg på matrasjonene hun fikk av de humanitære organisasjonene i området. Hun var for svak til å hente ved og lage mat selv.

Maryam reiste til Bama for å være sammen med familien sin. Foto: Natacha Buhler/Leger Uten Grenser

 

I november 2018 følte hun seg sterk nok til å begi seg ut på den 60 kilometer lange reisen til Bama for å være sammen med familien sin igjen. Da hun ankom Bama forsto hun at livet her ikke ville bli så enkelt som hun håpet på.

– Livet her er bekymringsfullt, forteller Maryam. Jeg kom til leiren for 20 dager siden, like etter den månedlige distribusjonen av mat og utstyr, og jeg har ikke fått noe siden jeg kom hit. Jeg har ingenting, ikke noe teppe, ikke noen dunker til å samle vann, heller ikke en matte å sove på. Alt jeg eier er klærne jeg går i.

Begrenset bevegelsesfrihet

I årevis har mennesker blitt boende i disse leirene, å dra hjem er urealistisk så lenge konflikten fortsetter. Framtidsutsiktene er svært begrenset og mange er totalt avhengig av humanitær hjelp for å overleve.

– De har begrenset bevegelsesfrihet utenfor leirene, noe som gjør det vanskelig for dem å forsørge seg selv, forklarer Luis Eguiluz, landansvarlig i Nigeria for Leger Uten Grenser.

Les mer: Flere tusen har flyktet fra Rann i det nordøstlige Nigeria etter et voldelig angrep den 14. januar.

Humanitærhjelpen alene strekker ikke til

På tross av menneskenes avhengighet av hjelp i leirene er det ofte ikke nok til alle.

– Humanitærhjelpen alene er ikke tilstrekkelig og dekker ikke alle deres elementære behov som vann, mat, husly og beskyttelse, sier Eguiluz. I Gwoza har vi sett at matrasjonene har blitt redusert, i Pulka finnes det ikke nok vann og 4.000 mennesker lever i en transittleir og venter på å bli flyttet videre til andre leire.

– Situasjonen i Bama er den samme, her må de nylig ankomne ofte sove under åpen himmel eller i store telt sammen med titalls andre i flere uker, fortsetter Eguiluz om leiren Maryam nå befinner seg i.

Flere områder utilgjengelige for humanitære organisasjoner

På grunn av den svært ustabile situasjonen i nordøstlige Nigeria er det utfordrende å drive nødhjelpsarbeid. Store områder er utilgjengelige for humanitære organisasjoner. Det er pågående militæroperasjoner i Borno og det forekommer regelmessige angrep både på veiene og i byene i regionen.

Som et resultat av dette må humanitære organisasjoner ofte bruke fly for å få transportert personell og forsyninger til områdene utenfor delstatshovedstaten, Maiduguri. Men selv ikke i de områdene hvor sikkerhetsrisikoen er lavere er det nok forsyninger til å få dekt alle behovene.

Leger Uten Grenser sykepleier Maina Maaji jobber i leiren i Bama. Foto: Natacha Buhler/Leger Uten Grenser

Dårlige levekår i leirene har resultert i flere medisinske kriser, inkludert et nylig kolerautbrudd.

– Vi måtte forsterke våre aktiviteter i Maiduguri og flere andre landsbyer i Borno og Yobe distriktene etter at helsemyndighetene i landet erklærte kolerautbrudd i september 2018, forteller lege og medisinsk koordinator for Leger Uten Grenser i Nigeria, Louis Vala.

– Kun i 2018 behandlet vi flere enn 8.000 kolerapasienter og vaksinerte over 300.000 mennesker mot kolera.

Krisen er langt ifra over

Tidlig i januar 2019 startet Leger Uten Grenser opp prosjekter i Maiduguri for å bistå nylig fordrevne mennesker med medisinsk hjelp, pledd, såpe, og installering av toaletter. Flere enn 8.000 mennesker flyktet til Maiduguri på bare noen få uker.

– Krisens intensitet og de humanitære konsekvensene har ikke minsket, forklarer Eguiluz, og mange av de som trenger hjelp får det ikke.

Les mer om vårt arbeid i Nigeria.

Samtidig estimerer OCHA, FN sin humanitære samordningsenhet, at rundt 800.000 mennesker lever i områder hvor humanitærorganisasjoner ikke har tilgang. Det er vanskelig å finne pålitelig informasjon om disse menneskene, men informasjonen som finnes forteller at disse menneskene ofte lever under ekstremt vanskelig forhold.

En epidemiologisk undersøkelse gjort av Leger Uten Grenser i september 2018 viste at 8,2 prosent av barna som ankom Bama siden mai 2018 led av alvorlig akutt underernæring og 20,4 prosent led av akutt underernæring. Disse urovekkende tallene reflekterer den desperate situasjonen disse menneskene befinner seg i og de akutte behovene som humanitære organisasjoner ikke klarer å dekke.

– Krisen i nordlige Nigeria er langt ifra over, og nå er ikke tiden for å skalere ned humanitærhjelpen til Borno. Folk er svært avhengige av hjelp utenfra for å overleve. Befolkningen lider daglig som følge av konflikten og vi er nødt til å sørge for at de i det minste har tilgang til primære helsetjenester, særlig de i områdene rundt Maiduguri, avslutter Eguiluz.

Leger Uten Grenser har siden 2014 sørget for livsviktig medisinsk hjelp i Borno og Yobe distriktene i det nordlige Nigeria. Leger Uten Grenser driver klinikker i Maiduguri, Damaturu, Bama, Ngala, Rann, Puka og Gwoza, i tillegg til at kriseteam rykker ut på epidemiutbrudd og andre humanitære kriser. Mellom januar og oktober 2018 ga Leger Uten Grenser polikliniske konsultasjoner til flere enn 98,000 pasienter, henviste nesten 32,000 pasienter til sykehus, behandlet 6,000 alvorlig underernærte barn og la inn 6,300 alvorlig underernærte barn på sykehus for videre behandling i nordlige Nigeria alene.

 

Mer i denne seksjonen  
Pasienthistorier
Feltblogg
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Krig og konflikt
Sykdommer
Foto: Junaid Khan/Leger Uten Grenser
Hjem > Nordøstlige Nigeria: – Alt jeg eier er klærne jeg går i
Nyheter

Nordøstlige Nigeria: – Alt jeg eier er klærne jeg går i

03.01.2019

For de nesten to millioner menneskene som har blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine i det nordøstlige Nigeria de siste ni årene, er krisen i regionen langt ifra over.

Maryam Sofo er en 80 år gammel enke som nå bor i en leir for internt fordrevne i Bama. For to år siden forlot familien hennes deres hjemby Banki etter at flere angrep hadde gjort livet der for farlig. Maryam var for syk til å dra og familien måtte la henne være igjen alene.

Etter at familien dro levde hun alene og klarte seg på matrasjonene hun fikk av de humanitære organisasjonene i området. Hun var for svak til å hente ved og lage mat selv.

Maryam reiste til Bama for å være sammen med familien sin. Foto: Natacha Buhler/Leger Uten Grenser

 

I november 2018 følte hun seg sterk nok til å begi seg ut på den 60 kilometer lange reisen til Bama for å være sammen med familien sin igjen. Da hun ankom Bama forsto hun at livet her ikke ville bli så enkelt som hun håpet på.

– Livet her er bekymringsfullt, forteller Maryam. Jeg kom til leiren for 20 dager siden, like etter den månedlige distribusjonen av mat og utstyr, og jeg har ikke fått noe siden jeg kom hit. Jeg har ingenting, ikke noe teppe, ikke noen dunker til å samle vann, heller ikke en matte å sove på. Alt jeg eier er klærne jeg går i.

Begrenset bevegelsesfrihet

I årevis har mennesker blitt boende i disse leirene, å dra hjem er urealistisk så lenge konflikten fortsetter. Framtidsutsiktene er svært begrenset og mange er totalt avhengig av humanitær hjelp for å overleve.

– De har begrenset bevegelsesfrihet utenfor leirene, noe som gjør det vanskelig for dem å forsørge seg selv, forklarer Luis Eguiluz, landansvarlig i Nigeria for Leger Uten Grenser.

Les mer: Flere tusen har flyktet fra Rann i det nordøstlige Nigeria etter et voldelig angrep den 14. januar.

Humanitærhjelpen alene strekker ikke til

På tross av menneskenes avhengighet av hjelp i leirene er det ofte ikke nok til alle.

– Humanitærhjelpen alene er ikke tilstrekkelig og dekker ikke alle deres elementære behov som vann, mat, husly og beskyttelse, sier Eguiluz. I Gwoza har vi sett at matrasjonene har blitt redusert, i Pulka finnes det ikke nok vann og 4.000 mennesker lever i en transittleir og venter på å bli flyttet videre til andre leire.

– Situasjonen i Bama er den samme, her må de nylig ankomne ofte sove under åpen himmel eller i store telt sammen med titalls andre i flere uker, fortsetter Eguiluz om leiren Maryam nå befinner seg i.

Flere områder utilgjengelige for humanitære organisasjoner

På grunn av den svært ustabile situasjonen i nordøstlige Nigeria er det utfordrende å drive nødhjelpsarbeid. Store områder er utilgjengelige for humanitære organisasjoner. Det er pågående militæroperasjoner i Borno og det forekommer regelmessige angrep både på veiene og i byene i regionen.

Som et resultat av dette må humanitære organisasjoner ofte bruke fly for å få transportert personell og forsyninger til områdene utenfor delstatshovedstaten, Maiduguri. Men selv ikke i de områdene hvor sikkerhetsrisikoen er lavere er det nok forsyninger til å få dekt alle behovene.

Leger Uten Grenser sykepleier Maina Maaji jobber i leiren i Bama. Foto: Natacha Buhler/Leger Uten Grenser

Dårlige levekår i leirene har resultert i flere medisinske kriser, inkludert et nylig kolerautbrudd.

– Vi måtte forsterke våre aktiviteter i Maiduguri og flere andre landsbyer i Borno og Yobe distriktene etter at helsemyndighetene i landet erklærte kolerautbrudd i september 2018, forteller lege og medisinsk koordinator for Leger Uten Grenser i Nigeria, Louis Vala.

– Kun i 2018 behandlet vi flere enn 8.000 kolerapasienter og vaksinerte over 300.000 mennesker mot kolera.

Krisen er langt ifra over

Tidlig i januar 2019 startet Leger Uten Grenser opp prosjekter i Maiduguri for å bistå nylig fordrevne mennesker med medisinsk hjelp, pledd, såpe, og installering av toaletter. Flere enn 8.000 mennesker flyktet til Maiduguri på bare noen få uker.

– Krisens intensitet og de humanitære konsekvensene har ikke minsket, forklarer Eguiluz, og mange av de som trenger hjelp får det ikke.

Les mer om vårt arbeid i Nigeria.

Samtidig estimerer OCHA, FN sin humanitære samordningsenhet, at rundt 800.000 mennesker lever i områder hvor humanitærorganisasjoner ikke har tilgang. Det er vanskelig å finne pålitelig informasjon om disse menneskene, men informasjonen som finnes forteller at disse menneskene ofte lever under ekstremt vanskelig forhold.

En epidemiologisk undersøkelse gjort av Leger Uten Grenser i september 2018 viste at 8,2 prosent av barna som ankom Bama siden mai 2018 led av alvorlig akutt underernæring og 20,4 prosent led av akutt underernæring. Disse urovekkende tallene reflekterer den desperate situasjonen disse menneskene befinner seg i og de akutte behovene som humanitære organisasjoner ikke klarer å dekke.

– Krisen i nordlige Nigeria er langt ifra over, og nå er ikke tiden for å skalere ned humanitærhjelpen til Borno. Folk er svært avhengige av hjelp utenfra for å overleve. Befolkningen lider daglig som følge av konflikten og vi er nødt til å sørge for at de i det minste har tilgang til primære helsetjenester, særlig de i områdene rundt Maiduguri, avslutter Eguiluz.

Leger Uten Grenser har siden 2014 sørget for livsviktig medisinsk hjelp i Borno og Yobe distriktene i det nordlige Nigeria. Leger Uten Grenser driver klinikker i Maiduguri, Damaturu, Bama, Ngala, Rann, Puka og Gwoza, i tillegg til at kriseteam rykker ut på epidemiutbrudd og andre humanitære kriser. Mellom januar og oktober 2018 ga Leger Uten Grenser polikliniske konsultasjoner til flere enn 98,000 pasienter, henviste nesten 32,000 pasienter til sykehus, behandlet 6,000 alvorlig underernærte barn og la inn 6,300 alvorlig underernærte barn på sykehus for videre behandling i nordlige Nigeria alene.

 

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen