build your own site

LASSAVIRUS: DEN GLEMTE BLØDNINGSFEBEREN


Hvorfor hører vi aldri om det dødelige viruset som smitter fra rotter, og som hvert år rammer hundretusenvis av mennesker?

Lassafeber er i likhet med ebola en type blødningsfeber, men likevel et helt ukjent virus for de aller fleste.


Det finnes en medisin som kan brukes hvis man får helsehjelp i tide, men det er ingen garanti for at denne alene gjør pasienten frisk.


Det finnes heller ingen vaksine mot lassafeber, og de siste årene har vi jobbet med utbrudd i Sierra Leone og i Nigeria. 


I 2018 ble Nigeria hardt rammet av det største lassafeberutbruddet i landets historie. I følge nigerianske helsemyndigheter har det blitt rapportert inn 3735 tilfeller siden utbruddet startet.


Utbruddet pågår fremdeles og dødeligheten de første månedene av 2020 var ifølge Verdens helseorganiasjon høyere enn gjennomsnittet. 


På tross av at viruset ble oppdaget for rundt 50 år siden, er det fremdeles mye man ikke vet om sykdommen.


Mangel på forskning og utvikling på nye medisiner og diagnostiske verktøy gjør den både vanskelige å diagnostisere og behandle. 

300000

mennesker blir rammet av
lassafeber hvert år
(WHO)

20

prosent blir 
alvorlig syke
(WHO)

5000

mennesker dør 
av lassafeber hvert år
(WHO)

Hva er egentlig lassafeber?

Lassafeber er et virus som smitter mennesker gjennom kontakt med avføring og urin fra infiserte rotter.


Smitten kan videre spre seg fra person til person gjennom kontakt med blod og andre kroppsvæsker.


Lassafeber er ofte sesongbasert mellom desember og mars. Dette kommer av at mennesker brenner åkrene etter innhøstingen og dermed «flykter» rottene til husene i landsbyene hvor de kan finne mat.


Vi vet at lassafeber er endemisk i Benin, Ghana, Guinea, Liberia, Mali, Sierra Leone, Togo og i Nigeria.


Det er likevel sannsynlig at viruset også finnes i andre land i Vest-Afrika. 


Symtomene på lassafeber kan ofte minne om influensa og andre sykdommer, det gjør det ofte vanskeligere for mange helsearbeidere uten riktig diagnostisk utstyr og nok kunnskap å stille en diagnose.


Lassafeber er også særlig farlig for gravide kvinner sent i svangerskapet. Her er risikoen for at mor eller barn dør høy. 


Fordi viruset er svært smittsomt, må pasienter med symptomer isoleres raskt og helsearbeidere må ha riktig smittevernutstyr. Lassafeber krever i likhet med ebola, riktig smittevernsutstyr og helsearbeidere står i særlig risiko for å bli syke. 

Hva skiller lassafeber fra ebola? 

Lassafeber er for det første mye mindre dødelig enn ebola. For ebolapasienter er dette variende fra utbrudd til utbrudd, men ifølge Verdens helseorganisasjon er gjennomsnittlig dødelighet for ebolapasienter femti prosent.

Dødeligheten på lassafeber ligger på rundt én prosent, men for de pasientene som utvikler alvorlig sykdom, er dødeligheten høyere. (15-20 prosent)

Ebola er også mer smittsomt enn lassafeber, men begge virusene tilhører såkalte hemoragiske febre, også kalt blødningsfeber.

I dag finnes en vaksine mot ebola, ikke mot lassafeber.

Begge sykdommen gjør at de som er syke kan få blødninger i huden og andre organer.

Den brutale sykdomsutviklingen og mangel på kjennskap om virusene fører til myter om hvorfor sykdommen oppstår.

Det kan få alvorlige konsekvenser for de som blir rammet. 

Foto: Lam Yik Fei

I likhet med behandling av ebolapasienter må helsearbeidere ha riktig beskyttelsesutstyr for å ikke bli syke. Jenta på bildet var veldig ung og svært syk da hun fikk behandling av Leger Uten Grenser under et lassafeberutbrudd i Sierra Leone i 2014. Sierra Leone er et av landene hvor lassafeber er endemisk og Leger Uten Grenser har et eget nødhjelpsteam som rykker ut i landet når det påvist smitte. Senest rykket vi ut under et utbrudd i landet i 2019. 

Foto: Lam Yik Fei 

Grunnen til at mange dør av lassafeber er fordi de først oppsøker helsehjelp for sent. I likhet med ebola er det svært viktig at pasientene blir begravet på en sikker måte for å unngå smitte videre. Kroppen blir desinfisert med klor, lagt i en likpose og gravd to meter ned i jorden og helst gravlagt på et eget område. Dette er fra begravelsen til John – en tretten år gammel gutt som dessverre mistet livet til lassafeber i Sierra Leone i 2014. Sierra Leone var et av landene som ble hardest rammet av ebolautbruddet i 2014-2016, og lassaefeber er endemisk i landet. 

Hvorfor blir pasienter stigmatisert? 


Fordi så mange ikke kjenner til lassafeber-viruset skaper sykdommen frykt og myter rundt viruset. Det er også mange som ikke vet at man kan få behandling, og oppsøker istedenfor tradisjonelle healere. Mange pasienter opplever å bli utesteng fra lokalsamfunnet.


Helsearbeidere kan også uten riktig smittevernsutstyr ha bekymringer for å behandle lassafeber-pasienter. 


For de som kjenner sykdommen kan smitterisikoen også gjøre folk redde for å bli syke. Mange pasienter forteller også om frykten for at de blir syke på grunn av svart magi eller forbannelser. 


Dette bidrar til at det oppstår myter og feilinformasjon, og derfor er helseinformasjonsarbeid og mentalhelsehjelp en sentral del av arbeidet om å bekjempe viruset. Dette er særlig viktig under pågående utbrudd slik at folk også kjenner symptomene og vet hvor de kan få helsehjelp.


Mentalhelsehjelp - en viktig del av arbeidet vårt

– Den tiden hvor pasientene må være isolert kan oppleves svært vanskelig og stressende. De har nesten ikke kontakt med andre mennesker, med unntak av helsearbeidere som må ha på seg beskyttelsesutstyr. I dette området er mange er svært religiøse og under isolasjon kan de ikke gå til kirken som vanlig. På grunn av stigma rundt viruset og tiden i isolasjon kan mange oppleve å bli utestengt fra samfunnet sitt – også etter at de har blitt friske og skrevet ut av sykehuset. Mange tror at folk blir rammet av lassafeber fordi de har gjort noe galt, og det finnes allerede stigma rundt mentalhelse. Det betyr at vi må jobbe med å fjerne stigma rundt lassafeber, i tillegg til stigma rundt mentalhelse. Derfor er det viktig at vi samtidig som vi gir kvalitetsbehandling og omsorg for pasientene våre, også fortsetter å rette fokus på å øke kunnskap og støtte menneskene som blir rammet av sykdommen med mentalhelsehjelp. 

Hva er viktig under lassafeberutbrudd? 

Helseinformasjonsarbeid

Foto: Albert Masias/ Leger Uten Grenser 

I likhet med andre sykdommer og særlig under sykdomsutbrudd er det veldig viktig at det drives omfattende helseinformasjonsarbeid. Hva er lassafeber, hva er symptomene, hvordan kan man forebygge smitte og hvor skal man oppsøke helsehjelp? Charles og teamet hans reiste rundt til områder i risiko for lassafeber under det pågående utbruddet i Nigeria i fjor. 

Desinfisering

Foto: Albert Masias/Leger Uten Grenser  

Fordi lassafeber er svært smittsomt må man sørge for å desinfisere steder der de syke har oppholdt seg over tid, som for eksempel hjemme hos pasientene og på sykehus de har vært innlagt. Her blir huset til en som fikk påvist lassafeber desinfisert for å hindre videre sitte. Dette arbeidet blir utført av vann- og sanitærteamet vårt og er en viktig del av lassafeber-responsen vår. 

Isolering og behandling

Foto: Albert Masias/Leger Uten Grenser

Under et utbrudd er det viktig at pasienter med symptomer på lassafeber blir isolert kjapt for å unngå videre smitte. Det er også derfor helsearbeidere må ha godt smittevernsutstyr. Pasienter med påvist smitte må få behandling fortest mulig, men også oppfølging og omsorg. Ofte kan dette være utfordrende i isolasjon, men pasientomsorg og medisinsk behandling henger alltid sammen. 

Smittevernsutstyr og infeksjonskontroll

Foto: Albert Masias/Leger Uten Grenser

Direkte kontakt med syke pasienters kroppsvæske er farlig for alle som befinner seg på et sykehus. Derfor må man i tillegg til å isolere pasienter også sørge for at alle har tilgang på god håndvask, utstyr blir desinfisert og at det blir gitt solid opplæring i både hva slags smittevernsystem som trengs, og hvordan man tar det av og på. Det er like viktig med gode protokoller rundt forebygging av smitte, som riktig smittevernutstyr. 

Testing

Foto: Lam Yik Fei

Det er viktig å teste pasientene mot viruset hvis de viser symtomer. Dessverre er dette vanskelig fordi det finnes få laboratorier i verden som kan diagnostisere viruset, noe som ofte fører til forsinkelser med å sette i gang behandling. Det kan ha alvorlige konsekvenser ettersom tilstanden forverres betraktelig dersom behandlingen ikke begynner innen seks dager fra første dag med symptomer. 


Hva er glemt?

Lassafeber er et virus de færreste har hørt om fordi det i likhet med andre glemte sykdommer rammer land og mennesker langt unna oss selv.

På tross av at viruset er endemisk i mange land i Vest-Afrika og tar tusenvis av liv hvert år.


Det eksisterer heller ingen sikker og påvist effektiv behandling av sykdommen, selv om legemiddelet Ribavirin brukes terapeutisk.


Leger Uten Grenser har også lenge kritisert den høye prisen på medisinen, som ofte ikke er tilgjengelig i områdene der lassafeber er utbredt.


Det er også en ukjent sykdom for mange i landene viruset er aktivt i, og mangel på kunnskap fører til stigmatisering, unødig lidelse og i verste fall død.


Dette gjelder også for mange helsearbeidere, som verken har godt nok utstyr eller smittevernutstyr til å behandle og diagnostisere viruset. I tillegg til å øke kunnskapen om sykdommen må det forskes og utvikles nye medisiner mot sykdommen og sørge for bedre diagnostisk verktøy.


Det bør komme en vaksine på plass, og samtidig må vi fortsette å rette fokus på viruset som hvert år rammer hundretusenvis av mennesker. 


Hva gjør Leger Uten Grenser? 

Leger Uten Grenser har jobbet med lassafeber siden 2011 i
Sierra Leone og i Nigeria. Nigeria ble i 2018 rammet av landets hittil største lassafeberutbrudd. SIden da har vi støttet nigerianske helsemyndigheter med responsen. Vi støtter fremdeles dette arbeidet på Abakaliki-sykehuset i Ebonyi state i Nigeria. Vi jobber også med mentalhelse og driver med helseinformasjonsarbeid. I Sierra Leone rykket vi senest ut under et lassafeberutbrudd i 2019. 

Del denne siden

Engasjer deg!

Bli med og skap endring!

Støtt oss

Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest,
uavhengig av politikk og myndigheter.

Bli feltarbeider

Vi trenger både medisinske og ikke-medisinske
feltarbeidere til våre prosjekter.

Følg Leger Uten Grenser