Foto: Fabio Basone / Leger Uten Grenser
Hjem > Glemte kriser > 2017 > Helsekrise etter ebola i Sierra Leone, Guinea og Liberia
Nyheter

Helsekrise etter ebola i Sierra Leone, Guinea og Liberia

03.07.2017
        

Sierra Leone, Liberia og Guinea ble hardest rammet under ebola-krisen i 2014 og 2015. Over 11.300 mistet livet og over 28.000 ble smittet av viruset. Skoler og markeder stengte, økonomiene stupte, avlinger ble liggende og folk var livredde for å oppsøke helsehjelp i fare for å bli smittet. Alle landene mistet viktige helsearbeidere til ebola hvor over 500 i helsesektoren mistet livet. 240 av disse var leger, sykepleiere og jordmødre.

Det var først og fremst mangel på helsearbeidere og svake helsesystem i forkant av ebola som gjorde at epidemien fikk så alvorlige konsekvenser for Sierra Leone, Liberia og Guinea. I etterkant har nå alle landene enda færre nasjonale leger, jordmødre og sykepleiere og det ble heller ikke utdannet noen leger i løpet av nesten to år på grunn av epidemien.

Som følge av epidemien anslås det at Liberia mistet hele åtte prosent av leger, sykepleiere og jordmødre. Sierra Leone mistet 6,8 prosent og Guinea 1,5.

Økonomiene i de tre landene stupte, mødredødeligheten gikk drastisk opp, barn ble ikke vaksinert og viktige helsearbeidere døde for å bekjempe epidemien.

Kollaps i primær-helsetjeneste

Alle landene opplevde en dramatisk nedgang av besøk i helsetjenestene under ebola, særlig når det kom til svangerskapshelse og barnehelse. Folk var livredde for å oppsøke helsehjelp i fare for å bli smittet av viruset, helseklinikker stengte og de fleste helseressursene ble brukt til å bekjempe epidemien.

Over 800 helsearbeidere ble rammet av ebola og noen av de som overlevde kom aldri tilbake på jobb.

I følge UNICEF mistet minst 16.000 barn en av foreldrene sine eller foresatte til ebola i innen februar 2015. I Guinea er det i dag færre gravide kvinner som oppsøker helsehjelp og færre som føder under medisinsk oppsyn enn det var før ebola. 679 kvinner av 100.000 dør i fødsel hvert år i landet, noe som fører til at enda flere barn må vokse opp uten en mor.

I Sierra Leone er tallet mye høyere og en rapport fra Verdens Helseorganisasjon fra i år kunne fortelle at det dør åtte kvinner hver dag før, under eller etter en fødsel i landet. 

Dette gjør at enda flere barn må vokse opp uten en mor eller far i de tre landene. I tillegg ble mange barn ikke vaksinert over en periode på 18 måneder på grunn av epidemien. Flere vaksinasjonskampanjer ble derfor iverksatt i etterkant av ebola mot meslinger. 

Likevel varslet myndighetene i Guinea i februar i år et stort meslingutbrudd, hvor det ble rapportert om nesten 3500 tilfeller og 14 dødsfall. 

I februar i år ble Guinea rammet av et meslingutbrudd. Dette er fra en vaksinasjonskampanje Leger Uten Grenser bisto helsemyndighetene i hovedstaden Conachry i april i år. Foto: Markel Redondo.

 

Flere sykehus og klinikker i Liberia og Sierra Leone stengte primærhelsetjenestene sine og noen har fremdeles ikke åpnet igjen. Flere sliter derfor med å finne helsehjelp for malaria, underernæring, svangerskapshelse og vaksinering i alle de tre landene. Dette var også et problem før ebolautbruddet. 

Malaria er en av de ledende årsakene til at barn under fem år mister livet i de tre landene. I Liberia vil 3 av 10 barn i høyrisikoområder for malaria bli rammet av parasitten, i Guinea og Sierra Leone 4 av 10.

Det er enkelt å behandle malaria, men manglende helsepersonell og klinikker i avsidesliggende områder fører til at tusenvis av barn dør hvert år av sykdommen.

Mangel på vann og elektrisitet, dårlige veier og manglende eller sen betaling til helsearbeidere gjør situasjonen svært alvorlig for kvinner og barn i de tre landene.

Store utfordringer fremover

Kun én av fire hiv-positive får behandling i Sierra Leone, Guinea og Liberia, et av de laveste dekningsnivåene i verden. Under ebola var det flere som fikk avbrutt behandling og i Guinea var det 120.000 færre mennesker som sjekket seg for hiv i 2014 enn året før.

Det var også flere pasienter som avbrøt hivbehandling under ebola og det mangler livreddende medisiner til å behandle hivpasienter.

Hvert år blir nesten 50.000 barn under 17 år foreldreløse fordi foreldrene dør av aids i Guinea i følge UNAIDS.

I Liberia er det stor mangel på leger og helsetilbud for barn. Kun 91 leger var registrert i landet i 2012 i følge Verdens helseorganisasjon, og landet mistet åtte prosent av alle helsearbeiderne sine til ebola.

Mange mistet noen til ebola i de tre landene og behovet for mental helsehjelp som allerede var stort i Liberia og Sierra Leone på grunn av borgerkrigene ble enda verre.

I følge myndighetene i Liberia lider 1,5 millioner innbyggere av depresjon, men landet har kun én registrert psykolog.

Helsekrisen er ikke over

Ebolakrisen fikk mye oppmerksomhet av både norske og utenlandske medier og særlig etter at viruset spredde seg til Vesten. Det ble bevilget store summer til å bekjempe viruset og i fjor ble også en vaksine mot ebola utviklet.

Likevel er det helsekrise i de tre landene hvor mødredødeligheten og barnedødeligheten er uakseptabel høy. Selv om det har blitt bevilget penger til opprustning av helsesystemene etter ebola er det fremdeles store utfordringer med å kunne dekke opp for alle helsearbeiderne som mistet livet.

Det må rettes mer oppmerksomhet om konsekvensene i kjølevannet av en slik krise og norske og internasjonale aktører må sørge for at landene får nok drahjelp til å takle de enorme helseutfordringene som de tre landene i Vest-Afrika vil slite med i årene fremover.

Ebolakrisen er heldigvis over, men helsekrisen er langt fra over.

Hva gjør Leger Uten Grenser i Guinea, Sierra Leone og Liberia?

Leger Uten Grenser var tilstede før, under og etter ebola i Guinea, Sierra Leone og Liberia. I løpet av 2016 har vi overlevert alle prosjektene våre som støttet opp mot de som overlevde ebola og har videreført disse til helsemyndighetene. Leger Uten Grenser fokuserer nå på å bistå landene med å sørge for primærhelsetilbud.

I Liberia driver vi et barnesykehus i hovedstaden hvor vi også tilbyr kirurgi. Dette ble også i september i fjor godkjent som et treningssykehus for sykepleiere, og de første studentene fullførte praksisen sin i desember i fjor. I Sierra Leone jobber vi med flere mor- og barnehelse prosjekter i landet, og vi var i 2016 med på å vaksinere over 65.000 barn mot meslinger. I Guinea hadde vi 9856 hivpasienter i behandling i seks ulike helsesentre i hovedstaden i 2016. Vi rykket også ut under meslingutbruddet i februar i år. Her bisto vi helsemyndighetene med å vaksinere barn i hovedstaden, Conachry.

Les mer: Se oversikten over Glemte kriser og fremskritt 2017.

Mer i denne seksjonen  
Bære vitne
2017
2016
2015
2014
2013
Foto: Fabio Basone / Leger Uten Grenser
Hjem > Glemte kriser > 2017 > Helsekrise etter ebola i Sierra Leone, Guinea og Liberia
Nyheter

Helsekrise etter ebola i Sierra Leone, Guinea og Liberia

03.07.2017
        

Sierra Leone, Liberia og Guinea ble hardest rammet under ebola-krisen i 2014 og 2015. Over 11.300 mistet livet og over 28.000 ble smittet av viruset. Skoler og markeder stengte, økonomiene stupte, avlinger ble liggende og folk var livredde for å oppsøke helsehjelp i fare for å bli smittet. Alle landene mistet viktige helsearbeidere til ebola hvor over 500 i helsesektoren mistet livet. 240 av disse var leger, sykepleiere og jordmødre.

Det var først og fremst mangel på helsearbeidere og svake helsesystem i forkant av ebola som gjorde at epidemien fikk så alvorlige konsekvenser for Sierra Leone, Liberia og Guinea. I etterkant har nå alle landene enda færre nasjonale leger, jordmødre og sykepleiere og det ble heller ikke utdannet noen leger i løpet av nesten to år på grunn av epidemien.

Som følge av epidemien anslås det at Liberia mistet hele åtte prosent av leger, sykepleiere og jordmødre. Sierra Leone mistet 6,8 prosent og Guinea 1,5.

Økonomiene i de tre landene stupte, mødredødeligheten gikk drastisk opp, barn ble ikke vaksinert og viktige helsearbeidere døde for å bekjempe epidemien.

Kollaps i primær-helsetjeneste

Alle landene opplevde en dramatisk nedgang av besøk i helsetjenestene under ebola, særlig når det kom til svangerskapshelse og barnehelse. Folk var livredde for å oppsøke helsehjelp i fare for å bli smittet av viruset, helseklinikker stengte og de fleste helseressursene ble brukt til å bekjempe epidemien.

Over 800 helsearbeidere ble rammet av ebola og noen av de som overlevde kom aldri tilbake på jobb.

I følge UNICEF mistet minst 16.000 barn en av foreldrene sine eller foresatte til ebola i innen februar 2015. I Guinea er det i dag færre gravide kvinner som oppsøker helsehjelp og færre som føder under medisinsk oppsyn enn det var før ebola. 679 kvinner av 100.000 dør i fødsel hvert år i landet, noe som fører til at enda flere barn må vokse opp uten en mor.

I Sierra Leone er tallet mye høyere og en rapport fra Verdens Helseorganisasjon fra i år kunne fortelle at det dør åtte kvinner hver dag før, under eller etter en fødsel i landet. 

Dette gjør at enda flere barn må vokse opp uten en mor eller far i de tre landene. I tillegg ble mange barn ikke vaksinert over en periode på 18 måneder på grunn av epidemien. Flere vaksinasjonskampanjer ble derfor iverksatt i etterkant av ebola mot meslinger. 

Likevel varslet myndighetene i Guinea i februar i år et stort meslingutbrudd, hvor det ble rapportert om nesten 3500 tilfeller og 14 dødsfall. 

I februar i år ble Guinea rammet av et meslingutbrudd. Dette er fra en vaksinasjonskampanje Leger Uten Grenser bisto helsemyndighetene i hovedstaden Conachry i april i år. Foto: Markel Redondo.

 

Flere sykehus og klinikker i Liberia og Sierra Leone stengte primærhelsetjenestene sine og noen har fremdeles ikke åpnet igjen. Flere sliter derfor med å finne helsehjelp for malaria, underernæring, svangerskapshelse og vaksinering i alle de tre landene. Dette var også et problem før ebolautbruddet. 

Malaria er en av de ledende årsakene til at barn under fem år mister livet i de tre landene. I Liberia vil 3 av 10 barn i høyrisikoområder for malaria bli rammet av parasitten, i Guinea og Sierra Leone 4 av 10.

Det er enkelt å behandle malaria, men manglende helsepersonell og klinikker i avsidesliggende områder fører til at tusenvis av barn dør hvert år av sykdommen.

Mangel på vann og elektrisitet, dårlige veier og manglende eller sen betaling til helsearbeidere gjør situasjonen svært alvorlig for kvinner og barn i de tre landene.

Store utfordringer fremover

Kun én av fire hiv-positive får behandling i Sierra Leone, Guinea og Liberia, et av de laveste dekningsnivåene i verden. Under ebola var det flere som fikk avbrutt behandling og i Guinea var det 120.000 færre mennesker som sjekket seg for hiv i 2014 enn året før.

Det var også flere pasienter som avbrøt hivbehandling under ebola og det mangler livreddende medisiner til å behandle hivpasienter.

Hvert år blir nesten 50.000 barn under 17 år foreldreløse fordi foreldrene dør av aids i Guinea i følge UNAIDS.

I Liberia er det stor mangel på leger og helsetilbud for barn. Kun 91 leger var registrert i landet i 2012 i følge Verdens helseorganisasjon, og landet mistet åtte prosent av alle helsearbeiderne sine til ebola.

Mange mistet noen til ebola i de tre landene og behovet for mental helsehjelp som allerede var stort i Liberia og Sierra Leone på grunn av borgerkrigene ble enda verre.

I følge myndighetene i Liberia lider 1,5 millioner innbyggere av depresjon, men landet har kun én registrert psykolog.

Helsekrisen er ikke over

Ebolakrisen fikk mye oppmerksomhet av både norske og utenlandske medier og særlig etter at viruset spredde seg til Vesten. Det ble bevilget store summer til å bekjempe viruset og i fjor ble også en vaksine mot ebola utviklet.

Likevel er det helsekrise i de tre landene hvor mødredødeligheten og barnedødeligheten er uakseptabel høy. Selv om det har blitt bevilget penger til opprustning av helsesystemene etter ebola er det fremdeles store utfordringer med å kunne dekke opp for alle helsearbeiderne som mistet livet.

Det må rettes mer oppmerksomhet om konsekvensene i kjølevannet av en slik krise og norske og internasjonale aktører må sørge for at landene får nok drahjelp til å takle de enorme helseutfordringene som de tre landene i Vest-Afrika vil slite med i årene fremover.

Ebolakrisen er heldigvis over, men helsekrisen er langt fra over.

Hva gjør Leger Uten Grenser i Guinea, Sierra Leone og Liberia?

Leger Uten Grenser var tilstede før, under og etter ebola i Guinea, Sierra Leone og Liberia. I løpet av 2016 har vi overlevert alle prosjektene våre som støttet opp mot de som overlevde ebola og har videreført disse til helsemyndighetene. Leger Uten Grenser fokuserer nå på å bistå landene med å sørge for primærhelsetilbud.

I Liberia driver vi et barnesykehus i hovedstaden hvor vi også tilbyr kirurgi. Dette ble også i september i fjor godkjent som et treningssykehus for sykepleiere, og de første studentene fullførte praksisen sin i desember i fjor. I Sierra Leone jobber vi med flere mor- og barnehelse prosjekter i landet, og vi var i 2016 med på å vaksinere over 65.000 barn mot meslinger. I Guinea hadde vi 9856 hivpasienter i behandling i seks ulike helsesentre i hovedstaden i 2016. Vi rykket også ut under meslingutbruddet i februar i år. Her bisto vi helsemyndighetene med å vaksinere barn i hovedstaden, Conachry.

Les mer: Se oversikten over Glemte kriser og fremskritt 2017.

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen