MESLINGER: 20 MILLIONER BARNELIV SPART SIDEN ÅR 2000

Mellom 2000 og 2016 regner Verdens helseorganisasjon at meslingdødsfall har blitt redusert med hele 84 prosent, og i 2016 døde det færre av meslinger enn noe annet år etter at man startet å kartlegge sykdommen.

Takket være økt fokus, ressurser, store vaksinasjonskampanjer og godt samarbeid mellom ulike aktører har man økt vaksinedekningen og dermed spart millioner av barn for lidelse og død.

Meslingvaksinen er i dag en av de billigste og mest produserte vaksinene i verden. Dette gjør at flere land kan ta vaksinen inn i sine nasjonale helseprogram og på den måten beskytte millioner av barn.  

I 1954 samlet John F.Enders og lege Thomas C.Peebles blodprøver fra meslingpasienter under et meslingutbrudd i Boston i USA. Her ønsket de å isolere meslingviruset i studentenes blod slik at de kunne lage en vaksine.

Det skulle likevel ta over ti år før vaksinen ble utviklet da John Enders sammen med kollegaer lagde og fikk godkjent meslingvaksinen for bruk i 1963.

Fem år senere kom en ny forbedret meslingvaksine utviklet av Maurice Hillemann og hans kollegaer på markedet, og det er denne vaksinen som er vanligst å bruke i dag. Ofte gis meslingvaksinen sammen med vaksiner mot røde hunder og kusma.

Før meslingvaksinen kom på markedet i 1963 var det store meslingepidemier som førte til millioner av dødsfall, særlig blant små barn. Etter at vaksinen ble innført har dette endret seg dramatisk.

Fra over én halv million dødsfall i 2000 til i underkant av 90.000 i 2016. For første gang siden man startet å kartlegge sykdommen er dødsfallene under 100.000 per år.

Ved hjelp av store vaksinasjonskampanjer regner man nå med at 85 prosent av alle barn under fem år i verden ble vaksinert i 2016.

En vaksinasjonskampanje krever mye logistikkarbeid, og kan være en utfordrende prosess fordi vaksinen krever nedkjøling.

Likevel er prisen på vaksinen så lav at man får utført store vaksinekampanjer som dekker store landområder. På den måten kan man vaksinere titusener av barn bare på en velfungerende vaksinasjonskampanje.

I 2017 vaksinerte Leger Uten Grenser over to millioner barn mot den livsfarlige sykdommen. Bare i Den demokratiske republikken Kongo vaksinerte vi, i samarbeid med helsemyndighetene i landet og andre aktører, over én million mennesker på ni måneder.

For å være best mulig beskyttet skal barn ha to doser av meslingvaksinen. Den første settes fra ni-måneders alder. I 2016 fikk 85 prosent av alle barn under ett år første dose og 64 prosent andre dose.

Verdens helseorganisasjon estimerer at rundt 5,5 milliarder meslingvaksiner har blitt gitt siden år 2000.

På tross av fremgangen må kampen mot sykdommen fortsette. I 2016 døde nesten 90.000 barn. Over ni av ti dødsfall skjer i fattige land som har svake helsesystemer. Fremdeles er millioner av barn ikke vaksinert mot sykdommen, og mange av disse er vanskelig å nå på grunn av konflikt, krise eller fordi de bor i avsideliggende områder.

Meslinger er særlig alvorlig når det rammer barn, gravide, underernærte, mennesker med A-vitamin-mangel, eller mennesker som har andre sykdommer som svekker immunforsvaret — som hiv/aids. Når folk blir tvunget på flukt og lever tett under dårlige boforhold, er faren for smitte stor hvis ikke flest mulig er vaksinert.

Det er ofte dårlige vann- og sanitærforhold i flyktningleirer, noe som igjen øker risikoen for smitte av sykdommer og alvorlige forløp med komplikasjoner.

Meslingutbrudd opptrer ofte etter naturkatastrofer eller andre sykdomsepidemier. Blant annet opplevde alle de tre verst rammede ebola-landene, Sierra Leone, Liberia og Guinea, meslingutbrudd etter ebolakrisen.

Dette er fordi rutinevaksinasjoner ble utsatt på grunn av frykt for å få ebola-viruset. Ettervirkningene av lav vaksinedekning får ringvirkninger i flere år fremover. Guinea ble sist rammet av et meslingutbrudd i 2017, to år etter at ebolaepidimien var over.

For å forhindre nye utbrudd må 95 prosent av befolkningen være immunisert mot viruset. Da oppnår man flokkimmunitet. Derfor er vaksinasjon av barn helt sentralt for å holde sykdommen i sjakk. Det er livsviktig at man fortsetter å sørge for å utføre vaksinasjonskampanjer, og spesielt at man når ut til barna som lever i fattige land.

Det må settes inn ressurser og bistand til de landene som fremdeles sliter med meslingutbrudd. Man må støtte opp og bistå de nasjonale helsesystemene slik at flest mulig barn kan bli beskyttet mot den dødelige sykdommen.

Det er gjort store fremskritt i å forebygge smitte, redusere antall tilfeller og få dødeligheten ned, men fremdeles har vi langt igjen til vi er i mål.