Psykisk helse
Leger Uten Grenser gir psykisk helsehjelp og støtte til mennesker som har opplevd eller vært vitne til traumatiske hendelser. Målet er å minske risikoen for langvarige psykologiske skader.
Leger Uten Grenser jobber med psykisk helsehjelp i mange land, og har årlig rundt 500.000 pasientkonsultasjoner innen psykisk helse.
Hva er situasjonen rundt psykisk helse i verden i dag?
Mennesker som opplever eller er vitne til traumatiske hendelser som krig og vold, eller som blir rammet av naturkatastrofer, risikerer å oppleve smertefulle ettervirkninger lenge etter at de fysiske skadene er behandlet.
For i motsetning til fysiske skader som kan være enklere å oppdage og behandle, kan de psykiske skadene bli liggende i det «skjulte». Uten tilgang til riktig psykisk helsehjelp kan mennesker få redusert livskvalitet og utvikle alvorlige lidelser.
Leger Uten Grenser har de siste 20 årene derfor fokusert store deler av arbeidet vårt på å gi psykisk helsehjelp i mange av kontekstene vi arbeider i, og vi ser at behovet er enormt.
Store mørketall
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) vil én av fire mennesker oppleve å få en form for psykisk lidelse i løpet av livet. Likevel vil seks av ti av disse menneskene aldri oppsøke helsehjelp. Vi vet også at mørketallene er høye blant mennesker som lever i frykt for å bli forfulgt, som er på flukt fra væpnet konflikt, blir rammet av naturkatastrofer, eller som lever i områder med svært begrenset tilgang til helsehjelp. Derfor er det å gi psykisk helsehjelp under humanitære kriser helt kritisk.
Behovet er stort i humanitære kriser
I de kontekstene Leger Uten Grenser jobber i, er risikoen for å utvikle alvorlige psykiske lidelser ofte høyere enn andre steder. Flere av de vi bistår har blitt separert fra familiene sine, eller vært vitne til at familie eller venner har mistet livet.
Andre har levd store deler av livet på flukt, på søken etter beskyttelse og trygghet. Det å bli tvunget til å forlate hjemstedet sitt er spesielt vanskelig for mennesker som har psykiske lidelser fra før. De som har vært i behandling mister tilbudet og regelmessig oppfølgning, noe som igjen kan føre til at de utvikler mer alvorlige lidelser.
Det er også mange mennesker som sliter psykisk som aldri har fått helsehjelp, og som lever i områder hvor det ikke eksisterer slike tilbud.
Les mer: Over 100 dager med krig i Ukraina: Slår alarm om behov for psykisk helsehjelp
Hva gjør Leger Uten Grenser innen psykisk helse?
Det var først i 1998 at Leger Uten Grenser anerkjente behovet for å inkludere psykisk helsehjelp i nødhjelpsarbeidet vårt. Nå utfører vi rundt en halv million pasientkonsultasjoner innen psykisk helse hvert år.
Mye av arbeidet vårt handler om å gi psykososial støtte for å hjelpe mennesker med å utvikle mestringsstrategier for å takle utfordringer knyttet til det å ha opplevd eller vært vitne til en traumatisk hendelse. Målet er å bistå med å lette symptomene, og hjelpe dem til å kunne leve et mest mulig normalt liv. Vi gir også psykisk helsehjelp til mennesker som blir rammet av sykdommer, eller som lever under vanskelige forhold.
I 2023 utførte vi 493.900 individuelle konsultasjoner innen psykisk helse i prosjektene våre rundt om i verden.
Feltblogg: – Vi pleier å drømme litt sammen
Artikkelen fortsetter under bildet
Amanda Bergman/Leger Uten GrenserPsykisk helsehjelp i flyktningleirer
Vi vet at behovet for psykisk helsehjelp er stort i flyktningleirer. Mange flykter fra krig og konflikt, og har opplevd traumatiske hendelser under flukt på leting etter beskyttelse. Forholdene i flyktningleirer er ofte svært dårlige, man lever tett og det finnes ikke nok vann eller mat, i tillegg til at andre grunnleggende behov ikke blir dekket. På toppen av dette lever mange i uvisshet om hva fremtiden vil bringe, noe som legger ytterligere press på mennesker.
Sykdom
Mange mennesker rundt om i verden opplever stress og/eller angst som følge av somatisk sykdom. Det kan være at sykdommen er stigmatisert, belastende eller at man frykter for eget liv. Vi så eksempelvis at behovet for psykisk helsehjelp under covid-19-pandemien ble større mange steder, og vi hadde derfor flere team som jobbet med å dekke behovene som oppstod, også blant helsearbeidere.
Utfordringer med å gi psykisk helsehjelp
Det finnes utallige barrierer som hindrer mennesker i å oppsøke psykisk helsehjelp. En av disse er at mange ikke har kjennskap til hva det er, hvordan det kan hjelpe dem, eller at de faktisk trenger det.
Psykolog Deborah Duarte jobbet i Daadab-leiren i Kenya og opplevde det blant flyktningene som kom til leiren.
– Disse menneskene forstod ikke hvordan deres tidligere opplevelser påvirket deres fysiske og psykiske helse. Det var først da det ble så ille at de ikke kunne fungere uten hjelp at det virkelig gikk opp for dem, sier hun.
Andre utfordringer med å gi psykisk helsehjelp i prosjektene våre er knyttet til språk og kultur, mangel på tid med pasientene, og det sosiale stigmaet som ofte følger med psykiske problemer.
Les mer: De glemte menneskene i Kenyas evige flyktningleir
Ulike tilnærminger i felt
Våre rådgivere, psykologer og psykiatere bruker ulike tilnærminger til pasientene avhengig av situasjonen. I noen tilfeller er rådgiverne opplært til å hjelpe personer med å snakke om opplevelsene sine, kjenne på følelsene sine, og lære å håndtere dem. I andre tilfeller gjennomfører psykologene våre individuelle terapitimer, ofte med ett spesifikt fokus.
Khaula Jamil/Leger Uten GrenserHelseinformasjonsarbeid
Et annet aspekt ved psykisk helsehjelp er psykoedukasjon, der vi jobber med å gi informasjon til folk om viktigheten av psykisk helse, samt det å være klar over tegn og symptomer som man bør være oppmerksom på. Psykoedukasjon og rådgivning kan gjøres i grupper der man for eksempel kan ha forhåndsbestemte temaer knyttet til den spesifikke situasjonen.
Kreative tilnærminger
Teamene jobber ofte kreativt for å nå ut med informasjon om psykisk helse – for å nå flest mulig og ufarliggjøre temaet. I Den demokratiske republikken Kongo har teamene våre satt opp en forestilling hvor helsearbeiderne våre får kontakt med publikum gjennom musikk, dans og teater. Dette gjorde vi blant annet i Mweso, en by med mange internt fordrevne mennesker. Forestillingene informerer folk om at Leger Uten Grenser er til stede i lokalsamfunnet og er der for å lytte og hjelpe dem.
Lamine Keita/Leger Uten GrenserRespekt for lokalsamfunnet
For å kunne tilpasse og implementere psykisk helsehjelp der vi jobber, er det viktig å ha en forståelse og respekt for hvordan samfunnet er bygget opp og deres ulike kulturelle og psykososiale sammensetninger. Vi har derfor alltid en tett dialog med lokale ledere som veileder teamene våre med tilpasninger.
I mange tilfeller er noen i teamene våre selv fra lokalsamfunnet vi hjelper, noe som er svært viktig. De kjenner eventuelle tabuer rundt psykisk helse, i tillegg til at de har erfaring og informasjon om traumatiske hendelser som lokalsamfunnet kan ha vært igjennom.
– Som rådgivere hjelper vi pasientene våre ved å lytte til dem, men vi kan også knytte bånd med dem gjennom felles opplevelser. Når noen kommer til oss i sorg over å ha mistet huset sitt, sier jeg: «Du har mistet hjemmet ditt. Jeg skjønner at du er preget av dette, jeg har også opplevd dette», forteller Stanley, en av våre rådgivere i DR Kongo.
Hvordan vi best kan støtte et samfunn, defineres blant annet av den lokale konteksten. Vi er til stede for å hjelpe enkeltpersoner og samfunn med å bli klar over og få tilgang til ressurser og verktøy som allerede eksisterer, slik at de også kan hjelpe seg selv og hverandre.
Støtte til ansatte
For å kunne gi god psykisk helsehjelp, er det også viktig at de som jobber for oss blir lyttet til, slik at de kan dele sine erfaringer og utfordringer. De kan befinne seg langt hjemmefra, jobbe under krevende forhold og de må prosessere de traumatiske historiene til menneskene de møter.
Etter endt oppdrag med Leger Uten Grenser, kan man ha behov for psykososial støtte. Feltarbeiderne trenger ofte å gjenoppdage hvem de er, og gå tilbake til livet sitt etter å ha hatt erfaringer som kan ha satt psykologiske spor.
Mange sliter med tanken om at pasientene deres ikke bare kan returnere hjem og at det fortsatt er store utfordringer som gjenstår. Likevel er det en viktig del av jobben at de finner en mening ved opplevelsene de har hatt, og at de klarer å tilpasse seg en normal rutine når de kommer hjem.
