– For seks måneder siden ble alt bombet. Helsestasjonen, apoteket og all infrastruktur ble ødelagt, men det var ikke slutten. Vi gjenbygde hus, og vi styrket lokalsamfunnet, forteller Ljudmyla Karatsjuba. Hun bor i Kupiansk, som er et av de mest usikre områdene ved frontlinjen i Ukraina.

Etter at ukrainske styrker tok tilbake deler av regionen Kharkiv i september 2022, og frontlinjene flyttet seg lengre bort fra Kupjansk nordvest i landet, reiste Leger Uten Grenser inn i landsbyen for å gi helsehjelp. Etter angrepene var det ingen offentlige bygninger å sette opp en klinikk i. Ljudmyla åpnet hjemmet sitt, og vårt team kunne dermed gi medisinske og psykologiske konsultasjoner til mennesker i hele lokalsamfunnet.

– Jeg følger fortsatt rådet fra Leger Uten Grensers psykolog, og jeg har lært bort pusteøvelser til naboene mine for at de skal øve på å finne ro og balanse, sier 75-åringen. 

Pusteøvelsen som Ljudmyla viser til, er en enkel teknikk som brukes til å lette på stress og angst. Den kan lett læres bort til andre og er en del av vårt teams arbeid for å øke bevisstheten rundt mental helse. Det samme teamet jobbet sammen med lokalsamfunnet for å gjenoppbygge den eneste helsestasjonen i området, og nå har ansatte i det offentlige helsevesenet kommet tilbake. 

– Helsestasjonen blir omtalt som en attraksjon av folk som bor her, fordi det er så nytt. Nå har vi et sted å gå når vi trenger behandling og medisiner, sier Ljudmyla med et smil. 

Mange med kroniske lidelser

Hun er representativ for den pasientgruppen Leger Uten Grenser møter og behandler nær frontlinjen. Siden den dramatiske eskaleringen av krigen i februar 2022, har vi drevet mobile klinikker i de nærliggende regionene.

– De fleste pasientene våre er kvinner over 60 år, og mange av dem har kroniske lidelser som økt blodtrykk og diabetes. Noen ble evakuert, mens andre ikke kunne dra eller valgte å bli værende. Det er fortsatt et presserende behov for å gi helsetjenester til pasienter som bor 20 til 30 kilometer fra frontlinjene, sier medisinsk koordinator Maksym Zjarikov i Leger Uten Grenser i Ukraina.

Trenden har vært konstant siden krigen startet i 2014 med at Krimhalvøya ble annektert av Russland og separatister tok kontroll i deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk. Landsbyer nær frontlinjen forfaller. Det er mindre varer i butikkene og forsyninger til helsestasjonene, og det er færre folk.

Etter opptrappingen av krigen i 2022 er nærmere 10 millioner mennesker drevet fra hjemmene sine enten innenfor Ukraina eller som flyktninger til andre land. 

Organisasjoner som Leger Uten Grenser har støttet noen av disse samfunnene med forsyninger, medisinsk hjelp og gjenoppbygging. Det er likevel oftest lokalsamfunnene selv, med hjelp fra lokale, frivillige organisasjoner som gjør dette. De siste to årene har det dessuten blitt stadig vanskeligere å komme seg til områdene som er avskåret på grunn av kamphandlingene. 

I dag driver Leger Uten Grenser mobile klinikker i 100 ulike byer og landsbyer nær frontlinjen i regionene Donetsk, Kharkiv og Kherson. Disse klinikkene består vanligvis av en terapeut, en psykolog, en lege og en sosialarbeider.

Psykisk helsehjelp i krig 

– Jeg ser at sønnen min trenger mer omsorg og oppmerksomhet. Han spør ofte om å få en klem og spør hvor høyt jeg elsker ham, sier Olena Bede. 

Hun er mor til 9 år gamle Vanja og har bodd i et senter for internt fordrevne mennesker i Kirovohrad-regionen i over et år med sine to barn etter å ha flyktet fra krigen i Donetsk. Selv om de nå bor i et område langt fra frontlinjene, har droner og missiler blitt en del av hverdagen de siste to årene. 

Etter at en gruppe psykologer fra Leger Uten Grenser begynte å ha gruppeaktiviteter med lek for barn ved senteret, føler at Olena at angsten til Vanja har forsvunnet, og han startet på skolen igjen og fikk nye venner.

– Likevel utløser høye lyder og samtaler om krigen en brå endring i atferden hans, forklarer Olena. 

Les mer: – Han som skjøt mannen min, bare sto og lo

Barn har vent seg til krigen

De siste to årene i Ukraina har Leger Uten Grenser hatt over 26.000 individuelle konsultasjoner innen psykisk helse. Ved sentre for internt fordrevne er pasientene i hovedsak mødre og barn.  

– I begynnelsen så vi symptomer som angst, panikkanfall og frykt hos barn. Vi ser nå at barna har begynt å se på denne unormale situasjonen som normal. De har tilpasset seg lydene av eksplosjoner, selv om vi fremdeles ser nevrotiske reaksjoner, sier psykolog Alisa Kusjnirova i Leger Uten Grenser.

Vi gir psykisk helsehjelp til familier, inkludert voksne. Tilstanden til foreldrene reflekteres ofte i barna. Derfor er den mentale helsen til voksne avgjørende for et positivt miljø i familien. 

Evakuering og tidlig rehabilitering

– Den 18. april 2023 mistet jeg beinet mitt. Markedet i Ukrainsk i Donetsk der jeg jobbet ble truffet av et missil, og jeg ble alvorlig skadd, forteller Tetjana Doloza. 

Ti måneder etter at hun mistet beinet, går hun rundt i hovedstaden Kyiv med selvtillit. En protese og krykker hjelper. Tetjana ble evakuert fra markedet til sykehus og deretter med Leger Uten Grensers medisinske tog til Lviv, hvor leger og fysioterapeuter tilpasset en protese for henne. 

– Da Leger Uten Grenser fraktet meg til sykehuset nord i landet, følte jeg meg fortapt. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle håndtere amputasjonen. Nå har jeg en proteses, bor i Kyiv med sønnen min, og i en alder av 72 år er jeg glad for å ha overlevd, sier Tetjana. 

Les mer: 150 pasienter evakuert etter gjentatte angrep på sykehus i Ukraina

I Ukraina siden 1999

Leger Uten Grenser har hatt prosjekter i Ukraina siden 1999, men oppskalerte arbeidet vårt kraftig etter februar 2022. Vi fortsetter arbeidet, spesielt i øst og sør i landet, og prioriterer å gi helsehjelp, psykisk helsehjelp, fysioterapi og transport av krigsskadde i områder som er berørt av krigen.

Mellom mars 2022 og desember 2023 transporterte Leger Uten Grensers medisinske tog 3808 pasienter. Av dem var 310 alvorlig skadd. 

– I 2022 og tidlig i 2023 var toget avgjørende for å evakuere mennesker til tryggere områder og sykehusbehandling. Nå har behovet endret seg, og det er ambulansene våre som står for de fleste henvisningene og evakueringene, sier prosjektkoordinator Albina Zjarkova i Leger Uten Grenser. 

På grunn av hvordan krigen har utviklet seg blir ikke pasientene i øst lenger evakuert til vest. Teamene våre fortsetter likevel å drifte 15 ambulanser som frakter sårede etter angrep eller kronisk syke til sykehus og klinikker lengre unna fronten.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.