Hva er situasjonen i Ukraina i dag?

Siden 2014 har det vært konflikt i Øst-Ukraina, men i slutten av februar 2022 angrep russiske styrker flere byer over hele landet og en fullskala krig brøt ut. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger har minst 6 millioner mennesker flyktet fra Ukraina til andre land i Europa (per februar 2024), og 3,7 millioner er per desember 2023 internt fordrevne, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).

Menneskene som fortsatt befinner seg nær frontlinjene, lever med begrenset tilgang til strøm, mat, rent vann og medisiner. Uro, panikkanfall og søvnproblemer er vanlige symptomer vi ser hos befolkningen. Behovet for psykisk helsehjelp er stort. 

Leger Uten Grenser har hatt prosjekter i Ukraina siden 1999, men oppskalerte arbeidet vårt kraftig etter februar 2022. 

Hva gjør Leger Uten Grenser i Ukraina nå?

Vi har i dag 350 internasjonale og ukrainske ansatte på bakken i Ukraina, og vi jobber i flere deler av landet der det er størst behov. Vi driver mobile klinikker i 100 ulike byer og landsbyer nær frontlinjen i regionene Donetsk, Kharkiv og Kherson. Disse klinikkene består vanligvis av en terapeut, en psykolog, en lege og en sosialarbeider.

Dette gjør vi: 

• Vi jobber i mobile klinikker, der teamene våre gir grunnleggende helsehjelp, psykisk helsehjelp og seksuell- og reproduktiv helsehjelp. Vi jobber i ulike deler av landet, men er særlig til stede nær frontlinjene.
• Vi sender medisinske donasjoner, inkludert utstyr og medisiner, til sykehus, klinikker og helsestasjoner som mangler dette. 
• Vi evakuerer skadde og syke med tog og ambulanser fra områder nær frontlinjen til tryggere områder.
• Vi lærer opp helsepersonell til å håndtere et høyt antall skadde, og vi gir dem opplæring i psykiatrisk omsorg og psykisk helsevern for helsepersonell. 
• Vi jobber med fysioterapi og postoperativ behandling, samt psykologisk støtte til skadde pasienter. 

Hvor i Ukraina jobber vi?

Vi jobber hovedsakelig i sørlige og østlige deler av landet, men har også prosjekter i sentrale deler av i landet. 

Øst: Regionene Kharkiv, Dnipropetrovsk og ulike områder av Donetsk.  
Sør: Regionene Mykolajiv og Kherson.
Sentralt: Vinnytsia, Tsjerkasy og Zjytomyr. 

Ambulansetjenesten: Har baser i Apostolove (nær byen Kryvji Rih), Dnipro (Dnipropetrovsk-regionen), Pokrovsk (Donetsk-regionen) og Zaporizjzja.

Medisinsk tog og ambulansetjenester

Belastningen på det Ukrainske helsevesenet er fortsatt stor, og mange pasienter trenger henvisninger på grunn av traume- og krigsskader. Det gjelder spesielt i regionene Donetsk, Kherson, Dnipropetrovsk og Zaporizjzja.

Leger Uten Grensers ambulanseteam frakter derfor pasienter til andre sykehus for at de skal å få riktig behandling. For å støtte helsevesenet bruker vi et medisinsk tog og 15 ambulanser for å evakuere pasienter fra overbelastede sykehus nær frontlinjen til tryggere sykehus med større kapasitet.

På grunn av et skifte i krigføringen, oppholder pasientene seg i det østlige Ukraina i stedet for å bli henvist vestover. Derfor er våre aktiviteter med toget trappet ned.

I 2022 og tidlig i 2023 var toget avgjørende for å evakuere mennesker til tryggere områder og sykehusbehandling. Nå er det ambulansene våre som står for de fleste henvisningene og evakueringene.

Mellom mars 2022 og desember 2023 transporterte Leger Uten Grensers medisinske tog 3808 pasienter. Av dem var 310 alvorlig skadd. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kan du støtte vårt arbeid? Bli fast giver.

Hva skjer på de mobile klinikkene? 

Vi bistår med helsehjelp der vi ser at krigen skaper nye behov: Mange mennesker med kroniske sykdommer, som diabetes, hjertesykdom, høyt blodtrykk og epilepsi mangler nå tilgang på helsetjenester. Særlig eldre som bor nære frontlinjen, der eksisterende helsetjenester ofte er ødelagt, har store behov. 

Vi ser også svært store behov innenfor psykisk helse. Ifølge ukrainske myndigheter lever nå 8 millioner mennesker med psykiske helseutfordringer. Millioner er internt fordrevne og trenger tilgang på helsehjelp der de nå befinner seg, mens de som bor nær frontlinjen også har blitt fratatt helsetjenester som er ødelagt av krigen.

På de mobile klinikkene våre gir våre psykologer, leger og helseinformasjonsarbeidere både medisinske og psykologiske konsultasjoner, i tillegg til at vi hjelper helsevesenet med opplæring og ombygging av helsefasiliteter. 

Fysioterapi, postkirurgi og psykologisk oppfølging

Uten oppfølging for krigsskadde, risikerer de å få livsvarige skader. Før krigen var rehabiliterings- mentalhelsetilbudet i landet begrenset, og nå er behovet enormt. Vi bistår derfor helsemyndighetene innenfor dette feltet. I Kyiv og Vinnytsja har vi blant annet et team sammensatt av både psykologer og fysioterapeuter, som jobber for å gi helhetlig behandling til blant andre krigsskadde og ofre for tortur.

Artikkelen fortsetter under bildet

Respons i nabolandene

Leger Uten Grenser er også til stede i nabolandene for å gi humanitær og medisinsk hjelp til menneskene som flykter fra landet. Vi er til stede i Polen og Russland. 

Les mer om responsen i nabolandene

Aktivitetene våre før februar 2022

Eskaleringen av konflikten i Ukraina førte til at vi måtte ta den vanskelige avgjørelsen om å midlertidig stanse de faste prosjektene våre, som vi drev frem til februar 2022. Aktivitetene som har blitt satt på pause er blant annet hiv-prosjektet i Severodonetsk, tuberkulose-prosjektet i Zhytomyr og helsetilbudet til konfliktrammede i Donetsk.

Leger Uten Grenser startet å jobbe i Ukraina for første gang i 1999. Siden 2014 har konflikten i Øst-Ukraina gått utover befolkningen og vi har siden da gitt grunnleggende helsehjelp til de som bor nærme frontlinjene. Vi har støttet opp behandling av sykdommer som tuberkulose, hiv og kroniske sykdommer, og vi har bistått i covid-19-responsen.

I 2021 utførte Leger Uten Grenser 2670 pasientkonsultasjoner, 2130 mentalhelsekonsultasjoner, 660 pasienter startet hepatitt-C-behandling og 26 startet behandling for multiresistent tuberkulose. Vi hadde også et hiv-prosjekt i Luhansk.

Hiv i Ukraina: – Flere må få vite at det er mulig å leve et normalt liv med hiv