Denne teorien brukes på en kynisk måte, og først og fremst tar den ikke for seg de ulike årsakene til at folk flykter i utgangspunktet, enten det er fra sitt opprinnelige hjemland eller etter å ha oppholdt seg i Libya.  

Alle menneskene Ocean Viking har reddet, flyktet fra Libya, et krigsherjet land hvor forholdene for flyktninger og migranter er forferdelige. De var opprinnelig fra 12 afrikanske land, og mange har vært ofre for vold, tortur, utpressing, vilkårlig fengsling og slavelignende forhold. Av de 103 barna som ble reddet, kom 92 alene uten en voksen.

Teorien er motbevist

Saken er større, og bildet mer komplisert enn at man kan trekke slutningen at tilstedeværelsen av redningsbåter på Middelhavet fører til at flere legger ut på den farlige krysningen, skriver Institutt for fredsforskning (PRIO) i en studie fra 2018.

Som følge av et stort havari utenfor Lampedusa 3. oktober 2013, der over 360 mennesker på flukt mistet livet, ble søk- og redningsoperasjonen Mare Nostrum iverksatt. Antall migranter, flyktninger og asylsøkere som kom til Italia sjøveien firedoblet seg i 2014, fra 42.925 ankomster i 2013 til 170.100 i 2014. En sammenheng med pullfaktor ble raskt trukket: Økningen måtte være grunnet den italienske tilstedeværelsen av redningsskip.

Problemet med denne konklusjonen var at antallet hadde begynt å øke før Italia startet søk- og redningsoperasjonene, men selv om pullfaktoren er motbevist, fortsetter den å være et mye brukt – og uriktig – argument.

Ofte stilte spørsmål om redningsaksjoner på Middelhavet

Antall krysninger økte i perioder med lav redningsaktivitet

I 2015 ble Mare Nostrum erstattet av Operasjon Triton, under ledelse av Frontex. Triton hadde ikke samme mandat som Mare Nostrum, og fokuserte i hovedsak på grensepatruljering. Operasjonen hadde heller ikke den samme søk- og redningskapasiteten, eller utstyret til å gi livreddende førstehjelp som Mare Nostrum.

Hvis pullfaktoren hadde vært reell, burde man sett en nedgang i antall forsøk på å krysse Middelhavet i denne perioden med mindre søk- og redningskapasitet. Sammenhengen har blitt nøye undersøkt i flere studier, og viser snarere det motsatte. Da søk- og redningskapasiteten var redusert, økte antall ankomster.

For 2019 peker tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), IOM og ISPI i retning av at tidspunktet for å legge ut på havet heller henger sammen med temperatur og vindforhold. Disse tallene viser at tilstedeværelsen av søk- og redningsskip har liten eller ingen effekt på antall krysningsforsøk.

Leger Uten Grenser fortsetter å redde liv

Konseptet med pullfaktor åpner opp for muligheten til å komme med en enkel forklaring på noe svært komplisert. Det blir en måte å distansere seg fra den komplekse situasjonen, uten at det hverken er riktig eller bidrar til en løsning på problemet.

Leger Uten Grenser ser på søk- og redningsinnsatsen til havs som en kriseløsning – en forhåpentlig kortsiktig innsats i mangel av et fungerende system. Men inntil et system som ivaretar enkeltmenneskers verdighet og rettigheter er på plass, er vårt mål enkelt: Vi vil jobbe for at færrest mulig drukner i Middelhavet.