– Menneskene inne i senteret «Zervou» på øya Samos forteller at de har vært utsatt for menneskehandel, seksuelle overgrep, tvangsarbeid og vold. Noen har sett familiemedlemmer dø når de har blitt tvunget tilbake [til Tyrkia], eller under båtforlis, sier Leger Uten Grensers landsjef i Hellas, Nicholas Papachrysostomou.

– De fengselslignende sentrene klarer ikke å dekke de grunnleggende behovene deres, men forårsaker i stedet skader som kunne vært unngått, både psykisk og fysisk.

Det lukkede mottakssenteret på Samos er satt opp av greske myndigheter med økonomisk støtte fra EU, for å huse flyktninger, migranter og asylsøkere som ankommer Hellas. Det samme er gjort på øyene Kos og Leros, og i 2023 er det planlagt å åpne nye sentre på Lesvos og Khíos.

Da senteret Zervou åpnet på Samos for omtrent et år siden, varslet Leger Uten Grenser om flere konsekvenser som disse lukkede sentrene ville føre til.

Vi varslet blant annet om at menneskene ville få mindre humanitær hjelp og at strukturell vold ville bidra til både en psykisk helsekrise og en beskyttelseskrise. Menneskene ville oppleve en forverret sikkerhetssituasjon og bli mer adskilt fra resten av samfunnet. I tillegg ville menneskene i større grad bli fratatt friheten.

Ett år senere ser vi at alt vi varslet om stemmer overens med situasjonen på bakken i dag.

En psykisk straff

– Alle lider av psykologiske plager. Og det er alltid de samme symptomene. Kroppssmerter, dissosiasjon, depresjon og søvnforstyrrelser. Menneskene føler også på at det er ydmykende å bo under disse forholdene, sier Elise Loyens, Leger Uten Grensers medisinske koordinator i Hellas.

Hun snakker om menneskene i Zervou på Samos, der Leger Uten Grenser har jobbet det siste året.

En av våre pasienter beskriver Zervou som en psykisk straff. Han forlater sjelden rommet sitt, fordi han vil å unngå å bli møtt med piggtråd og påtrengende politifolk.

Les våre siste nyheter fra Hellas

Mange utfordringer

Samtidig er det en rekke andre utfordringer for menneskene som har blitt plassert på dette senteret mens asylsøknaden deres blir behandlet. De lever under fengselslignende forhold innenfor doble piggtrådgjerder, og bare det å få sett en lege eller å få tak i insulin er vanskelig. Det er også vanskelig å få juridisk hjelp før et asylintervju.

De fleste menneskene har flyktet fra konflikt eller forfølgelse i hjemlandet, og mange har vært utsatt for vold mens de har vært på flukt.

Selv om mangelen på helsehjelp er veldig tydelig, har det kun vært leger innom senteret noen enkelte dager siden februar i år, og da bare i noen timer av gangen. Det er hele tiden mangel på helsearbeidere og medisinske forsyninger. Det var nettopp det som førte til at Leger Uten Grenser i april åpnet en mobil klinikk, som nå er på senteret tre ganger i uken.

Grunnet administrative forsinkelser har flere pasienter med akutte behov for spesialistbehandling måttet vente i flere måneder for å bli overført til sykehus på fastlandet.

Høy sikkerhet forverrer psykisk helse

Sikkerhetstiltakene, segregeringen fra resten av øysamfunnet, og de fengselslignende forholdene, forverrer den psykiske helsen til mange av dem som har gjennomgått traumatiske opplevelser tidligere. Etterspørselen etter Leger Uten Grensers psykiske helsetjenester er konstant høy, og en stor stressfaktor er mangelen på klarhet rundt asylprosessen menneskene er i.

På øyene Samos og Lesvos blir folk ofte bedt om å stille raskt til sitt første intervju uten noe tid til å komme seg etter flukten eller reisen de har vært på. De får ingen mulighet til å søke juridisk bistand eller forberede seg til intervjuet.

En av Leger Uten Grensers pasienter hadde tidligere gjennomgått tortur, men dette ikke ble plukket opp av asylmyndighetene. Dermed fikk personen ingen informasjon om retten til medisinsk og psykososial støtte, og ble heller ikke henvist til medisinsk eller psykologisk hjelp. Personen møtte til asylintervju uten å ha fått juridisk rådgivning, og fikk asylsøknaden avslått to ganger.

Et fiendtlig miljø

– Hvis vi sammenligner Zervou med tidligere leirer, er det rimelig å si at dette lukkede senteret er en forbedring på noen måter, sier Sonia Balleron, Leger Uten Grensers prosjektkoordinator på Samos.

– Folk bor i containere i stedet for i telt, og de bor ikke like tett som i de tidligere leirene. Men Zervou har et fiendtlig miljø som tar imot mennesker på en inhuman og uverdig måte.

Boforholdene på senteret er dårlige og menneskene opplever blant annet problemer med vannforsyningen og med luft- og varmereguleringen.

– Asylsøkerne trenger tilgang til helsehjelp av god kvalitet. Myndighetene bør investere i verdige mottaksforhold og trygge boliger, for eksempel bosetting i lokalsamfunnene, og de bør sette opp integreringsprogrammer. Folk trenger et trygt og humant miljø for å registrere seg og få asylsøknaden behandlet uten risiko for ytterligere re-traumatisering, i tråd med internasjonale og nasjonale lover samt EUs lover, avslutter landsjef Nicholas Papachrysostomou.