Papirbarrierer som våpen
Israel bygger byråkratiske murer for å utestenge dem som redder liv i Gaza.
Jehad Alshrafi
Denne kronikken, skrevet av generalsekretær Lindis Hurum, ble først publisert i Klassekampen.
Krig føres ikke bare med stridsvogner og jagerfly. Den føres også med stempler, skjemaer og tillatelser som ikke fornyes. Humanitære organisasjoner kastes sjelden ut av krigssoner med våpenmakt, men med paragrafer som kveler livsviktig hjelp – og hindrer sannheten i å komme ut.
Når krigens strategi radikaliseres og handlingene ikke tåler innsyn, blir humanitær hjelp og dem som utfører den ofte målskiver for byråkratiske påskudd. Dette har Leger Uten Grenser erfart gang på gang gjennom mer enn 50 år. Og det følger ofte et fast mønster: visumregimer, bevegelsesrestriksjoner, importtoll og rapporteringskrav som systematisk undergraver humanitære prinsipper.
Begrunnelsene er alltid de samme: «sikkerhet», «suverenitet», «terrorbekjempelse» – uten dokumentasjon eller legitime bevis for de ofte absurde kravene.
Kravene rammer heller ikke alle likt. FN-organisasjoner og Røde Kors er beskyttet gjennom egne traktatbaserte ordninger. Uavhengige organisasjoner som vår har ikke samme beskyttelse – og blir derfor ekstra sårbare.
Papirbarrierer blir et maktmiddel. Konsekvensen er mindre nødhjelp til sivile og mindre innsyn i overgrep. Dette er ikke nødvendig administrasjon, men bevisst krigføring med andre midler. Når byråkratiet blir et våpen, dør ikke bare prinsipper – det koster liv.
Mønsteret vi ser forbindes stort sett med maktmisbruk som ikke er demokratiske stater verdige. Med nye registreringskrav for humanitære organisasjoner stiller Israel seg skamløst i rekken av land som ikke skyr noen midler for å ramme motparten. Fra 1. mars risikerer Leger Uten Grenser, sammen med 36 andre hjelpeorganisasjoner, å bli kastet ut av Gaza og Vestbredden dersom vi ikke aksepterer juridisk uakseptable krav.
Noen omtaler det som «administrative hindre». Det er en grov bagatellisering. Å nekte medisinsk hjelp til sivile er uakseptabelt under alle omstendigheter. Alle krigførende parter er folkerettslig forpliktet til å sikre at sivilbefolkningens grunnleggende behov dekkes. Når nødhjelp brukes som politisk pressmiddel, brytes både etiske normer og internasjonal rett.
Leger Uten Grenser har delt all informasjon Israel har krevd, inkludert informasjon om våre internasjonale hjelpearbeidere som Israel må godkjenne før de får reise inn, men et sted går grensen: detaljerte og sensitive personopplysninger om våre 1367 palestinske kollegaer. Å utlevere slike lister bryter med personvernlovgivning, undergraver humanitær uavhengighet og kan sette våre ansatte i fare.
«Virkeligheten lyver ikke. Det gjør heller ikke vi»
Israel har heller ikke gitt oss noen avklaring om hvordan disse dataene vil bli brukt eller beskyttet. Det kan vi ikke akseptere – særlig ikke når 15 av våre palestinske kollegaer allerede er drept av israelske styrker.
I stedet for dialog møter vi udokumenterte anklager: at våre ansatte er terrorister, at vi skjuler informasjon, og at vår innsats er ubetydelig. Dette avviser vi kategorisk. Vi ansetter aldri personer involvert i militær aktivitet, verken i Gaza eller i noen av de nær 400 prosjektene vi driver globalt. Hvis Israel sitter på dokumentasjon som tilsier noe annet, ber vi om å få den. Så langt har ingenting blitt lagt frem.
Virkeligheten lyver ikke. Det gjør heller ikke vi. Virkeligheten er tall og vitnesbyrd. Bare i Gaza gjennomførte vi i 2025 nær 800.000 konsultasjoner, behandlet over 100.000 traumeskader og bisto ved mer enn 10.000 fødsler – under graverende forhold ingen protokoll dekker.
Bak tallene er våre folk øyenvitner til smerteskrikene når vi må amputere uten bedøvelse. Til den premature babyen som dør fordi det ikke er nok strøm til kuvøsen. Til operasjonssalen som hasteevakueres før den blir systematisk rasert. Til palestinske kollegaer som kommer tilbake på jobb etter å ha begravet sine egne.
Når uavhengige journalister effektivt stenges ute, er det vi – de uavhengige hjelpearbeiderne – som kan gi troverdige vitnesbyrd. At virkeligheten vi beretter om er ukomfortabel for dem som står bak, er ikke et problem vi skaper. Ansvaret ligger kun hos dem som begår grusomhetene, ikke hos oss som forteller om dem.
Dette er ikke en kamp om byråkrati. Det er en kamp om liv, død og sannhet. Humanitær hjelp er ikke en raus gest fra krigførende parter – de har en folkerettslig plikt for å sørge for den.
Når administrative virkemidler brukes som våpen, og livsviktig hjelp gjøres betinget av krav som setter hjelpearbeidere i fare, må dem med politisk makt og mulighet til det gripe inn.
Verdenssamfunnet har stått på sidelinjen og sett folkemordet i Gaza utfolde seg gjennom over 800 dager. Vil verdenssamfunnet tillate at israelske myndigheter får gi det nok en brutal vending ved å utestenge dem som redder liv?
Svar på spørsmål og anklager om Leger Uten Grensers arbeid i Palestina
Leger Uten Grenser tar ikke side i konflikter, og vi støtter ingen krigførende parter i en konflikt. Det vi snakker ut om baserer seg på det vi selv er vitne til i arbeidet vårt og det våre pasienter forteller oss.
Vi er til stede i Gaza og på Vestbredden, og det er derfor der vi kan rapportere fra. Etter det brutale angrepet fra Hamas 7. oktober, tilbød vi vår hjelp til Israel, men helsesystemet i landet er velfungerende og det har ikke vært behov for oss. Vi har også tilbudt vår hjelp senere.
Rapportene om angrep på sivile i Israel er forferdelige, og Leger Uten Grenser tar avstand fra alle slike angrep. I tillegg til at alle sivile må beskyttes, ber vi alle parter om å respektere helsepersonell, ambulanser og infrastruktur.
Leger Uten Grenser har registrering hos den palestinske selvstyremyndigheten og er dermed fullt registrert for å jobbe i Palestina.
Samtidig utløp registreringen vår hos israelske myndigheter ved årsskiftet, og Israel ba oss og over 30 andre organisasjoner om å stanse aktivitetene våre i Palestina innen 1. mars. Like før denne datoen utsatte Israels høyesterett utestengelsen. Vi fortsetter å jobbe i Gaza og på Vestbredden så lenge vi kan.
Selv om det er mange ting som er usikkert ved å jobbe uten registrering hos israelske myndigheter, er vi fast bestemt på å fortsette arbeidet vårt. Men mangelen på registrering påvirker allerede helsehjelpen vi kan tilby. Siden starten av januar 2026 har vi ikke fått inn nye forsyninger eller internasjonalt ansatte til Palestina, og 26. februar forlot alle våre internasjonalt ansatte Gaza og Vestbredden.
Våre over 1500 palestinske ansatte fortsetter å tilby helsehjelp og humanitær hjelp til menneskene i Gaza og på Vestbredden, med støtte fra utsiden.
Vi prøver å finne en god løsning som gjør at vi kan fortsette samt øke innsatsen vår i Palestina, og vi er åpne for dialog med israelske myndigheter. Som okkupasjonsmakt er israelske myndigheter forpliktet til å legge til rette for humanitær bistand.
For 2026 hadde Leger Uten Grenser satt av et utvidet budsjett på 130 millioner euro til arbeidet i Palestina.
Bare i 2025 behandlet vi over 100.000 traumeskader, utførte 26.000 operasjoner, gjennomførte over 900.000 konsultasjoner, ga 45.000 vaksiner, støttet over 13.000 fødsler, utførte over 50.000 konsultasjoner innen psykisk helse, delte ut over 700 millioner liter vann og produserte over 100 millioner liter rent vann.
Mange av tjenestene våre finnes ikke andre steder i Gaza på grunn av at helsevesenet er ødelagt.
Hvis vi mister tilgang til Gaza, vil hundretusener av mennesker miste tilgang til kritisk helsehjelp og vann. Gjennom det livsviktige arbeidet vårt hjelper vi en halv millioner mennesker. Vårt arbeid kan ikke enkelt erstattes.
På Gazastripen jobber vi på fem offentlige sykehus, drifter to egne feltsykehus og fire helsesentre, og har nylig satt opp seks nye helsestasjoner der vi behandler sår og gir generelle helsetjenester.
Leger Uten Grenser er fortsatt operasjonelle i Gaza og på Vestbredden, og vi fortsetter å gi livsviktig helsehjelp. Etter at registreringen vår hos de israelske myndighetene utløp den 31. desember 2025, har vi ikke fått lov til å sende inn mer forsyninger eller flere internasjonale hjelpearbeidere.
Det fører til at våre ansatte må klare seg uten nye forsyninger av nødvendig medisinsk utstyr og hjelp fra nye internasjonale kollegaer.
Vi er fast bestemt på å fortsette å gi palestinere på Gazastripen og Vestbredden helsehjelp. Vi ber myndigheter verden over om å sørge for at Den internasjonale domstolens (ICJ) rådgivende uttalelser følges og at Israel legger til rette for humanitær bistand.
Vi er fortsatt registrert hos den palestinske selvstyremyndigheten, og våre palestinske ansatte fortsetter arbeidet så lenge det er mulig.
Vi har i mange måneder forsøkt å få til konstruktive samtaler med israelske myndigheter slik at vi kan fornye registreringen vår. Forsøkene har vært uten hell, men vi er fortsatt åpne for dialog.
Ved å anklage Leger Uten Grenser og andre internasjonale hjelpeorganisasjoner for å ikke samarbeide, og ved å starte koordinerte svertekampanjer mot oss, bruker Israel udokumenterte påstander for å hindre palestinere tilgang til helsehjelp. Samtidig reduserer de uavhengige organisasjoners muligheter til å rapportere om det som skjer på bakken. Denne type anklager bidrar til å diskreditere hjelpearbeidere som gir livsviktig hjelp under ekstremt utfordrende forhold.
Slike anklager passer inn i et velkjent og mye brukt mønster hos israelske myndigheter, sammen med fysiske og byråkratiske hindre som er ment å sinke og hindre nødhjelp i å nå Gaza. Lignende taktikker ble brukt mot UNRWA i 2024. Anklagene brukes for å rettferdiggjøre handlinger som helt klart står i motsetning til påstandene fra israelske myndigheter om at de legger til rette for humanitær hjelp inn til Gazastripen.
Vi har sendt inn det aller meste av den påkrevde informasjonen, men som mange andre internasjonale organisasjoner, er vi bekymret for hvordan deler av informasjonen som kreves, skal brukes.
Vi har gjentatte ganger reist kritiske spørsmål og etterspurt informasjon om det israelske kravet om å dele en liste med personopplysninger om våre ansatte. Særlig er vi bekymret for hvordan denne informasjonen og personlig informasjon skal brukes, lagres og beskyttes i en kontekst der hjelpearbeidere og helsepersonell har blitt trakassert, arrestert, angrepet og drept. Denne bekymringen er også knyttet til vårt juridiske ansvar som arbeidsgiver.
Vi har ikke på noe tidspunkt i denne prosessen delt noen liste over våre ansatte til israelske myndigheter.
Dette kravet er helt urimelig, og det har vi vært veldig tydelige på. Samtidig er situasjonen i Palestina katastrofal, og menneskene i Gaza har behov for mer hjelp, ikke mindre.
I et forsøk på å utforske alle mulige alternativer for å kunne fortsette å gi livreddende helsehjelp, informerte vi israelske myndigheter 23. januar 2026 om at vi, som et unntakstilfelle, vurderte å dele en begrenset liste med navn på et mindre antall palestinske og internasjonale ansatte, med klare rammer og med strenge krav til våre ansattes sikkerhet. Dette ble gjort etter konsultasjon med de palestinske kollegaene våre, og med en klar forståelse om at ingen informasjon ville ha blitt delt uten at de var enige.
Til tross for gjentatte forsøk, ble det imidlertid klart at vi ikke ville få konkrete, nødvendige garantier fra israelske myndigheter. Garantiene handlet om at all informasjon om ansatte kun skulle brukes til det angitte administrative formålet og ikke skulle sette kolleger i fare, at Leger Uten Grenser skulle beholde full autoritet over alle personalspørsmål og kontroll over medisinske og humanitære forsyninger, og at all kommunikasjon som svertet organisasjonen og undergravde ansattes sikkerhet skulle opphøre.
Uten disse garantiene, konkluderte vi med at vi ikke vil dele informasjon om våre ansatte. Leger Uten Grenser er fremdeles åpne for dialog med israelske myndigheter for å fortsette å gi livsviktig medisinsk hjelp til mennesker i nød i Gaza og på Vestbredden.
Slike påstander tar vi på største alvor. Leger Uten Grenser ville aldri bevisst ansatt personer som drev militær aktivitet. En ansatt med koblinger til væpnede grupper ville være en alvorlig trussel mot andre ansatte og pasientene våre. Derfor må alle våre ansatte, uansett hvor i verden de jobber, forplikte seg til Leger Uten Grensers charter, som inneholder strenge regler for å overholde humanitære prinsipper, uavhengighet og medisinsk etikk.
Ansettelsesprosessen inneholder grundige bakgrunns- og referansesjekker, verifisering av CV samt en prøveperiode. Vi har innført en strengere screening- og kontrollprosess for alle ansatte som rekrutteres i Palestina.
Som alle andre steder vi jobber, følger vi strengt prinsippene om nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet, og vi gir medisinsk hjelp utelukkende basert på behov, uavhengig av politisk styreform eller tilhørighet. Støtten vi gir til helsevesenet på Gazastripen er utelukkende humanitær – ikke politisk.
Vi samarbeider med helsemyndighetene i Gaza, som er del av den sivile administrasjonen til Hamas. Den pågående svertekampanjen Israel fører mot nødhjelpsorganisasjoner hevder at «Leger Uten Grenser deler informasjon med en terrororganisasjon». Faktum er at koordinasjon med helsemyndighetene er vanlig prosedyre overalt hvor vi jobber.
Svertekampanjen forsøker å dra oppmerksomheten bort fra den humanitære katastrofen på bakken. I alle land vi jobber i, følger vi strengt prinsippene om nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet, og vi gir utelukkende medisinsk nødhjelp basert på behov, uavhengig av politisk eller religiøs tilhørighet.
Alle Leger Uten Grensers ansatte fra alle verdens land jobber etter de samme prinsippene. Vi vurderer behovene i rammede områder og gir hjelp i henhold til medisinsk etikk og prinsippene for humanitær innsats.
Uavhengighet er hjørnesteinen i alle våre prosjekter. Vi gir medisinsk nødhjelp uten å diskriminere og prioriterer dem som trenger det mest.
Vi følger prinsippet om nøytralitet og tar ikke side i væpnede konflikter. Samtidig kritiserer vi offentlig handlinger som hindrer det humanitære arbeidet vårt og som bryter med folkeretten.
I konflikter er vi vitner, og vi forteller omverdenen om det vi ser og opplever. Dette gjelder også i Gaza og på Vestbredden. Der innebærer det å fortelle om Israels ødeleggelse av helsevesenet, beleiringen av Gaza, deres manglende respekt for sivile og sivil infrastruktur og en menneskeskapt hungersnød. Alt dette er del av Israels folkemord.
Vi tok den vanskelige beslutningen om å midlertidig stanse alle ikke-kritiske medisinske aktiviteter ved Nasser-sykehuset fra 20. januar 2026, på grunn av bekymringer rundt driften av sykehuset, ivaretakelsen av sykehusets nøytralitet samt brudd på sikkerhetsregler. Den 13. april 2026 gjenopptok vi arbeidet.
Grunnen til at vi midlertidig stanset arbeidet, var at våre ansatte og pasienter ved Nasser-sykehuset i Khan Younis hadde sett væpnede menn, noen av dem maskert, i ulike deler av det store sykehusområdet. Dette skjedde ikke på områdene hvor Leger Uten Grenser jobbet, men i andre deler av sykehusområdet. Nasser er det største fungerende sykehuset i Gaza.
Siden våpenhvileavtalen ble inngått i oktober 2025, hadde Leger Uten Grensers ansatte rapportert om en økning i uakseptable handlinger, blant annet tilstedeværelse av væpnede menn, trusler, vilkårlige arrestasjoner av pasienter og en situasjon med mistanke om våpentransport. Disse hendelsene utgjorde en alvorlig sikkerhetstrussel for våre ansatte og pasienter.
Vi delte bekymringene våre med relevante myndigheter og vi understreket at slike brudd er uforenlige med vårt medisinske oppdrag. Sykehus må forbli nøytrale, sivile områder, fri for militær tilstedeværelse eller aktivitet, for å sikre at helsehjelpen kan gis trygt og upartisk. Det ble utført forbedringer som gjorde at vi kunne gjenoppta resten av arbeidet ved Nasser-sykehuset 13. april 2026. De helt kritiske medisinske aktivitetene våre var ikke stanset i de tre månedene fra midten av januar til april.
Leger Uten Grenser ber alle væpnede grupper, Hamas og israelske styrker om å respektere helsefasiliteter og sikre beskyttelsen av ansatte og pasienter.
Israel har ødelagt helsevesenet i Gaza og begrunnet det med at fasilitetene brukes som kommandosentre eller til militære formål, noe vi aldri har vært vitne til. Israel må ikke angripe sykehus, og Hamas eller andre væpnede grupper må ikke bruke dem til militære formål.
