– Det skjedde da jeg var på vei hjem. Jeg og familien min gikk langs veien da vi møtte på en gjeng med væpnede menn. De bortførte oss og truet med å drepe oss. De voldtok meg foran barna mine. De var seks stykker, og på grunn av barna kunne jeg ikke løpe vekk. Jeg ville ikke at mennene skulle skade dem, forteller *Léonié (40) fra Kasai i Den demokratiske republikken Kongo. Hun er en av 11.000 pasienter Leger Uten Grenser behandlet mot seksualisert vold i Den demokratiske republikken Kongo i 2020. 

Leger Uten Grenser advarer i rapporten om at ofre for seksualisert vold ikke får nok støtte i DR Kongo. Dette er en akutt medisinsk krise som må responderes på umiddelbart, og krever finansering, innsats og handling. Det er kritisk mangel på tilbud til ofre når det kommer til tilgang til helsehjelp, og dekning av sosioøkonomiske, juridiske og beskyttelsesbehov. Leger Uten Grenser ber derfor om at kongolesiske myndigheter og andre relevante aktører komme på banen.

Leger Uten Grenser gir behandling til ofre for seksualisert vold i seks av 25 provinser i landet. I 2020 fikk nærmere 11.000 ofre helsehjelp etter å ha blitt utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep gjennom prosjektene våre. Flesteparten var kvinner, og én av fem var mindreårige. Dette er dessverre bare toppen av isfjellet, og  gir kun et lite bilde av omfanget av den akutte helsekrisen som finner sted i landet. 

Ny rapport: Sexual violence in DRC: The critical need for a comprehensive response to address the needs of survivors

Dobbel lidelse – traumer og utestengelse

– Jeg er ikke den samme personen lenger. Jeg har vondt i ryggen og nedre del av magen hver dag.  Men det verste er blikkene man får og isoleringen man opplever. Da jeg kom hjem fortalte mannen min meg at han og jeg var ferdige. Han kunne ikke fordra det som hadde skjedd. Han avslo meg og kastet meg og barna ut.  Jeg har bodd med slektninger i tre måneder nå. Barna ser ikke faren sin,. Jeg forsøker å tjene litt penger ved å selge ting langs veien, fortalte Léonié videre. 

– Når jeg ser på barna mine føler jeg skam. Skam over at min eldste sønn på 12 år var vitne til at moren hans ble voldtatt av seks menn. Skam over å ha blitt kastet ut av mitt eget hus. Skam over å bli dømt og pekt ut av mannen min og familien hans. Barna mine har det ikke bra. Når jeg ser på dem, så senker jeg blikket. Det samme gjør de, avslutter hun. 

I tillegg fysiske og psykiske traumer kan seksualisert vold også ramme mennesker sosioøkonomisk. Mange vi behandler forteller at de blir forlatt av mannen sin eller sosialt ekskludert fra familie eller lokalsamfunn. Mange kan miste jobben fordi de ikke tør å dra på jobb, som også fører til at de mister inntekt. Dette kan få følger over lengre tid, og drive flere inn i dypere fattigdom. 

Ofre for seksualisert vold lider og tilgangen til hjelp er mangelfull på en rekke områder. Ifølge FN hadde kun én av fire ofre for seksualisert vold tilgang til helsehjelp i første halvdel av 2020. Fem prosent hadde tilgang til psykososial støtte og 15 prosent hadde tilgang til juridisk bistand. Kun 0, 5 prosent ble sosioøkonomisk reintegrert. 

Handling må på plass

– Omfanget av seksualisert vold i DR Kongo er kjent og fordømt av mange nasjonale og internasjonale aktører. Likevel er fordømmelsen ikke blitt fulgt opp med nok handling, hverken når det kommer til forebygging, omsorg eller beskyttelse til ofrene. Teamene våre er daglig vitne til behov som er langt ifra å bli ivaretatt, sier landansvarlig for Leger Uten Grenser i DR Kongo, Juliette Seguin. 

Derfor ber  Leger Uten Grenser nå om at kongolesiske myndigheter, sivilsamfunnet og internasjonale aktører dobler innsatsen sin på dette området for å sørge for at ofrene får hjelp. Dette inkluderer medisinsk, psykologisk, sosioøkonomisk og juridisk støtte. Dette må bli garantert gjennom bedre tilgang til akutt og mer langvarig programmer, uavhengig av om det er koblet opp mot aktive konfliktområder eller mer stabile.

Voldtekt og overgrep skjer ikke bare i konflikt

– Narrativet om at seksualisert vold blir brukt som våpen i krig har en tendens til å overskygge at dette også skjer av ubevæpnede menn, og i mer stabile regioner. Her er det få aktører til stede som kan tilby ofrene støtte. Antall seksuelle overgrep øker i tråd med vold og soldater som flytter på seg, men overgrepene utføres også av ubevæpnede overgriperne. Alle ofre må ha lik tilgang til omsorg, støtte og beskyttelse, avslutter Seguin.  

Seksualisert vold i DR Kongo: Overlevende forteller sine historier