Foto: Karine Pierre/Hans Lucas/Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Libanons helsevesen nær kollaps: - Like omfattende som i en krig eller naturkatastrofe
Nyheter

Libanons helsevesen nær kollaps: - Like omfattende som i en krig eller naturkatastrofe

08.09.2021
        

– Krisen i Libanon har vært drevet av mange år med korrupsjon. Nå ser vi hvordan dette kan bidra til en full kollaps i et helt lands helsevesen, like omfattende som en krig eller en naturkatastrofe. 

Dette forteller vår landsjef i Libanon, Joao Martins. Libanon står overfor en av verdens mest omfattende økonomiske kriser og befinner seg i et politisk vakuum. Den sosiopolitiske og økonomiske krisen i landet går også hardt utover helsevesenet.  

– Det politiske vakuumet i landet er ikke bare en av årsakene til situasjonen landet nå står overfor, men det gjør det også vanskelig å få til en løsning. Myndighetene i landet må handle nå, for å unngå at helsesituasjonen forverres ytterligere for befolkningen, forteller Martins videre.   

To av de største utfordringene akkurat nå er mangel på drivstoff og medisiner. Flere sykehus må prioritere pasienter fordi de ikke har kapasitet til å hjelpe alle, og mange pasienter får ikke tilgang til medisinene de trenger.   

– Det er nå økt risiko for at pasienter med helseproblemer som vanligvis enkelt kan forebygges eller behandles, vil miste livet fordi sykehusene ikke har elektrisitet, nok utstyr eller mangler helsearbeidere, fortsetter Martins.  

Mangel på drivstoff fører til strømbrudd på sykehus 

Den økonomiske krisen i landet har ikke bare rammet befolkningens kjøpekraft og ført til skyhøy inflasjon, den har også begrenset importen av drivstoff til landet. Sykehus har opplevd daglige strømbrudd som varer i flere timer. Dette som følge av kutt i den nasjonale strømforsyningen, og mangel på diesel til sykehusenes nødaggregater.  

Leger Uten Grenser har også fått kjenne på konsekvensene av strømbruddene. På sykehuset vårt i Bar Elias i Beeka-dalen opplevde vi nylig et strømbrudd som varte i over 44 timer. De medisinske teamene våre måtte begrense antallet kirurgiske operasjoner med 50 prosent i denne perioden. Vi måtte også rasjonere drivstoff for å sikre at vi hadde nok til å respondere på en potensiell nødsituasjon.  

Vi er også avhengige av å kunne henvise pasienter til andre sykehus, men dette har blitt langt mer utfordrende. Flere sykehus vi tidligere henviste pasienter til gir nå kun helsehjelp i akuttmedisinske tilfeller i et forsøk på å spare på drivstoff. Et av de offentlige sykehusene vi vanligvis henviser pasienter til informerte oss nylig om at de ikke lenger kunne ta imot pasienter vi henviser. Dette fordi de nå har stengt ned den psykiatriske avdelingen for å minske strømbruken på sykehuset. 

Pasienter på venterommet på klinikken vår i Arsal i desember 2020. Vi har gitt gratis helsehjelp til sårbare grupper i Arsal siden 2012. Foto: Karine Pierre/Hans Lucas/Leger Uten Grenser

 

Pasienter med kroniske lidelser får ikke medisinene de trenger 

Det er også liten tilgang på medisiner i landet. De fleste av medisinene kan heller ikke produseres lokalt. Den siste måneden har vi i flere av prosjektene våre tatt imot gamle og nye pasienter som har fortalt at offentlige primærhelsesentre ikke lenger har medisinene de trenger. Noen av disse pasientene hadde tidligere fått behandling hos oss og senere blitt henvist til offentlige klinikker for oppfølging av kroniske lidelser.  

– Det er veldig bekymringsfullt at vi ser pasienter vi tidligere har behandlet som kommer tilbake i en forverret tilstand. Det som følge av at de ikke har hatt tilgang på medisinene de trenger, forteller Joanna Dibiasi, ansvarlig for jordmødrene på prosjektet vårt sør i Beirut.  

For første gang har også offentlige sykehus vi henviser fødende kvinner til, spurt teamene våre om å gi dem oxytocin og magnesium, fordi de ikke har nok medisiner tilgjengelig. Dette er medisiner som brukes i behandlingen av potensielt dødelige medisinske komplikasjoner etter fødsel.  

– Dessverre har vi ikke alltid muligheten til å hjelpe. Medisinlagrene på klinikkene våre er begrenset og selv om vi klarer å bestille ekstra forsyninger tar det tid før vi får det på grunn av importforsinkelser. Det kompliserte og til tider kaotiske offentlige systemet gjør også at det ofte tar åtte  måneder før vi får medisinforsyningene vi har bestilt. Dette er altfor lenge, forteller Martins.  

Fawziyya Al-Sahili (64) har høyt blodtrykk og diabetes. Hun besøker klinikken vår i Hermel regelmessig for å få behandling og medisiner. Bildet ble tatt i mars 2021. Foto: Tariq Keblaoui/Leger Uten Grenser 

 

Stort press på humanitære organisasjoner 

Folk har ikke lenger råd til å betale for private helsetjenester. Derfor ser vi nå en skarp økning i antall pasienter som oppsøker helsehjelp gjennom humanitære organisasjoner. Vi ser det samme på klinikkene våre. Flere og flere pasienter kommer til oss for å få gratis helsehjelp. Det er også mange som uttrykker behov for hjelp på andre områder, og flere pasienter har bedt om matrasjoner under de medisinske konsultasjonene hos oss.   

I prosjektet vårt i Bekaa-dalen jobber vi med reproduktiv helsehjelp, psykisk helsehjelp, og gir behandling til pasienter med kroniske lidelser. Her ser vi nå en betydelig økning i antall pasienter som kommer til oss. Antall pasienter vi behandler for kroniske lidelser har økt med 60 prosent siden starten av 2020.  

– Akkurat nå følger vi opp og gir helsehjelp til 3500 pasienter med kroniske lidelser i Beeka-dalen. Denne økningen er bekymringsfull fordi vi snart ikke har nok helsepersonell per pasient. Dette vil kunne redusere kvaliteten på helsehjelpen vi gir, forteller Céline Urbain, vår prosjektkoordinator i Beeka-dalen.  

For noen få måneder siden var vi også vitne til en massiv økning i antall kvinner som kom til fødeklinikken vår i Sør-Beirut. Gravide kvinner stod i kø utenfor klinikken og ventet i timevis på å få gratis helsehjelp i forbindelse med fødsel. Vi satte i gang en sosioøkonomisk vurdering så vi kunne gi hjelp til kvinnene som hadde størst behov.  

– Selv om det er bra at vi hjelper de med størst behov og som ikke kan få hjelp et annet sted, er det vanskelig å erkjenne at man ikke kan hjelpe alle, forteller Dibiasi.  

– Vi vil fortsette å gi upartisk helsehjelp til de som trenger det mest, men nødvendige grep må tas av myndighetene i landet for å sikre at befolkningen har tilgang til helsehjelp. Myndighetene må jobbe for at medisiner, utstyr og drivstoff er tilgjengelig i landet. Humanitære aktører kan ikke alene bære ansvaret for å holde liv i et helt lands helsevesen, avslutter Martins.  

Les mer: Vårt arbeid i Libanon

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.

Les mer om: Libanon

Mer i denne seksjonen  
Pasienthistorier
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Sykdommer
Foto: Karine Pierre/Hans Lucas/Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Libanons helsevesen nær kollaps: - Like omfattende som i en krig eller naturkatastrofe
Nyheter

Libanons helsevesen nær kollaps: - Like omfattende som i en krig eller naturkatastrofe

08.09.2021
        

– Krisen i Libanon har vært drevet av mange år med korrupsjon. Nå ser vi hvordan dette kan bidra til en full kollaps i et helt lands helsevesen, like omfattende som en krig eller en naturkatastrofe. 

Dette forteller vår landsjef i Libanon, Joao Martins. Libanon står overfor en av verdens mest omfattende økonomiske kriser og befinner seg i et politisk vakuum. Den sosiopolitiske og økonomiske krisen i landet går også hardt utover helsevesenet.  

– Det politiske vakuumet i landet er ikke bare en av årsakene til situasjonen landet nå står overfor, men det gjør det også vanskelig å få til en løsning. Myndighetene i landet må handle nå, for å unngå at helsesituasjonen forverres ytterligere for befolkningen, forteller Martins videre.   

To av de største utfordringene akkurat nå er mangel på drivstoff og medisiner. Flere sykehus må prioritere pasienter fordi de ikke har kapasitet til å hjelpe alle, og mange pasienter får ikke tilgang til medisinene de trenger.   

– Det er nå økt risiko for at pasienter med helseproblemer som vanligvis enkelt kan forebygges eller behandles, vil miste livet fordi sykehusene ikke har elektrisitet, nok utstyr eller mangler helsearbeidere, fortsetter Martins.  

Mangel på drivstoff fører til strømbrudd på sykehus 

Den økonomiske krisen i landet har ikke bare rammet befolkningens kjøpekraft og ført til skyhøy inflasjon, den har også begrenset importen av drivstoff til landet. Sykehus har opplevd daglige strømbrudd som varer i flere timer. Dette som følge av kutt i den nasjonale strømforsyningen, og mangel på diesel til sykehusenes nødaggregater.  

Leger Uten Grenser har også fått kjenne på konsekvensene av strømbruddene. På sykehuset vårt i Bar Elias i Beeka-dalen opplevde vi nylig et strømbrudd som varte i over 44 timer. De medisinske teamene våre måtte begrense antallet kirurgiske operasjoner med 50 prosent i denne perioden. Vi måtte også rasjonere drivstoff for å sikre at vi hadde nok til å respondere på en potensiell nødsituasjon.  

Vi er også avhengige av å kunne henvise pasienter til andre sykehus, men dette har blitt langt mer utfordrende. Flere sykehus vi tidligere henviste pasienter til gir nå kun helsehjelp i akuttmedisinske tilfeller i et forsøk på å spare på drivstoff. Et av de offentlige sykehusene vi vanligvis henviser pasienter til informerte oss nylig om at de ikke lenger kunne ta imot pasienter vi henviser. Dette fordi de nå har stengt ned den psykiatriske avdelingen for å minske strømbruken på sykehuset. 

Pasienter på venterommet på klinikken vår i Arsal i desember 2020. Vi har gitt gratis helsehjelp til sårbare grupper i Arsal siden 2012. Foto: Karine Pierre/Hans Lucas/Leger Uten Grenser

 

Pasienter med kroniske lidelser får ikke medisinene de trenger 

Det er også liten tilgang på medisiner i landet. De fleste av medisinene kan heller ikke produseres lokalt. Den siste måneden har vi i flere av prosjektene våre tatt imot gamle og nye pasienter som har fortalt at offentlige primærhelsesentre ikke lenger har medisinene de trenger. Noen av disse pasientene hadde tidligere fått behandling hos oss og senere blitt henvist til offentlige klinikker for oppfølging av kroniske lidelser.  

– Det er veldig bekymringsfullt at vi ser pasienter vi tidligere har behandlet som kommer tilbake i en forverret tilstand. Det som følge av at de ikke har hatt tilgang på medisinene de trenger, forteller Joanna Dibiasi, ansvarlig for jordmødrene på prosjektet vårt sør i Beirut.  

For første gang har også offentlige sykehus vi henviser fødende kvinner til, spurt teamene våre om å gi dem oxytocin og magnesium, fordi de ikke har nok medisiner tilgjengelig. Dette er medisiner som brukes i behandlingen av potensielt dødelige medisinske komplikasjoner etter fødsel.  

– Dessverre har vi ikke alltid muligheten til å hjelpe. Medisinlagrene på klinikkene våre er begrenset og selv om vi klarer å bestille ekstra forsyninger tar det tid før vi får det på grunn av importforsinkelser. Det kompliserte og til tider kaotiske offentlige systemet gjør også at det ofte tar åtte  måneder før vi får medisinforsyningene vi har bestilt. Dette er altfor lenge, forteller Martins.  

Fawziyya Al-Sahili (64) har høyt blodtrykk og diabetes. Hun besøker klinikken vår i Hermel regelmessig for å få behandling og medisiner. Bildet ble tatt i mars 2021. Foto: Tariq Keblaoui/Leger Uten Grenser 

 

Stort press på humanitære organisasjoner 

Folk har ikke lenger råd til å betale for private helsetjenester. Derfor ser vi nå en skarp økning i antall pasienter som oppsøker helsehjelp gjennom humanitære organisasjoner. Vi ser det samme på klinikkene våre. Flere og flere pasienter kommer til oss for å få gratis helsehjelp. Det er også mange som uttrykker behov for hjelp på andre områder, og flere pasienter har bedt om matrasjoner under de medisinske konsultasjonene hos oss.   

I prosjektet vårt i Bekaa-dalen jobber vi med reproduktiv helsehjelp, psykisk helsehjelp, og gir behandling til pasienter med kroniske lidelser. Her ser vi nå en betydelig økning i antall pasienter som kommer til oss. Antall pasienter vi behandler for kroniske lidelser har økt med 60 prosent siden starten av 2020.  

– Akkurat nå følger vi opp og gir helsehjelp til 3500 pasienter med kroniske lidelser i Beeka-dalen. Denne økningen er bekymringsfull fordi vi snart ikke har nok helsepersonell per pasient. Dette vil kunne redusere kvaliteten på helsehjelpen vi gir, forteller Céline Urbain, vår prosjektkoordinator i Beeka-dalen.  

For noen få måneder siden var vi også vitne til en massiv økning i antall kvinner som kom til fødeklinikken vår i Sør-Beirut. Gravide kvinner stod i kø utenfor klinikken og ventet i timevis på å få gratis helsehjelp i forbindelse med fødsel. Vi satte i gang en sosioøkonomisk vurdering så vi kunne gi hjelp til kvinnene som hadde størst behov.  

– Selv om det er bra at vi hjelper de med størst behov og som ikke kan få hjelp et annet sted, er det vanskelig å erkjenne at man ikke kan hjelpe alle, forteller Dibiasi.  

– Vi vil fortsette å gi upartisk helsehjelp til de som trenger det mest, men nødvendige grep må tas av myndighetene i landet for å sikre at befolkningen har tilgang til helsehjelp. Myndighetene må jobbe for at medisiner, utstyr og drivstoff er tilgjengelig i landet. Humanitære aktører kan ikke alene bære ansvaret for å holde liv i et helt lands helsevesen, avslutter Martins.  

Les mer: Vårt arbeid i Libanon

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.

Les mer om: Libanon

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen