Libanons helsevesen nær kollaps: – Like omfattende som i en krig eller naturkatastrofe
Foto: Karine Pierre/Hans Lucas/Leger Uten GrenserDen økonomiske og politiske krisen i Libanon har ført til at mange sykehus nå står uten tilgang til strøm og medisiner. Humanitære aktører kan ikke alene bære ansvaret. Myndighetene må handle nå.
–Krisen i Libanon har vært drevet av mange år med korrupsjon. Nå ser vi hvordan dettekan bidra til en full kollaps i et helt lands helsevesen, likeomfattendesom en krig eller en naturkatastrofe.
Dette forteller vårlandsjefi Libanon, Joao Martins.Libanon står overfor en av verdens mest omfattende økonomiske kriser og befinner seg i et politisk vakuum. Den sosiopolitiske og økonomiske krisen i landet gårogsåhardt utover helsevesenet.
– Det politiske vakuumet i landet er ikke bareen avårsakenetilsituasjonen landet nå står overfor, men detgjør det også vanskelig å få til en løsning. Myndighetene i landet må handle nå, for å unngå athelsesituasjonen forverres ytterligere for befolkningen, fortellerMartinsvidere.
To av de største utfordringene akkurat nå er mangel pådrivstoffog medisiner. Flere sykehus må prioritere pasienter fordi de ikke har kapasitet til å hjelpe alle, og mange pasienter får ikke tilgang til medisinene de trenger.
– Det er nå økt risiko for at pasienter medhelseproblemersom vanligvis enkelt kan forebygges eller behandles,vil miste livet fordi sykehusene ikke har elektrisitet, nok utstyrellermangler helsearbeidere, fortsetter Martins.
Mangel på drivstoff fører til strømbrudd på sykehus
Den økonomiske krisen i landet har ikke bare rammet befolkningens kjøpekraftog ført tilskyhøyinflasjon, den har også begrenset importen av drivstoff til landet. Sykehus har opplevd dagligestrømbrudd som varer i flere timer. Dettesom følge av kutt i den nasjonale strømforsyningen, og mangel på diesel til sykehusenes nødaggregater.
Leger Uten Grenser har også fått kjenne på konsekvensene av strømbruddene.På sykehuset vårt i Bar Elias iBeeka-dalenopplevde vi nylig et strømbrudd som varte i over 44 timer.De medisinske teamene våre måtte begrense antallet kirurgiske operasjonermed50 prosent i denne perioden. Vi måtte også rasjoneredrivstofffor å sikre at vi hadde nok til å respondere på en potensiellnødsituasjon.
Vi er ogsåavhengige av å kunne henvise pasienter til andresykehus, men dette har blittlangtmer utfordrende. Flere sykehus vi tidligere henviste pasientertilgir nå kun helsehjelp i akuttmedisinske tilfelleri et forsøk påå spare pådrivstoff. Et av de offentlige sykehusene vi vanligvis henviser pasienter til informerte oss nylig om at de ikke lenger kunne ta imot pasienter vi henviser. Dette fordide nå har stengt ned den psykiatriske avdelingen for å minske strømbruken på sykehuset.
Pasienter med kroniske lidelser får ikke medisinene de trenger
Det er ogsålitentilgang på medisiner i landet. De fleste av medisinene kan heller ikke produseres lokalt.Den siste måneden har vi i flere av prosjektene våre tattimotgamleog nye pasienter som har fortalt at offentlige primærhelsesentre ikke lenger har medisinene de trenger. Noen av disse pasientene hadde tidligere fått behandling hos oss ogsenereblitt henvist til offentlige klinikkerforoppfølgingavkroniske lidelser.
– Det er veldig bekymringsfullt at viserpasientervi tidligereharbehandletsomkommer tilbake i en forverret tilstand. Detsom følge av atde ikke har hatt tilgangpåmedisinene de trenger, forteller JoannaDibiasi, ansvarlig for jordmødrene på prosjektet vårt sør i Beirut.
For første gang har også offentlige sykehus vi henviserfødende kvinner til,spurt teamene våre om å gi demoxytocinog magnesium, fordi de ikke har nok medisiner tilgjengelig. Dette er medisiner som brukes i behandlingen av potensielt dødelige medisinske komplikasjoner etter fødsel.
– Dessverre har vi ikke alltid muligheten til å hjelpe. Medisinlagrene på klinikkene våre er begrenset og selv om vi klarer å bestille ekstra forsyninger tar det tid før vi får det på grunn av importforsinkelser.Det kompliserte ogtil tiderkaotiske offentlige systemetgjør også at det oftetaråttemåneder før vi får medisinforsyningene vi har bestilt. Dette eraltfor lenge,forteller Martins.
Stort press på humanitære organisasjoner
Folk har ikke lenger råd til å betale for private helsetjenester. Derfor ser vi nå en skarp økning i antall pasienter som oppsøker helsehjelp gjennom humanitære organisasjoner.Vi ser det sammepå klinikkene våre. Flere og flere pasienter kommertil ossfor å få gratis helsehjelp. Det er også mange som uttrykkerbehov for hjelp på andre områder, og flere pasienterhar bedt ommatrasjoner under de medisinske konsultasjonenehos oss.
I prosjektet vårt iBekaa-dalenjobber vi med reproduktiv helsehjelp, psykisk helsehjelp, og girbehandling til pasienter med kroniske lidelser. Her ser vi nå enbetydelig økning i antall pasienter somkommer til oss. Antall pasientervi behandler forkroniske lidelser har økt med 60 prosent siden starten av 2020.
– Akkurat nå følger vi opp og gir helsehjelp til 3500 pasienter med kroniske lidelser iBeeka-dalen. Denne økningen er bekymringsfull fordi vi snart ikke har nok helsepersonell per pasient. Dettevil kunne redusere kvalitetenpåhelsehjelpen vi gir, forteller CélineUrbain, vår prosjektkoordinator iBeeka-dalen.
For noen få måneder siden var vi også vitne til en massiv økningiantallkvinner som kom til fødeklinikkenvåri Sør-Beirut. Gravide kvinner stod i kø utenfor klinikken og ventet i timevispå åfå gratis helsehjelp i forbindelse med fødsel.Visatte i gang en sosioøkonomisk vurdering så vi kunne gi hjelp til kvinnene som hadde størst behov.
– Selv om det er bra at vi hjelper de med størst behov og som ikke kan få hjelp et annet sted, er det vanskelig åerkjenneat man ikke kan hjelpe alle, fortellerDibiasi.
– Vi vil fortsette å gi upartisk helsehjelp til desom trenger det mest, men nødvendige grep må tas av myndighetene i landet for å sikre at befolkningen har tilgang til helsehjelp.Myndighetenemå jobbe for at medisiner, utstyr og drivstoff er tilgjengelig i landet. Humanitære aktører kan ikke alene bære ansvaret for å holde liv i et helt lands helsevesen, avslutter Martins.
Les mer: Vårt arbeid i Libanon
Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.
