Foto: Michela Rizzotti / Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Leger Uten Grenser klager Italia inn for EU-kommisjonen
Nyheter

Leger Uten Grenser klager Italia inn for EU-kommisjonen

13.07.2023 | Oppdatert 14.07.2023

Oxfam Italia, SOS Humanity, Association for Juridical Studies on Immigration (ASGI), EMERGENCY og Leger Uten Grenser har gått sammen om å klage Italias lov og praksis inn for EU-kommisjonen.

Nå må EU-kommisjonen ta ansvar for å beskytte grunnleggende rettigheter og fjerne hindringene som legges på det frivillige søk- og redningsarbeidet.

Loven hindrer redningsarbeidet

Loven 15/2023, også kalt Piantedosi-forskriften, regulerer søk- og redningsaktiviteter til ikke-statlige organisasjoner. Den hemmer arbeidet til organisasjonene ved å pålegge begrensninger for hvor lenge et skip kan være i et havområde.

Kombinert med italienske myndigheters praksis med å tildele havner fjernt fra der redningen fant sted, er dette i strid med menneskerettighetene og de grunnleggende rettighetene til personer som er reddet på havet. Det er også et brudd på organisasjonsfriheten til ikke-statlige organisasjoner og internasjonale maritime konvensjoner.

I kombinasjon hindrer den nye loven og gjeldende praksis organisasjoner i å utføre søk- og redningsarbeid i det sentrale Middelhavet.

Organisasjonene gjør EUs jobb

– EU-kommisjonen er EU-traktatenes vokter og skal sikre at EUs medlemsland respekterer internasjonale lover og EU-lover, sier migrasjonspolitisk rådgiver Giulia Capitani i Oxfam Italia.

Capitani peker på at de ikke-statlige organisasjonene (NGO) fyller et «skammelig tomrom på havet som EUs medlemsland har etterlatt seg» ved å ikke ha en proaktiv og statlig ledet søk- og redningsoperasjon på Middelhavet.

– I stedet for å hindre organisasjonenes arbeid, bør EUs medlemsland involvere dem i å etablere et skikkelig system for søk- og redningsaktiviteter.

Pålagt å forlate redningsområdet umiddelbart

Loven ble vedtatt i januar i år og trådte i kraft i mars. Den legger en begrensning på søk- og redningsskip og tillater kun at skipene utfører én redningsaksjon om gangen. Loven sier at søk- og redningsskipene skal seile til en havn som italienske myndigheter tildeler, umiddelbart etter redningsaksjonen, noe som innebærer at fartøyene ikke får hjelpe andre båter i nød.

Den nye loven er forsterket av den nye praksisen fra italienske myndigheter med å tildele havner som ligger langt unna området redningen ble utført i.

Denne policyen er ikke lovfestet, men det har vært vanlig praksis siden desember 2022. Redningsskip blir ofte tildelt en havn i Nord-Italia i stedet for å seile til en havn i sørlige Italia som ligger mye nærmere. Etter en allerede traumatisk opplevelse, fører denne unødvendige ventingen til enda mer lidelse blant menneskene om bord – både fysisk og psykisk. Og kapasiteten til å drive livreddende hjelp på en av verdens farligste flyktningruter blir kraftig redusert.

– Hver dag vi ikke er i søk- og redningsområdet, enten vi blir holdt igjen av myndighetene eller må seile til en havn langt unna, settes menneskeliv i fare. Loven er rettet mot ikke-statlige organisasjoner, men de egentlige ofrene er menneskene som flykter over Middelhavet og befinner seg om bord en båt i havsnød, sier humanitær rådgiver Djoen Besselink i Leger Uten Grenser.

Leger Uten Grenser har drevet søk- og redningsarbeid på det sentrale Middelhavet siden 2015 og gjennom årene reddet 90.000 mennesker i havsnød. Siden mai 2021 har vi driftet det norskeide redningsskipet Geo Barents og reddet mer enn 8.114 mennesker (3.742 i 2022).

EUs folkevalgte mer klar oppfordring

Den 13. juli vedtok Europaparlamentet en resolusjon som oppfordrer EU til å ta ansvar for søk- og redningsarbeidet i Middelhavet. Resolusjonen oppfordrer blant annet medlemslandene til å holde havnene sine åpne for skip fra ikke-statlige organisasjoner og å sikre at overlevende får gå i land i nærmeste havn. Den tar videre til orde for å stanse kriminaliseringen av ikke-statlige organisasjoner som driver søk- og redningsarbeid.

– EUs folkevalgte har vedtatt en resolusjon som adresserer behovet for EU til å gjøre mer for å redde liv på havet og til å investere i en proaktiv og statlig ledet søk- og redningstjeneste. Vi ber EU-kommisjonen og medlemslandene om å ta oppfordringen fra Europaparlamentet på alvor og umiddelbart investere i livreddende kapasiteter, sier Juan Matías Gil, rådgiver for søk- og redning i Leger Uten Grenser.

Europaparlamentet ber også EU-kommisjonen sørge for at EUs land følger reglene som er fastsatt i internasjonal havrett.

Les mer om situasjonen på det sentrale Middelhavet i dag.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.

Mer i denne seksjonen  
Nyheter fra felt
Land
Sykdommer og helse
Flyktninger
Naturkatastrofer
Krig og konflikt
Foto: Michela Rizzotti / Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Leger Uten Grenser klager Italia inn for EU-kommisjonen
Nyheter

Leger Uten Grenser klager Italia inn for EU-kommisjonen

13.07.2023 | Oppdatert 14.07.2023

Oxfam Italia, SOS Humanity, Association for Juridical Studies on Immigration (ASGI), EMERGENCY og Leger Uten Grenser har gått sammen om å klage Italias lov og praksis inn for EU-kommisjonen.

Nå må EU-kommisjonen ta ansvar for å beskytte grunnleggende rettigheter og fjerne hindringene som legges på det frivillige søk- og redningsarbeidet.

Loven hindrer redningsarbeidet

Loven 15/2023, også kalt Piantedosi-forskriften, regulerer søk- og redningsaktiviteter til ikke-statlige organisasjoner. Den hemmer arbeidet til organisasjonene ved å pålegge begrensninger for hvor lenge et skip kan være i et havområde.

Kombinert med italienske myndigheters praksis med å tildele havner fjernt fra der redningen fant sted, er dette i strid med menneskerettighetene og de grunnleggende rettighetene til personer som er reddet på havet. Det er også et brudd på organisasjonsfriheten til ikke-statlige organisasjoner og internasjonale maritime konvensjoner.

I kombinasjon hindrer den nye loven og gjeldende praksis organisasjoner i å utføre søk- og redningsarbeid i det sentrale Middelhavet.

Organisasjonene gjør EUs jobb

– EU-kommisjonen er EU-traktatenes vokter og skal sikre at EUs medlemsland respekterer internasjonale lover og EU-lover, sier migrasjonspolitisk rådgiver Giulia Capitani i Oxfam Italia.

Capitani peker på at de ikke-statlige organisasjonene (NGO) fyller et «skammelig tomrom på havet som EUs medlemsland har etterlatt seg» ved å ikke ha en proaktiv og statlig ledet søk- og redningsoperasjon på Middelhavet.

– I stedet for å hindre organisasjonenes arbeid, bør EUs medlemsland involvere dem i å etablere et skikkelig system for søk- og redningsaktiviteter.

Pålagt å forlate redningsområdet umiddelbart

Loven ble vedtatt i januar i år og trådte i kraft i mars. Den legger en begrensning på søk- og redningsskip og tillater kun at skipene utfører én redningsaksjon om gangen. Loven sier at søk- og redningsskipene skal seile til en havn som italienske myndigheter tildeler, umiddelbart etter redningsaksjonen, noe som innebærer at fartøyene ikke får hjelpe andre båter i nød.

Den nye loven er forsterket av den nye praksisen fra italienske myndigheter med å tildele havner som ligger langt unna området redningen ble utført i.

Denne policyen er ikke lovfestet, men det har vært vanlig praksis siden desember 2022. Redningsskip blir ofte tildelt en havn i Nord-Italia i stedet for å seile til en havn i sørlige Italia som ligger mye nærmere. Etter en allerede traumatisk opplevelse, fører denne unødvendige ventingen til enda mer lidelse blant menneskene om bord – både fysisk og psykisk. Og kapasiteten til å drive livreddende hjelp på en av verdens farligste flyktningruter blir kraftig redusert.

– Hver dag vi ikke er i søk- og redningsområdet, enten vi blir holdt igjen av myndighetene eller må seile til en havn langt unna, settes menneskeliv i fare. Loven er rettet mot ikke-statlige organisasjoner, men de egentlige ofrene er menneskene som flykter over Middelhavet og befinner seg om bord en båt i havsnød, sier humanitær rådgiver Djoen Besselink i Leger Uten Grenser.

Leger Uten Grenser har drevet søk- og redningsarbeid på det sentrale Middelhavet siden 2015 og gjennom årene reddet 90.000 mennesker i havsnød. Siden mai 2021 har vi driftet det norskeide redningsskipet Geo Barents og reddet mer enn 8.114 mennesker (3.742 i 2022).

EUs folkevalgte mer klar oppfordring

Den 13. juli vedtok Europaparlamentet en resolusjon som oppfordrer EU til å ta ansvar for søk- og redningsarbeidet i Middelhavet. Resolusjonen oppfordrer blant annet medlemslandene til å holde havnene sine åpne for skip fra ikke-statlige organisasjoner og å sikre at overlevende får gå i land i nærmeste havn. Den tar videre til orde for å stanse kriminaliseringen av ikke-statlige organisasjoner som driver søk- og redningsarbeid.

– EUs folkevalgte har vedtatt en resolusjon som adresserer behovet for EU til å gjøre mer for å redde liv på havet og til å investere i en proaktiv og statlig ledet søk- og redningstjeneste. Vi ber EU-kommisjonen og medlemslandene om å ta oppfordringen fra Europaparlamentet på alvor og umiddelbart investere i livreddende kapasiteter, sier Juan Matías Gil, rådgiver for søk- og redning i Leger Uten Grenser.

Europaparlamentet ber også EU-kommisjonen sørge for at EUs land følger reglene som er fastsatt i internasjonal havrett.

Les mer om situasjonen på det sentrale Middelhavet i dag.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen