Den vanligste behandlingen for motstandsdyktig tuberkulose fungerer bare for halvparten av pasientene. Hovedårsaken til dette er at pasientene enten dør raskt under pågående behandling, eller at de slutter med behandlingen, på grunn av de alvorlige bivirkningene, som døvhet, kvalme, sterke smerter og psykose. 

Imidlertid har Leger Uten Grensers lovende forskning på to nye medisiner, bedaquiline og delamanid, vist tydelig at enda flere mennesker kan kureres. Derfor er det forstemmende at selv etter at vi endelig har fått disse medisinene er det bare to prosent av de 150.000 menneskene som trenger det, som får tilgang til denne behandlingen. I tillegg er det store mørketall: man regner med at tre fjerdedeler av alle man tror har motstandsdyktig tuberkulose er udiagnostiserte. 

Artikkelen fortsetter etter videoen

1 av 3 har tuberkulose i kroppen

Med 9,6 millioner nye tilfeller hvert år, og 1,5 millioner dødsfall – er tuberkulose en av verdens største dødsårsaker og den største dødsårsaken for mennesker som lever med hiv. Antallet mennesker med den farligere, motstandsdyktige typen øker, med over 480.000 tilfeller hvert år og 190.000 dødsfall. 

Tuberkulose er forårsaket av bakterien mycobacterium tuberculosis, som kan angripe hvilken som helst del av kroppen, men som oftest lungene. Sykdommen smitter via luft, når noen hoster eller nyser, og en ubehandlet person med lungetuberkulose smitter mellom 10 og 15 nye personer hvert år. Symptomene utarter seg på ulike måter avhengig av hvor i kroppen den utvikler seg, men vektnedgang og svette om natten er vanlig i alle typene tuberkulose. De som får tuberkulose i lungene opplever konstant hoste, gjerne med blod og pustevansker. Andre varianter kan gi lammelser, epileptiske anfall, kroniske verkebyller eller destruksjon og brudd i skjelettet.

Mens rundt en tredjedel av verdens befolkning har tuberkulosebakterien latent i kroppen, vil ikke mer enn en av ti faktisk utvikle tuberkulose. Mennesker med et sterkt immunforsvar kan holde infeksjonen latent. 

Motstandsdyktig tuberkulose er når tuberkulose-bakteriene utvikler motstand mot en eller flere av medisinene man kan bruke for å behandle sykdommen. Pasienter kan smittes av motstandsdyktig tuberkulose, eller utvikle motstandsdyktighet etter de er smittet av vanlig tuberkulose. Dette kan skje hvis man avbryter behandlingen for tidlig eller tar feil medisiner. 

Ekstremt høy pris

Tuberkulose er nå den infeksjonssykdommen som tar flest liv verden over, og det er et kritisk behov for mer effektiv og billigere behandling mot motstandsdyktig tuberkulose. Selv om prisen for individuelle medisiner generelt går ned er prisen for hele behandlingen altfor høy: mellom 10.000 og 30.000 kroner. Siden dette er en sykdom som i hovedsak rammer de fattigste individene i allerede ressurssvake områder, er det spesielt graverende at behandlingen er så dyr.

For å øke tilgangen til disse medisinene må legemiddelselskapene prioritere å registrere medisinen i land med mange tuberkulosepasienter, slik at medisinene faktisk kan brukes. Flere land må inkludere de to nye medisinene i godkjent behandling så fort som mulig. Vi trenger også et tilstrekkelig antall leverandører, slik at man kan møte behovet, sikre uavbrutt leveranse av medisinene, og holde prisen nede. 

Leger Uten Grenser og tuberkulose

Leger Uten Grenser har behandlet tuberkulose i over 30 år, og har behandlet motstandsdyktig tuberkulose siden 1999. Leger Uten Grenser er nå en av de organisasjonene som behandler flest for motstandsdyktig tuberkulose. 

Leger Uten Grenser behandlet i 2014 over 23.000 pasienter med tuberkulose, inkludert 1800 pasienter med motstandsdyktig tuberkulose. Organisasjonen vil gjerne øke antallet pasienter på de nye tuberkulosemedisinene, og har heldigvis mottatt en donasjon av medisiner som kan brukes i våre programmer. 

PASIENT: «Virginia Mutasa»

Jeg har multiresistent tuberkulose og tar medisinen min med hjelp av Leger Uten Grenser. 

Så langt er jeg ferdig med sprøytene man må ta i åtte måneder. Nå har jeg igjen 18 måneder med tabletter. Jeg tar medisinen hver dag fra mandag til lørdag, søndag er hviledagen min. 
 

I begynnelsen kunne jeg ikke en gang gå to meter med en stokk. Nå kan jeg gå på egenhånd, og bære datteren min på ryggen slik som de andre mødrene gjør. 

Sønnen min tok meg med til sykehuset etter at jeg hadde veldig vondt i et av beina mine. Legene undersøkte hele meg og fant til slutt ut at jeg hadde multiresistent tuberkulose. På grunn av smittefare ble jeg lagt inn på Nazareth sykehus i Harare i to uker. Etter dette kom jeg tilbake til Epworth, hvor Leger Uten Grenser og lokale helsemyndigheter behandler tuberkulosepasienter. 

På dette tidspunktet kunne jeg ikke gå på egenhånd. Sønnen min lånte en trillebår og trillet meg til sykehuset. Dette skjedde heldigvis bare to dager. Etter dette ville Leger Uten Grenser vite hvor jeg bodde, så de kunne komme og behandle meg hjemme. 

Jeg fikk medisinen på døra, sykepleierne kom hjem til meg hver dag i åtte måneder for å gi meg spøryter. Nå tar jeg 14 piller om dagen, og Leger Uten Grenser kommer fortsatt hjem til meg med medisinen. 
Jeg er veldig takknemlig for Leger Uten Grenser, fordi jeg føler meg mye bedre enn før. Jeg kunne ikke gå på egen hånd, men Leger Uten Grenser ga meg en gåstol slik at jeg kunne lære å gå igjen. 
En fysioterapeut lærte meg å gå og viste meg noen øvelser for å trene meg opp. Jeg gjorde øvelsene minst tre ganger i uken. I begynnelsen kunne jeg ikke en gang gå to meter med en stokk. Nå kan jeg gå på egenhånd, og bære datteren min på ryggen slik som de andre mødrene gjør. 

 På et tidspunkt kunne jeg ikke en gang sette meg ned på egenhånd. Sønnen min bar meg ut for at jeg skulle få frisk luft, men falt i det han lot meg være alene. 

Jeg kunne ikke gå på do, lage mat eller vaske, men nå kan jeg gjøre dette på egenhånd. 
Slektningene mine begynte å forberede begravelsen min, fordi de ikke trodde jeg kom til å overleve. De trodde jeg kom til å dø på grunn av tilstanden min. De trodde heller ikke jeg kom til å overleve medisinen. 

Jeg fikk styrke til å fortsette behandlingen fordi jeg ville overleve og ta hand om barna mine. Jeg forsto at jeg måtte ta medisinen for å overleve, selv om jeg hadde mye smerter og sterke bivirkninger. Jeg kaster opp hver dag, og føler meg kvalm – men fortsetter for å overleve. Sykepleierne sier at jeg skal stå på, og at oppkastet kanskje stopper en dag.