Mens tusenvis av mennesker sliter med å få tilgang til livreddende helsehjelp i Nordvest-Kamerun, har Leger Uten Grenser blitt nektet å arbeide i den nordvestlige regionen i landet de siste seks månedene.  

Myndightene må sette befolkningens behov først

De siste fire årene har ekstrem vold i Kameruns engelskspråklige regioner i nordvest og sørvest skapt en katastrofal situasjon for befolkningen. I det som også er kjent som «the anglophone crisis» har angrep på landsbyer, kidnappinger, tortur, ødeleggelse av eiendom og drap blitt den nye normalen.  

I 2018 startet Leger Uten Grenser en nødhjelpsrespons etter avtale med landets helsedepartement. Leger Uten Grenser støttet helsesentre og startet opp den eneste døgnåpne ambulansetjenesten i området. Vi støttet også lokale frivillige helsearbeidere for nå ut til mennesker som levde i avsidesliggende områder, og de som hadde vanskeligheter med å komme seg til sykehus og helsesentre. 

Les mer: Vårt arbeid i Kamerun

Men 8. desember 2020 ble Leger Uten Grenser suspendert fra å jobbe i nordvest-regionen. Dette på bakgrunn av at Kamerunske myndigheter beskyldte organisasjonen for å være i for tett kontakt med ikke-statlige væpnede grupper. Til tross for måneder med diskusjoner har Leger Uten Grenser ikke kunnet starte opp aktivitetene igjen. Dette etterlater titusenvis av mennesker uten tilgang til livreddende gratis helsehjelp.  

– Livsviktige medisinske tjenester har blitt nektet i seks måneder nå, og det går hardt utover innbyggerne. Denne beslutningen representerer et kraftig motslag mot medisinsk og humanitært arbeid. Akkurat nå er våre lokale helsearbeidere vitne til mennesker som lider og mister livet på grunn av manglende tilgang til helsehjelp. Telefonlinjen til ambulansetjenesten vår fortsetter å motta nødanrop som de er tvunget til å avslå. Hva rettferdiggjør disse unødvendig dødsfallene? sier Emmanuel Lampaert, Leger Uten Grensers prosjektkoordinator for Sentral-Afrika.  

– Vi ber myndighetene igjen om å sette befolkningens behov først, og at de øyeblikkelig åpner opp for at Leger Uten Grenser kan gjenoppta arbeidet nordvest i landet. Arbeidet vårt kan ikke holdes på vent for alltid, fortsetter Lampaert.  

En stor helsekrise 

Selv om væpnet vold og menneskerettighetsbrudd har vært overskrifter de siste årene, har helsekonsekvensene av denne krisen ofte blitt oversett i internasjonale medier. Ifølge FN har volden i de konfliktfylte regionene i Kamerun tvunget mer enn 700.00 mennesker på flukt fra hjemmene sine, og over 60.000 mennesker har flyktet til nabolandet Nigeria. I dag er befolkningen hardt rammet av krisen og det antas at over 1,4 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp nordvest og sørvest i landet.  

 – Tilgang til helsehjelp i nordvest og sørvest regionene skaper enorme bekymringer. På grunn av usikkerhet, lockdowns, portforbud og målrettede angrep mot helsefasiliteter er tilgang til helsehjelp ekstremt begrenset. Minst én av fem helsefasiliteter er ikke i drift. Fordrevne grupper tør så vidt å oppsøke helsehjelp. Den økonomiske nedgangen i landet har også gjort det vanskeligere for folk å komme seg til sykehus, eller ha råd til behandling. Ikke overraskende har dødeligheten blant sårbare grupper som kvinner og barn økt, og suspensjonen av aktivitetene våre forverrer situasjonen, sier Lampaert.  

Leger Uten Grenser har gitt helsehjelp til ofre for voldtekt og tortur og behandlet brannskader og skuddskader. Men flesteparten trenger fødselshjelp og behandling mot malaria og diaré. Disse pasientene er hovedsakelig internt fordrevne. I fjor gjennomførte lokale helsearbeidere vi støtter over 150.000 konsultasjoner i de to regionene.  

Lite respekt for de humanitære prinsippene upartiskhet og nøytralitet

Den usikre situasjonen og angrep på helsehjelp har ført til at det er færre organisasjoner til stede. Derfor er støtten Leger Uten Grenser og de andre humanitære organisasjonene som er igjen desto viktigere.    

– Vi er én av de få medisinske organisasjonene som er til stede i regionene for å dekke behov for helsehjelp i en svært vanskelig kontekst. Siden vi startet opp arbeidet vårt har helsearbeidere, frivillige og pasienter blitt utsatt for trusler og vold, både fra statlige og ikke-statlige grupper. Det har blitt vist lite respekt overfor de humanitære prinsippene om upartiskhet og nøytralitet. Ambulansene våre har blitt beskutt og plyndret, lokale helsearbeidere har blitt utsatt for seksuelle overgrep og drap, væpnede menn har åpnet ild inne på sykehus og helsesentre, og kollegaene våre har mottatt drapstrusler. Til tross for disse ekstremt vanskelige situasjonene har våre ansatte fortsatt å gi nødhjelp til mennesker, dag etter dag, sier Lampaert.  

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.