– Frykt for å bli bombet fører til at sykehus enten stenger eller må redusere sitt livreddende arbeid. Dette berører alle: de syke, de skadde, gravide kvinner – kort sagt: alle som trenger helsehjelp, sier Karine Nordstrand, lege og president i Leger Uten Grenser. 

Les mer om angrep på sykehus

Midt i en intensiv bombekampanje i det nordvestlige Syria (for det meste i Idlib-provinsen og nord for Hama-provinsen) har flere sykehus nå stengt ned. Enten fordi de er blitt bombet eller av frykt for å bli bombet. Dette fører nå til at mange pasienter har få eller ingen mulighet til å få livsnødvendig helsehjelp, akkurat når de trenger det mest. 

Må følge sine forpliktelser

– Ifølge internasjonal humanitær lov, reglene for krig, skal mennesker som trenger medisinsk hjelp, uavhengig om de er soldater eller sivile, få tilgang til slik hjelp. Sykehusene eller klinikkene som behandler dem kan ikke bli utsatt for angrep. Krigende parter, og deres politiske og finansielle samarbeidspartnere, må stå ved alle de forpliktelsene de har inngått i FNs generalforsamling og sikkerhetsråd, forklarer Nordstrand.

Hvis de stridende parter og deres samarbeidspartnere virkelig ønsker å opprettholde sitt ansvar om å unngå å angripe helsefasiliteter, kan de absolutt gjøre det, 
Karine Nordstrand, lege og president i Leger Uten Grenser

Hama sentralsykehus (Sham), som er støttet av Leger Uten Grenser, ble truffet av et luftangrep som satte sykehuset ute av drift morgenen 26. september rundt 06.30 lokal tid. Heldigvis ble ingen helsearbeidere eller pasienter drept. 

Den 19. september ble tre andre sykehus truffet i Idlib-provinsen og er nå ute av drift. I tillegg ble to viktige sykehus i Jisr al-Shugur-distriktet evakuert natten 27. september, av frykt for å bli bombet. Dette fører til at de andre sykehusene og klinikkene i regionen er overveldet og sliter med å ta hånd om de skadde som strømmer til.

Forventet angrep

Sentralsykehuset i Hama (Sham) er det eneste stedet i området som fortsatt kan gjennomføre livreddende kirurgiske operasjoner, ettersom andre sykehus har blitt ødelagt eller er evakuert. Siden angrepet tirsdag morgen har kapasiteten for medisinsk hjelp blitt drastisk redusert i hele regionen. 

– Vi har forventet at et angrep ville skje, sier direktøren av sykehuset støttet av Leger Uten Grenser.

– Sykehuset jeg driver har blitt bombet i mer enn ti luftangrep siden vi startet opp i 2012, sier direktøren.

Seks av de andre sykehusene og klinikkene støttet av Leger Uten Grenser i Idlib og Hama provinsene har mottatt totalt 241 skadde mellom 20 til 27. september, og rapportert 61 dødsfall. Et av disse sykehusene fikk inn 99 skadde og rapporterte 21 dødsfall mellom 20 og 21. september, før de evakuerte alle pasientene og reduserte aktivitetene i frykt for å bli et mål for bombingen. De andre sykehusene forblir operasjonelle, men er i konstant frykt for å bli bombet. 

Overtall av sivile

Et uvanlig høyt antall av de skadde har vært alvorlig skadet (100 alvorlig skadet, 93 moderat og 48 lettere). Dette passer med rapporter om pasienter som holder seg unna sykehus i frykt for å bli bombet der. 129 av de skadde (faktisk mer enn 50 prosent) er kvinner og barn under femten år, noe som indikerer at sivile særlig blir rammet av bombingen.

Leger Uten Grenser har i all hast sendt medisinske forsyninger til de sykehusene som fortsatt er operasjonelle, for å opprettholde de mest nødvendige livreddende tjenestene. Men denne hjelpen vil bare ha minimal effekt om klinikkene og sykehusene fortsettes å bombes. 

– Det er åpenbart at sykehus ikke er trygge for bombing i Idlib for øyeblikket, og det er helt uakseptabelt, sier Nordstrand.

Leger Uten Grenser er ikke den primære støtteorganisasjonen til Hama sentralsykehus (Sham), men har støttet sykehuset med medisinske forsyninger månedlig siden 2014. Leger Uten Grenser driver selv fire sykehus og klinikker, samt tre mobile klinikker nord i Syria. Leger Uten Grenser samarbeider også med fem andre klinikker/sykehus, og støtter 73 klinikker/sykehus rundt om i hele landet i områder hvor Leger Uten Grenser ikke kan være tilstede. Ingen av Leger Uten Grensers eget personell er tilstede i de støttede klinikkene/sykehusene. Leger Uten Grensers arbeider ikke i områder som kontrollerers av gruppen IS, ettersom ledelsen ikke kan garantere for sikkerheten eller uavhengigheten til arbeidet. Organisasjonen arbeider heller ikke i områder kontrollert av sentrale myndigheter som, etter gjentatt forespørsler, fortsatt ikke gir Leger Uten Grenser tillatelse til å arbeide. Leger Uten Grenser tar ikke i mot penger fra noen myndigheter for sitt arbeid i Syria.

Les mer om arbeidet vi gjør i Syria