– Vi hørte eksplosjoner, skudd og folk som skrek, sier Ruhul, en ung rohingya, når han beskriver hvordan byen hans Buthidaung ble angrepet om kvelden 17. mai i år. Sammen med familien flyktet han i kaoset og søkte tilflukt i de nærliggende åsene. 

– Jeg ble skilt fra foreldrene mine og tilbrakte flere dager i skjul i jungelen sammen med fetterne mine og noen andre ungdommer. Vi var sultne og redde. Jeg tråkket på to landminer. Jeg kom uskadd fra den første, men den andre eksplosjonen sprengte foten av meg.

Ruhul fikk ikke medisinsk hjelp på ni dager før han klarte å krysse grensen til Bangladesh og kom seg til et av Leger Uten Grensers sykehus i flyktningleiren Cox's Bazar. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ekstrem vold

Den 25. august er det sju år siden militæret i Myanmar gjennomførte den største målrettede voldskampanjen mot rohingyaene, drepte tusenvis og tvang mer enn 700.000 mennesker til å flykte fra hjemmene sine og søke tilflukt i Bangladesh. 

Siden november 2023 har den nordlige delstaten Rakhine i Myanmar vært rammet av en stadig mer intens konflikt mellom Myanmars væpnede styrker og Arakan-hæren. Ekstrem vold med bruk av kraftige våpen, droneangrep og ildspåsettelser har jevnet hele landsbyer med jorden, og sivile har blitt drept, såret og drevet på flukt. Begge aktører i konflikten tvangsrekrutterer sivile og nører opp under etniske spenninger mellom lokalsamfunnene.

Volden rammer ulike etniske grupper som bor i Rakhine, men rohingyaene, en av gruppene som har vært mest forfulgt gjennom flere tiår, havner ofte midt i konflikten.

Den 17. og 18. mai ble sivile hjem og eiendommer brent ned til grunnen i Buthidaung, og tusenvis av rohingyaer flyktet fra byen. Mange av dem hadde tidligere blitt fordrevet fra andre områder.

Mojubullah er blant dem som ble fordrevet fra Buthidaung. 

– En granat traff hjemmet vårt og drepte konen min og såret flere andre. Vi tok den hjerteskjærende beslutningen om å dra til Bangladesh. Det var utrolig vanskelig å forlate hjemmet vårt, husdyrene og avlingene, forteller han.

Nye angrep i august

I Maungdaw, 20 kilometer vest for Buthidaung, var det intense sammenstøt mellom de stridende partene i mai, og i august eskalerte kampene igjen. De var preget av voldelige angrep på grupper av rohingyaer – noen av dem er overlevende etter angrepene i Buthidaung. 

Mellom 5. og 17. august behandlet Leger Uten Grensers team i Cox's Bazar-leirene i Bangladesh 83 rohingyaer med voldsrelaterte skader. Halvparten av pasientene var kvinner og barn. De rapporterte at de hadde flyktet fra et angrep i Maungdaw og krysset grensen. 

Pasientene som Leger Uten Grenser tok imot, hadde skuddskader, var lemlestet av landminer og var alvorlig syke på grunn av mangel på medisiner mot livstruende sykdommer som hiv eller tuberkulose. Disse medisinene er ikke lenger tilgjengelige i Rakhine.  

Les mer: Kraftig økning i mennesker med krigsskader fra Myanmar

Livsfarlig flukt

Flere beskriver reisen over grensen, som inkluderer kryssing av elven Naf, som livsfarlig. Siden grensen offisielt er stengt, er folk nødt til å betale store beløp i bestikkelser til myndigheter, væpnede grupper eller smuglere for å krysse den. 

– Reisen var preget av utfordringer hele tiden. Vi møtte smuglere som krevde urimelig mye betalt for en farlig båttur, og vi ble møtt med fiendtlighet fra grensevaktene da vi ankom Bangladesh. Til tross for at vi ba om hjelp, blant annet fordi barnebarna mine trengte akutt medisinsk hjelp, ble vi presset tilbake til Myanmar, sier Mojibullah.

I det nordlige Rakhine er tilgangen til helsetjenester nesten ikke-eksisterende. Helseinstitusjoner er ikke funksjonelle, fordi de har blitt ødelagt i kampene, mangler helsepersonell, som har flyktet fra volden, eller blitt stående uten forsyninger på grunn av konflikten og manglende tillatelser. 

Tvunget til å stanse hjelpen

I juni ble Leger Uten Grenser tvunget til å midlertidig stanse våre medisinske aktiviteter i Buthidaung, Maungdaw og Rathedung etter at kontoret og medisinlageret vårt ble brent ned. Før denne avgjørelsen var Leger Uten Grenser vitne til angrep i tett befolkede sivile områder som markeder og landsbyer, samt angrep på helseinstitusjoner som truet livet til pasienter og helsearbeidere. 

De krigførende partene har gjort svært lite, om noe, for å beskytte sivile og overholde sine forpliktelser i henhold til internasjonal humanitærrett. Konsekvensene av denne neglisjeringen av menneskeliv er enorme. 

Leger Uten Grensers team i Bangladesh har siden juli i år tatt imot 115 krigsskadde rohingya-pasienter, inkludert menn, kvinner og barn som er såret av ekstrem vold. Selv om nyankomne rohingyaer i Cox's Bazar har klart å flykte fra konfliktområdet og få tilgang til en viss grad av medisinsk behandling, er de tvunget til å gjemme seg av frykt for å bli deportert tilbake til Myanmar. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Flykter krig, men er ikke trygge

Samtidig står de overfor en stadig mer prekær situasjon i leirene, der 1,2 millioner mennesker lever bak piggtrådgjerder. I tillegg til økende vold og kidnapping i leirene, blant annet for tvangsrekruttering til væpnede grupper i Myanmar, lever mange i frykt og angst for det de har opplevd og for skjebnen til familiene sine i Bangladesh og i hjemlandet.

Mojibullah har endelig kommet seg til Bangladesh, men har ennå ikke fått pusterom fra lidelsene.

– Familien min og jeg sliter med å forsone oss med tapet av våre nærmeste og usikkerheten om fremtiden.

En halv million har flyktet

Om lag 327.000 mennesker har ifølge FN blitt drevet på flukt i delstaten Rakhine og byen Paletwa i delstaten Chin siden konflikten i Myanmar blusset opp igjen i november 2023. Sammen med de som allerede var fordrevet, er det samlede antallet fordrevne fra delstaten Rakhine og byen Paletwa nå over 534.000 mennesker. 

Leger Uten Grenser oppfordrer partene i konflikten til å overholde sine forpliktelser i henhold til internasjonal humanitærrett og til å beskytte sivile mot vilkårlige og direkte angrep. 

Vi ber også myndighetene og alle aktører på begge sider av grensen om å prioritere økt, upartisk humanitær og medisinsk hjelp til dem som trenger det.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.