Hva er situasjonen i Zemio nå?

De siste ukene har byen blitt forvandlet til en spøkelsesby. Nesten alle har forlatt byen fordi de frykter nye angrep, og byen har mer eller mindre blitt en slagmark for ulike væpnede grupper. Hus er nedbrent og butikker er plyndret. 

For innbyggerne i byen er dette en uvant situasjon. Mange ble nødt til å forlate byen uten å vite hvor de skulle dra. Angrepet kom som et sjokk for de fleste. Da væpnede grupper angrep flyktet folk i alle retninger.

Kasseroller med varm mat sto fremdeles igjen på ovnene, og mennesker etterlot klær og andre eiendeler.  Familier ble splittet og flere har mistet kontakt med familiemedlemmer, venner og bekjente.

I frykt for å bli truffet av skudd klatret folk opp i trærne for å se om de kunne få øye på familiemedlemmene sine. En av våre ansatte måtte vente fire dager på sykehuset, før han kunne reise de fire kilometerne det tar til leiren for internt fordrevne. Han skulle se etter familien sin, som hadde søkt tilflukt der.

Hvordan har den økende volden påvirket Leger Uten Grensers arbeid i Zemio?

Den 11. juli i år ble en liten jente skutt og drept i armene på moren sin inne på sykehuset. Dette gjorde at Leger Uten Grenser måtte trekke ut de fleste ansatte på sykehuset, men flere av de lokalansatte ble igjen for å arbeide. 

Bare litt over en måned senere tok væpnede menn seg inn på sykehuset igjen. Her begynte de å skyte mot de rundt 7000 menneskene som hadde søkt tilflukt utenfor sykehuset. 11 ble drept i angrepet. Dette førte til at de fleste flyktet fra byen, også flere av våre ansatte og familiene deres.

Rundt 19.000 mennesker har nå flyktet fra byen. Nesten halvparten søker tilflukt i skogen som omringer byen, eller til byer og landsbyer i nærheten. De resterende 9.000 har flyktet til en provisorisk leir i til Den demokratiske republikken Kongo. Leiren ligger i et avsidesliggende område, rundt to dagers gåavstand fra nærmeste landsby.

Gravide kvinner må føde i skogen og det er minimale muligheter for ly og tilgang til myggnett, noe som øker risikoen for malaria. Det finnes ikke rent drikkevann eller gode sanitærforhold, og våre lokale team forteller om mange tilfeller av diaré.

Den siste måneden har vi hatt korte besøk til Zemio når vi måtte evakuere syv pasienter med fly. De fleste av pasientene hadde alvorlige skuddsår, en av pasientene våre var sønnen til en av våre ansatte. Han ble operert i hovedstaden, og det gikk heldigvis bra med han. 

Hvem er mest påvirket av den voldelige situasjonen?

Kvinner og barn er definitivt de som er mest sårbare. Nylig hadde vi 13 jenter som ankom sykehuset, en av dem hadde skuddsår i brystet etter å ha blitt truffet ti dager tidligere. Hun ble skutt på andre siden av byen og krysset DR Kongo med moren sin for å unngå de harde kampene inne i byen. Det er helt utrolig at hun greide å komme seg frem, og heldigvis fikk hun behandling for skadene hun pådro seg.

Alle er dessverre ikke like heldige, og vi mistenker det er tusenvis som befinner seg i lignende situasjoner, som er forlatt og uten tilgang til medisinsk helsehjelp.