– De drepte mannen min og faren min. De tvang meg til å ha sex foran barna mine, forteller Natasha.

Hun er en av svært mange kvinner som har vært utsatt for seksualisert vold i Den sentralafrikanske republikk. Overgrepet førte til at hun ble gravid.

– Syv personer tvang meg til å ha sex. Jeg blødde og blødde i to dager. Barnet jeg fødte i etterkant, var dødfødt. Jeg har vært gjennom veldig vanskelige ting. Et tøft, katastrofalt liv, sier hun.

I Den sentralafrikanske republikk har Leger Uten Grenser behandlet flere enn 19.500 ofre for seksualisert vold i årene 2018-2022, ifølge en ny rapport. Over en tredel var barn under 18 år. 95 prosent av ofrene var kvinner, noe som også betyr at nesten 1000 av ofrene var menn.

– Seksualisert vold i Den sentralafrikanske republikk er en tabubelagt folkehelsekrise, og kan ikke kun bli sett på som et problem relatert til væpnet konflikt, sier Khaled Fekih, landsjef for Leger Uten Grenser.

Mange søker hjelp sent 

– Til tross for en positiv utvikling de siste fem årene, er det mange ofre for seksualisert vold som ikke rapporterer hva de har blitt utsatt for og ikke søker behandling. Vi vet at pasientene vi tar imot bare er toppen av isfjellet. For å oppnå endring etterlyser vi konkret handling, både fra myndighetene i Den sentralafrikanske republikk og lokale og internasjonale humanitære organisasjoner. 

I rapporten «Invisible Wounds» har Leger Uten Grenser analysert tall fra tolv prosjekter og nød-intervensjoner som organisasjonen driver selv eller støtter i Den sentralafrikanske republikk. Selv om flere og flere ofre for seksualisert vold har hatt tilgang til hjelp de siste fem årene, er det fortsatt store mangler – fra enkel til avansert helsehjelp; fra innledende psykososial støtte til omfattende psykiatrisk oppfølging. Ofrene mangler også tilgang til beskyttelse, samt sosioøkonomisk og juridisk støtte. 

– Pasientene møter mange barrierer for å kunne søke hjelp så tidlig som mulig. Det kan være frykt, mangel på transport eller penger til å reise, og ineffektive systemer for henvisning, sier Liliana Palacios, helserådgiver i Leger Uten Grenser.

– Noen steder har vi tatt imot pasienter som har reist 130 kilometer, noe som betyr mange timer eller til og med flere dager med reising, grunnet de dårlige veiene i landet. Det hender også at ofrene først søker hjelp flere år etter de ble utsatt for overgrepene. 

Svært få overgripere blir dømt 

Seksualisert vold i Den sentralafrikanske republikk omfatter mye mer enn den som er konfliktrelatert. I femårsanalysen fant Leger Uten Grenser at et mindretall av overgriperne, om lag 20 prosent, var bevæpnet. Flertallet, rundt 70 prosent, kjente offeret godt.  

Dessverre råder en åpenbar straffrihet, og veldig få overgripere blir dømt. Ofrene derimot, blir stigmatisert og hindres i å ha et normalt liv i lokalsamfunnet. For å unngå at de blir straffet for å søke hjelp og for å reintegrere dem i samfunnet, trenger ofrene tilgang til juridisk bistand og sosioøkonomisk støtte. 

Fra 2018 til 2022 så Leger Uten Grenser en tredobling i antall ofre for seksualisert vold, mens andre organisasjoner opplevde en dobling. Over 34.400 mennesker som ble utsatt for seksualisert vold fikk behandling i Den sentralafrikanske republikk gjennom denne femårsperioden. Leger Uten Grenser tok imot over halvparten, 57 prosent, av disse. 

– Vi trenger en modell hvor ofrene står i sentrum, basert på konfidensialitet, empati og respekt. En mye sterkere kollektiv og helhetlig innsats må til for å få gjort mer, fortere og bedre, sier Fekih.