Foto: Dieter Telemans
Hjem > Nyheter > 5 gode nyheter fra året som gikk
Nyheter

5 gode nyheter fra året som gikk

20.12.2021 | Oppdatert 29.12.2021
        

1. Gulfeber: Mindre vaksinedoser redder liv

Allerede i januar kom årets første gode nyhet: En femtedels dose av gulfeber-vaksinen er effektiv under sykdomsutbrudd. Det kom frem i en studie ledet av Leger Uten Grensers forskningssenter, Epicentre. Gulfeber er en alvorlig infeksjonssykdom som spres av mygg. Sykdommen tar mellom 30.000 og 60.000 liv hvert år. 

Som følge av disse funnene, skal Verdens helseorganisasjon (WHO) endre retningslinjene sine for dosering av vaksinen. 
Vaksinen tar ett år å produsere, og derfor har det ofte vært vaksineknapphet under utbrudd hvor det er vanskelig å anslå hvor mange som blir rammet. Dette fremskrittet er derfor et svært viktig funn som gjør at man kan vaksinere flere mennesker enn tidligere antatt. 

– I en tid der verden står overfor mange andre helseutfordringer, er det oppmuntrende å vite at forskning som dette vil redde mange liv, sier Isabelle Defourny i Leger Uten Grenser.  

2. Ebola: Medisin og vaksine godkjent til bruk 

Ebola er en livsfarlig blødningsfeber som har tatt livet av flere enn halvparten av de som har blitt rammet under se siste utbruddene, ifølge Verdens helseorganisasjon. Under det katastrofale utbruddet i Vest-Afrika mellom 2014-2016 hadde man verken medisiner eller vaksine mot sykdommen, og flere enn 11.000 mistet livet. I 2018 ble Den demokratiske republikken Kongo rammet av flere ebola-utbrudd, og det største fant sted i Øst-Kongo og varte i to år.

Utbruddet fant sted i et område som er preget av konflikt, og det var utfordrende å nå frem med helsehjelp til utsatte befolkninger. Under dette utbruddet hadde man hastegodkjent en vaksine og flere medisiner i utvikling ble brukt til å behandle ebola-pasienter. 

– Takket være livreddende forskning og utvikling under dette utbruddet har man i dag godkjent medisin og vaksine som har vist seg å gi gode resultater. Det gjør at man står bedre rustet under neste ebola-utbrudd, sier Morten Rostrup som er lege og selv arbeidet med ebola i Liberia i 2014. 

3. Verdens første godkjente malariavaksine

I oktober i år anbefalte Verdens helseorganisasjon den aller første malaria-vaksinen til bruk for barn over fem måneder. Malaria rammer to millioner mennesker hvert år, hvor rundt 400.000 mister livet. Nesten alle malaria-dødsfall finner sted på det afrikanske kontinentet, og er en av de ledende dødsårsakene i flere land. I starten av desember ble det også kjent at vaksinealliansen Gavi skal gi økonomisk støtte til distribusjon av vaksinen i land sør for Sahara.

Sammen med andre forebyggingstiltak kan dette redde tusenvis av flere liv hvert år. Det finnes likevel noen utfordringer, blant annet å gjøre det enklere å bruke vaksinen i ressursbegrensete områder, i tillegg til pris og distribusjon. Det krever derfor ekstra innsats fra Gavi og andre samarbeidsaktører. 

– Vi i Leger Uten Grenser ber nå Gavi om å sørge for at hardt rammede land med de svakeste helsesystemene får ekstra støtte slik at de fortest mulig får tilgang på vaksinen. De må også bistå med å sørge for rett dosering, at vaksinasjonen ikke går utover allerede sårbare rutinevaksinasjoner, og støtte opp om andre malaria-forebyggende tiltak. I tillegg må landene som er hardest rammet av malaria få være med på å legge en strategi for å gjøre tilgangen på vaksinen best mulig, sier Saschveen Singh, rådgiver for tropiske sykdommer i Leger Uten Grenser. 

4. Tryggere, kortere og mer effektiv behandling mot multiresistent tuberkulose

En klinisk teststudie ledet av Leger Uten Grenser (TB-PRACTECAL) har funnet en tryggere, kortere og mer effektiv behandling mot rifampicin-resistent tuberkulose (RR-TB). Dette er svært gode nyheter for pasienter rammet av multiresistent tuberkulose.
Studien har vært drevet av Leger Uten Grenser siden 2017, og resultatene viser seg nå å være svært lovende. Studien testet en seks måneders lang behandling med bedaquiline, pretomanid, linezlid og moxifloxacin i pilleform. Funnene viser at dette behandlingsløpet gir bedre resultater sammenlignet med behandlingsløpet som har blitt gitt frem til nå. Det har inkludert 20 måneders behandlingsløp, med vonde injeksjoner og opptil 20 piller daglig.

Det har også vist seg å i noen tilfeller medføre alvorlige bivirkninger. Behandlingen har også kun vært effektiv for én av to pasienter, og kan ha alvorlige konsekvenser for pasientenes fysiske og psykiske helse, samt deres sosiale liv og økonomi. De nye funnene er derfor veldig gode nyheter for pasienter rammet av multiresistent tuberkulose verden over.

– Da vi bega oss ut på denne reisen for ni år siden måtte pasienter med multiresistent tuberkulose verden over gå gjennom lange, ineffektive og krevende behandlinger. Pasienter fortalte oss om hvor vanskelig det var å følge behandlingen. Likevel ble det ikke satt i gang arbeid for å finne bedre behandlingsløp, fordi sykdommen hovedsakelig forekommer i lav- og mellominntektsland, forteller Bern-Thomas Nyang’wa, medisinsk leder og sjefsforsker for studiet.

5. Sivilsamfunnet engasjerte seg for rettferdig vaksinefordeling! 

Denne høsten skrev nesten 19.000 i Norge under på et opprop for å kreve at den norske regjeringen gjør mer for å sikre rettferdig tilgang til covid-19-vaksinen globalt. Oppropet ble satt i gang som følge av den skjeve vaksinefordelingen i verden, og fordi Norge det siste året har vært blant noen få høyinntektsland som har blokkert for et banebrytende forslag i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Forslaget går ut på å midlertidig fjerne blant annet patenter på vaksiner, medisiner og utstyr mot covid-19, noe som kan bidra til at flere får produsere globalt. Norge har dermed vært med på å hindre andre produsenter – som kan lage kopier av Pfizer og Modernas effektive vaksiner – i å sette i gang produksjon. Det mente de mange som skrev under at var uakseptabelt. 

– Det er helt klart at det er et folkelig engasjement. Det er mange som støtter oss i kravene om at regjeringen nå må sørge for omfordeling av vaksinedoser og et fritak fra patenter sånn at vi får opp vaksineproduksjonen i verden, sa generalsekretær Lindis Hurum til NRK Nyheter da vi overleverte underskriftene til regjeringen 12. november.

I slutten av november annonserte regjeringen at de er villige til å støtte et patentunntak på vaksiner. Vi i Leger Uten Grenser mener at kunngjøringen er et skritt i riktig retning, men i praksis vil det utgjøre liten endring. Produsenter må få rett til å utvikle både vaksiner, medisiner og utstyr, ikke bare vaksiner. I tillegg må forslaget inkludere flere immaterielle rettigheter, ikke bare patenter. Vi fortsetter å jobbe for at regjeringen skal gå foran i WTO og støtte et forslag som i praksis gjør det mulig å øke den globale produksjonen av vaksiner, medisiner og utstyr mot covid-19.  

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.

Mer i denne seksjonen  
Nyheter fra felt
Land
Sykdommer og helse
Flyktninger
Naturkatastrofer
Krig og konflikt
Foto: Dieter Telemans
Hjem > Nyheter > 5 gode nyheter fra året som gikk
Nyheter

5 gode nyheter fra året som gikk

20.12.2021 | Oppdatert 29.12.2021
        

1. Gulfeber: Mindre vaksinedoser redder liv

Allerede i januar kom årets første gode nyhet: En femtedels dose av gulfeber-vaksinen er effektiv under sykdomsutbrudd. Det kom frem i en studie ledet av Leger Uten Grensers forskningssenter, Epicentre. Gulfeber er en alvorlig infeksjonssykdom som spres av mygg. Sykdommen tar mellom 30.000 og 60.000 liv hvert år. 

Som følge av disse funnene, skal Verdens helseorganisasjon (WHO) endre retningslinjene sine for dosering av vaksinen. 
Vaksinen tar ett år å produsere, og derfor har det ofte vært vaksineknapphet under utbrudd hvor det er vanskelig å anslå hvor mange som blir rammet. Dette fremskrittet er derfor et svært viktig funn som gjør at man kan vaksinere flere mennesker enn tidligere antatt. 

– I en tid der verden står overfor mange andre helseutfordringer, er det oppmuntrende å vite at forskning som dette vil redde mange liv, sier Isabelle Defourny i Leger Uten Grenser.  

2. Ebola: Medisin og vaksine godkjent til bruk 

Ebola er en livsfarlig blødningsfeber som har tatt livet av flere enn halvparten av de som har blitt rammet under se siste utbruddene, ifølge Verdens helseorganisasjon. Under det katastrofale utbruddet i Vest-Afrika mellom 2014-2016 hadde man verken medisiner eller vaksine mot sykdommen, og flere enn 11.000 mistet livet. I 2018 ble Den demokratiske republikken Kongo rammet av flere ebola-utbrudd, og det største fant sted i Øst-Kongo og varte i to år.

Utbruddet fant sted i et område som er preget av konflikt, og det var utfordrende å nå frem med helsehjelp til utsatte befolkninger. Under dette utbruddet hadde man hastegodkjent en vaksine og flere medisiner i utvikling ble brukt til å behandle ebola-pasienter. 

– Takket være livreddende forskning og utvikling under dette utbruddet har man i dag godkjent medisin og vaksine som har vist seg å gi gode resultater. Det gjør at man står bedre rustet under neste ebola-utbrudd, sier Morten Rostrup som er lege og selv arbeidet med ebola i Liberia i 2014. 

3. Verdens første godkjente malariavaksine

I oktober i år anbefalte Verdens helseorganisasjon den aller første malaria-vaksinen til bruk for barn over fem måneder. Malaria rammer to millioner mennesker hvert år, hvor rundt 400.000 mister livet. Nesten alle malaria-dødsfall finner sted på det afrikanske kontinentet, og er en av de ledende dødsårsakene i flere land. I starten av desember ble det også kjent at vaksinealliansen Gavi skal gi økonomisk støtte til distribusjon av vaksinen i land sør for Sahara.

Sammen med andre forebyggingstiltak kan dette redde tusenvis av flere liv hvert år. Det finnes likevel noen utfordringer, blant annet å gjøre det enklere å bruke vaksinen i ressursbegrensete områder, i tillegg til pris og distribusjon. Det krever derfor ekstra innsats fra Gavi og andre samarbeidsaktører. 

– Vi i Leger Uten Grenser ber nå Gavi om å sørge for at hardt rammede land med de svakeste helsesystemene får ekstra støtte slik at de fortest mulig får tilgang på vaksinen. De må også bistå med å sørge for rett dosering, at vaksinasjonen ikke går utover allerede sårbare rutinevaksinasjoner, og støtte opp om andre malaria-forebyggende tiltak. I tillegg må landene som er hardest rammet av malaria få være med på å legge en strategi for å gjøre tilgangen på vaksinen best mulig, sier Saschveen Singh, rådgiver for tropiske sykdommer i Leger Uten Grenser. 

4. Tryggere, kortere og mer effektiv behandling mot multiresistent tuberkulose

En klinisk teststudie ledet av Leger Uten Grenser (TB-PRACTECAL) har funnet en tryggere, kortere og mer effektiv behandling mot rifampicin-resistent tuberkulose (RR-TB). Dette er svært gode nyheter for pasienter rammet av multiresistent tuberkulose.
Studien har vært drevet av Leger Uten Grenser siden 2017, og resultatene viser seg nå å være svært lovende. Studien testet en seks måneders lang behandling med bedaquiline, pretomanid, linezlid og moxifloxacin i pilleform. Funnene viser at dette behandlingsløpet gir bedre resultater sammenlignet med behandlingsløpet som har blitt gitt frem til nå. Det har inkludert 20 måneders behandlingsløp, med vonde injeksjoner og opptil 20 piller daglig.

Det har også vist seg å i noen tilfeller medføre alvorlige bivirkninger. Behandlingen har også kun vært effektiv for én av to pasienter, og kan ha alvorlige konsekvenser for pasientenes fysiske og psykiske helse, samt deres sosiale liv og økonomi. De nye funnene er derfor veldig gode nyheter for pasienter rammet av multiresistent tuberkulose verden over.

– Da vi bega oss ut på denne reisen for ni år siden måtte pasienter med multiresistent tuberkulose verden over gå gjennom lange, ineffektive og krevende behandlinger. Pasienter fortalte oss om hvor vanskelig det var å følge behandlingen. Likevel ble det ikke satt i gang arbeid for å finne bedre behandlingsløp, fordi sykdommen hovedsakelig forekommer i lav- og mellominntektsland, forteller Bern-Thomas Nyang’wa, medisinsk leder og sjefsforsker for studiet.

5. Sivilsamfunnet engasjerte seg for rettferdig vaksinefordeling! 

Denne høsten skrev nesten 19.000 i Norge under på et opprop for å kreve at den norske regjeringen gjør mer for å sikre rettferdig tilgang til covid-19-vaksinen globalt. Oppropet ble satt i gang som følge av den skjeve vaksinefordelingen i verden, og fordi Norge det siste året har vært blant noen få høyinntektsland som har blokkert for et banebrytende forslag i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Forslaget går ut på å midlertidig fjerne blant annet patenter på vaksiner, medisiner og utstyr mot covid-19, noe som kan bidra til at flere får produsere globalt. Norge har dermed vært med på å hindre andre produsenter – som kan lage kopier av Pfizer og Modernas effektive vaksiner – i å sette i gang produksjon. Det mente de mange som skrev under at var uakseptabelt. 

– Det er helt klart at det er et folkelig engasjement. Det er mange som støtter oss i kravene om at regjeringen nå må sørge for omfordeling av vaksinedoser og et fritak fra patenter sånn at vi får opp vaksineproduksjonen i verden, sa generalsekretær Lindis Hurum til NRK Nyheter da vi overleverte underskriftene til regjeringen 12. november.

I slutten av november annonserte regjeringen at de er villige til å støtte et patentunntak på vaksiner. Vi i Leger Uten Grenser mener at kunngjøringen er et skritt i riktig retning, men i praksis vil det utgjøre liten endring. Produsenter må få rett til å utvikle både vaksiner, medisiner og utstyr, ikke bare vaksiner. I tillegg må forslaget inkludere flere immaterielle rettigheter, ikke bare patenter. Vi fortsetter å jobbe for at regjeringen skal gå foran i WTO og støtte et forslag som i praksis gjør det mulig å øke den globale produksjonen av vaksiner, medisiner og utstyr mot covid-19.  

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen