website templates

HAITI: 10 ÅR ETTER JORDSKJELVET


Politisk uro, økonomisk krise og et helsevesen på randen av kollaps. Hvordan har befolkningen det nå ti år etter jordskjelvet?

Øystaten Haiti grenser mot Den dominikanske republikk i Det karibiske hav. Landet har over ti millioner mennesker, og én av seks lever under fattigdomsgrensen.


Haiti har flere ganger blitt rammet av naturkatastrofer, og i år er det ti år siden landet ble rammet av et forderdelig jordskjelv


Jordskjelvet rammet millioner og drepte hundretusener av mennesker.


Mye av landet ble totalt ødelagt, deriblant hele seksti prosent av det allerede svake helsesystemet.


Rundt ti prosent av landets helsearbeidere mistet livet til jordskjelvet, eller forlot landet etter naturkatastrofen. 


Hjelpeorganisasjoner, media og penger strømmet inn. Nå er både innsatsen og medieoppmerksomheten borte, selv om landet befinner seg i en alvorlig og dyp økonomisk- og politisk krise.


Helsebehovene står i kø i øystaten i Karibien. 

4

millioner mennesker har 
behov for nødhelp
(FN 2020)

6

millioner mennesker
lever under
fattigdomsgrensen
(Verdensbanken 2020)

Bebetho overlevde en eksplosjon av en Molotov-cocktail da han satt på bussen. Angrepet skjedde i november 2019 og førti prosent av kroppen hans ble alvorlig brent. Han måtte tilbringe én måned på
Drouillard-sykehuset vårt, som er det eneste sykehuset i landet som spesialiserer seg på brannskader. På tross av at skadene hans var svært alvorlige og han nettopp hadde opplevd en svært traumatisk hendelse beholdt Bebetho positiviteten og sørget for å få alle rundt seg i godt humør. Foto: Johan Lolos

Hva er situasjonen i Haiti nå?

Landet er et av verdens fattigste land og den økonomiske og politiske krisen de siste årene har forverret situasjonen. Det har ført stor frustrasjon og voldelige protester og sammenstøt. 


Hver dag behandler Leger Uten Grenser pasienter med voldsskader.


I store deler av 2019 var det en såkalt shut down i landet. Gater ble stengt og barrikadert med brennende bildekk, kabler og store hindringer ble satt opp over natten.


Dette gjorde at ambulanser, helsepersonell, medisinsk utstyr og ikke minst pasienter ikke kom frem til sykehus og klinikker. 


Flere sykehus og klinikker mangler også mye, både medisiner, oksygen, blod og helsearbeidere.


Mange av innbyggerne har heller ikke råd til medisiner eller behandling. De siste årene har medisinprisene skutt i været på grunn av inflasjon. 


Pengene som kom inn etter jordskjelvet er brukt opp, og mange løfter som ble gitt – har aldri blitt holdt.


Medias søkelys er borte og dagliglivet til innbyggerne i Haiti blir vanskeligere og vanskeligere på grunn av inflasjon, mangel på økonomiske muligheter og vold.


Korona-viruset nådde også Haiti for alvor i sommer og tusenvis ble smittet på kort tid. Nå er smittetallene gått nedover og så langt ikke blitt en akutt krise. Det er likevel slik at situasjonen må følges nøye og man må ta høyde for mørketall på grunn av lav testkapasitet. 

Fem kriser som har rammet Haiti på ti år

Jordskjelvet i 2010

Foto: Julie Remy

Det var 12. januar 2010 at det enorme jordskjelvet rammet den lille øystaten i Karibien. Jordskjelvet gjorde at millioner mistet hjemmene sine og hundretusener døde.  Ødeleggelsene og tap av menneskeliv var overveldende. Leger Uten Grensers akuttrespons etter jordskjelvet og i den påfølgende koleraepidemien som også rammet landet noen måneder senere er fortsatt det mest omfattende i vår historie.  Det allerede fattige landet ble rammet av en katastrofe, som fremdeles preger landet i dag. Leger Uten Grenser hadde allerede jobbet i landet i 19 år, og mistet 12 ansatte på den katastrofale dagen.

Kolerautbruddet i 2010 - 2020 

Foto: Jeanty Junior Augustin

Etter jordskjelvet ble Haiti rammet av et ti år langt kolera-utbrudd som rammet hundretusener av mennesker. Ofte oppstår det kolerautbrudd i områder med dårlige vann- og sanitærforhold, og ofte etter en naturkatastrofe hvor infrastruktur og vannsystemer blir ødelagt. Kolera er en vannbåren sykdom og hvis vann blir infisert med kolerabakterier kan det spres i rekordfart, og potensielt vare i flere år uten riktig og god nok respons og mulighet for å forebygge spredning. I januar 2020 kunne landet feire at det ikke hadde vært nye tilfeller på ett år, men ifølge FN har 10.000 mennesker dødd av kolera i løpet av de siste ti årene. På bildet ser du Maurice som fikk behandling av Leger Uten Grenser mot kolera på en klinikk i 2016, rett etter at Haiti nok en gang ble rammet av en naturkatastrofe. 

Orkanen Matthew i 2016

Foto: Joffrey Monnier/ Leger Uten Grenser

Orkanen Matthew traff Haiti i oktober 2016 og førte til store ødeleggelser og flom som ødela infrastrukturen flere steder. Flere avsidesliggende lokalsamfunn med allerede begrenset tilgang på helsehjelp ble ytterligere avskåret. Det pågående kolerautbruddet blusset mer opp og helsevesenet svekket nok en gang. De store ødeleggelsene gjorde det vanskelig å nå frem til områder med store behov, og Leger Uten Grenser måtte blant annet bruke esler for å få frem utstyr og medisiner.



Politisk og økonomisk krise 2018 - 

Foto: Jeanty Junior Augustin

Den dårlige økonomien i landet, korrupsjon, høy arbeidsledighet, økning i bensinpriser og høy inflasjon gjorde at mange fikk nok og protesterte voldsomt i hovedstaden fra midten av 2018. Dette vedvarte og i store deler av 2019 var det en såkalt shut down i landet. Gater ble stengt og barrikadert med brennende bildekk, kabler og store hindringer ble satt opp over natten. Dette gjorde at ambulanser, helsepersonell, medisinsk utstyr og ikke minst pasienter ikke kom frem til sykehus og klinikker. 

Korona-utbruddet 2020 -

Foto: Lunos Saint Brave/ Leger Uten Grenser

Til og med juni 2020 hadde 5000 mennesker fått påvist korona-viruset i Haiti, og tilfellene økte fra uke til uke. Nå er det færre tilfeller, men om utbruddet sprer seg vil dette belaste det allerede svake helsesystemet. Leger Uten Grenser drev tidligere et covid-19-senter i hovedstaden og jobbet mye med å spre informasjon om korona. I likhet med andre land vi jobber i er det flere myter rundt viruset som må avlives. Vi opplevde derfor at mange pasienter oppsøkte helsehjelp først når de var alvorlig syke av viruset.

– Jeg er 49 år gammel og jobber som sjåfør i Port-au-Prince. Jeg hadde feber en hel måned før jeg dro på sykehuset. Kona mi og mine to barn hadde også feber, men de ble friske lenge før meg. Jeg tok tradisjonelle medisiner fra eikeblader, syriner og aloe vera hjemme. Først trodde jeg ikke at jeg hadde korona for jeg hadde ikke vært i kontakt med noen fra utlandet.

Når jeg ikke ble bedre sa en venn av meg at jeg burde ringe en ambulanse og dra til sykehuset, men jeg nektet. I dag, når man ser en ambulanse passere, tror de automatisk at personen som er inni har korona. Noen har til og med blitt truet på bakgrunn av dette. Men, jeg ble bare sykere og sykere. Jeg hostet blod og kunne ikke komme meg ut av sengen. Da måtte jeg be en venn av meg kjøre meg til Leger Uten Grensers covid-19-senter – jeg ønsket ikke skape panikk i nabolaget mitt. Hvis jeg ikke hadde reist da jeg gjorde – hadde jeg nok mistet livet.

I nabolaget mitt er det mange som klager på at de har feber. De sier de heller vil dø hjemme enn å oppsøke sykehus. Mange tror at om du drar på sykehus, så injiserer de deg med en dødelig vaksine. Helt siden jeg ble innlagt på sykehuset har flere venner av meg ring meg og advart meg om at jeg ikke må la noen sette noen sprøyter på meg. Dette ryktet rundt vaksiner er dessverre vanlig her i Haiti. Nå nylig døde en bekjent av meg av en hjertefeil etter at han ble innlagt på sykehuset. Alle tror han fikk en dødelig vaksine.

Jeg har nå fått behandling i 14 dager og føler meg bedre. Nå håper jeg på å kunne reise hjem snart. Det er viktig at folk oppsøker helsehjelp når de føler seg dårlige og blir behandlet. Jeg håper virkelig at dette med frykt og stigmatisering vil endre seg, og at flere oppsøker helsehjelp. 


Lindis Hurum - tilbake fra felt


I videoen under kan du høre nødhjelpskoordinator, Lindis Hurum, fortelle om sine erfaringer fra sine tre oppdrag i Haiti. Lindis var en del av nødhjelpsresponsen i landet da Haiti ble rammet av det forferdelige jordskjelvet i 2010 - og sist på oppdrag i 2019.

Hva slags helsebehov ser vi i Haiti?

Skudd- og voldsskader

Foto: Leonora Baumann

Jameson (28) ble slått i hodet med en flaske og knivstukket i skulderen etter en krangel med en han spilte domino med. Han ble behandlet på kirurgi-sykehuset til Leger Uten Grenser i Port-Au-Prince. På grunn av den vanskelige økonomiske og politiske situasjonen er mange svært fortvilet og det har de siste årene vært store protester og vold. I løpet av 2019 så vi også en økning av skuddskader i prosjektene våre. 

Brannskader

Foto: Caroline Frechard / Leger Uten Grenser

Vi behandler også svært mange pasienter med brannskader. Brannskade-sykehuset til Leger Uten Grenser i hovedstaden opplevde også en økning i antall pasienter med alvorlige brannskader i september 2019. Warsen på bildet ble brent da han lekte med broren sin rundt familiens gassovn på kjøkkenet. Gasseksplosjonsulykker skjer altfor ofte, og kan resultere i svært alvorlige skader som krever avansert behandling.  Nesten en fjerdedel av pasientene våre på dette sykehuset er barn, og mange krever spesialisert helsehjelp – noe som er vanskelig å finne i Haiti.
Brannskadesykehuset vårt ble i sommer omgjort til et midlertidig covid-19-sykehus da koronatilfellene økte i landet. Nå skal sykehuset i nær fremtid gå tilbake til å behandle brannskader. 

Seksualisert og kjønnsbasert vold

Foto: Benedicte Kurzen/Noor 

Vi behandler mange kvinner og menn som har blitt utsatt for voldtekt og overgrep i Haiti. «Gisele», som ønsket å være anonym fortalte Leger Uten Grenser at hun ble voldtatt av en person som foreldrene hennes hadde kontaktet fordi hun hadde problemer med øynene. Hun fortalte hun ble tatt med til et øde sted og tvunget til å kle seg naken. Hun fortalte familien sin hva som hadde skjedd, og de ble rasende og mannen måtte deretter leve i skjul. Ifølge jenta levde han under beskyttelse av en kvinnelig dommer. Gisele fortalte også at han hadde utført lignende overgrep tidligere mot yngre jenter, og at hun krevde rettferdighet for det hun og de andre jentene hadde blitt utsatt for. Leger Uten Grenser har behandlet ofre for seksualisert vold i mange år, og driver en egen klinikk for dette i Port-au-Prince. I 2019 opplevde vi en nedgang av pasienter, fordi det rett og slett var for farlig å komme seg til senteret.





Svangerskapskomplikasjoner

Foto: Leger Uten Grenser / Johan Lolos

Dette barnet ble født på sykehuset vårt i Port-á-Piment rett etter at bildet ble tatt. Både mor og barn hadde det bra. For de som får komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel må de bli henvist til offentlig sykehus som ligger 1-3 timer unna. Disse tjenestene koster penger og Leger Uten Grenser betaler derfor for pasientene vi er nødt til å henvise videre. I avsidesliggende områder ser man også tydelig hvordan den urolige situasjonen i landet påvirker tilgang til helsehjelp. Vi har i flere år støttet opp akutt helsehjelp og mødrehelsehjelp. Vi sliter nå med å finne åpne sykehus for alvorlig skadde pasienter som trenger sykehusinnleggelse.

Hva er glemt? 

Haiti er et svært fattig land med store humanitære behov. Det forferdelige jordskjelvet i 2010 rammet millioner, og hundretusener av mennesker mistet livet. Mye av infrastrukturen ble skadet, og sykehus og klinikker ødelagt.


De massive ødeleggelsene i det allerede fattige landet fikk enorme konsekvenser. Det kom mange organisasjoner inn for å bistå nødhjelpsarbeidet, penger strømmet inn og mediene skrev daglig om den forferdelige katastrofen. Dette skulle ikke vedvare. 


Da landet ble rammet av orkanen Matthew nådde det også mediene, men etterhvert forsvant oppmerksomheten. 


I likhet med andre akutte kriser gikk situasjonen sakte, men sikkert over tilbake til å bli en kronisk glemt krise. 


Den urolige politiske og økonomiske krisen i landet skaper flere helsebehov. Det er ikke nok sykehus og spesialiserte helsearbeidere og fremdeles er det mange som ikke har råd til verke medisiner eller behandling. 


Denne krisen krever mer oppmerksomhet og mer innsats fra verdenssamfunnet.


Vi må ikke- vi kan ikke - og vi skal ikke glemme menneskene i Haiti. 

Vårt arbeid i Haiti

Leger Uten Grenser har jobbet i Haiti siden 1991 og jobbet før, under og etter jordskjelvet. Leger Uten Grenser sin akuttrespons etter jordskjelvet og i den påfølgende koleraepidemien som også rammet landet noen måneder senere er fortsatt det mest omfattende i vår historie.

I dag jobber vi med korona-responsen, behandling av voldsskader og brannskader, kirurgi, mor-barnhelse og behandler ofre for seksualisert og kjønnsbasert vold.  

2860

pasienter behandlet
for voldsskader
i 2019

1070

fødsler 
i 2019

Del denne siden

Engasjer deg!

Bli med og skap endring!

Støtt oss

Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest,
uavhengig av politikk og myndigheter.

Bli feltarbeider

Vi trenger både medisinske og ikke-medisinske
feltarbeidere til våre prosjekter.

Følg Leger Uten Grenser