Førstehåndsberetning fra Gaza: – Jeg lever i et mareritt
Jeg var i Gaza under de israelske offensivene i 2008 og 2014, men de militære operasjonene vi er vitne til i dag er mye mer omfattende og skremmende enn de jeg har opplevd tidligere.
PalestinskeAymenalDjarouchahar bodd i Gaza i 20 år. Han erprosjektkoordinator iLeger Uten Grenser, og fortellerherom den ekstreme volden som finner sted i området nå (saken ble skrevet før våpenhvilen tredde i kraft).
Kampene mellom det israelske militæret og væpnede palestinske grupper, hovedsakelig Hamas, brøt ut etter flere uker med spenninger i Øst-Jerusalem, som har blitt ulovlig annektert av Israel.
I Gaza er detkonstante angrep, natt og dag, som aldri stopper. Alt er mål for angrepene: veier, hus, leilighetsbygg. Gaza er bare 40 kilometer langt, så uansett hvor bombene treffer hører man eksplosjonene.
Jeg har ikke opplevd lignende intensitet i hverken bombing eller voldsnivå tidligere. Artillerienekomfra flere kanter: fra fly over oss, tanks på bakken og fra båter i Middelhavet. Det har vært veldig skremmende.
Leilighetsbygg bombet
Leilighetsbygget i Gaza City, der jeg bor medmoren min,konen min og barna våre, ble ødelagt av et luftangrepfredag forrige uke. Vaktmesteren i bygget fikk en telefon fra israelerne somsaat alle beboerne måtte evakuere fordi bygningen kom til å bli bombet. Vi vet atsliketelefoner kankomme alt fra minutterfør,til en time før bombingen begynner.På under ett minutt løp vi og resten av naboene ned åtte etasjer.Jeg prøvde å få allesammentil et trygt sted så langt unna som mulig.
Jeg husker atkonen minsa at hun ikke ville se ødeleggelseneved leilighetsbygningen derhun hadde vokst opp. Et sted hun hadde alle minnene sine fra.Etter at jeg hørte eksplosjonenkomstøvet –ogalt stod i flammer. Bygningenerskadet, mange leilighetererødelagt, og jeg vet ikke hvor mye som er igjen av hjemmet vårt. Jeg vet heller ikke om vi vil kunne dra tilbake og bo der igjen.
Siden angrepet har familien min bodd hos svigermoren minmensjeg sover på kontoret. Jeg jobber mesteparten av tiden. Det føles som at jeg lever i et mareritt.
Folksøker tilflukt på sykehus og skoler
Mange familier som bør øst i Gaza har flyktet vestoverfordi de er redde forat det kan kommeisraelske bakkestyrker. Deforsøkerå finnebeskyttelsei nærheten av al-Shifa, det største sykehuset i Gaza, og på skolene som drives av FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten.
Jeg blesværtsjokkert overdet israelskeluftangrepetsom fant sted natt til 16. mai, som traffbarenoen få meterunnaLeger Uten Grensers kontorer. Mange menneskeri områdetdøde. Skrikene framenn og kvinner midt på natten var utrolig skremmende. Klinikken vår ble også skadet samme natt av israelske luftangrep.
Ingen blir spart
De skadde har benbrudd og sårskader etter vrakrester fra bombene.Det er store behov nå,spesieltnår det kommer tiloperasjoner og intensivbehandling. Pasientene erkvinner, menn og barn: ingen blir spart.
Den planlagte utkastelsen av palestinske familier fra hjemmene deresiSheikhJarrahi Øst-Jerusalem og konfrontasjonene i og rundt al-Aqsautløste denne situasjonen. Jeg levde gjennom det palestinske oppgjøret i 2000, også kjent som al-Aqsa-intifadaen, men situasjonen nå kan ikke måles medvoldsnivåetsom varda. Nå er det overveldende bruk av våpen. Nå blir hundrevis av raketter skutt fra Gaza til Israel, og Gazablirjevnet med jorden.
Detteer skjebnen til menneskene i Gaza. Bare de sisteårenehar vi levd gjennom flere kriger og vi vet ikke når detvil ta slutt, eller når vi vil kunne leve et normalt liv.
Mellom10.og18.mai har israelske luftangrep drept 213 mennesker, inkludert 61 barn, og skadet flere enn 1400. 12 personer har blitt drept i Israel, inkludert 2 barn, etter raketter og missiler avfyrt av væpnede palestinske grupper.
Les mer: Dette gjør vi i Palestina.
Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.