Å bli gammel med hiv

Foto: Paul Odongo, Leger Uten Grenser

Da Miriam fikk påvist hiv ble viruset der hun bodde i Kenya sett på som en dødsdom. I dag er situasjonen heldigvis en helt annen.

Miriam var 35 år gammel da hun testet positivt for hiv tidlig i 2006. Hun veide kun 30 kg da hun startet behandling. Hun hadde kronisk diaré som følge av viruset, og hun måtte reise langt fra hjemstedet sitt for å hente medisiner. Medisinene var også mye dyrere enn de er i dag.

Miriam er fra Homa Bay, som ligger vest i landet. Dette var lenge det området i landet med høyest forekomst av hiv. I 2010 var én av fem innbyggere hiv-positive. Sykdommen ble sett på som en dødsdom i området, til tross for at det fantes medisiner. De var bare ikke tilgjengelig for alle. Det gjorde at mange hiv-pasienter utviklet andre sykdommer, og i verste fall etterhvert den dødelige sykdommen aids.

I 2012 gjennomførte vi en kartleggingsstudie i samarbeid med helsemyndighetene for å finne ut hvor mange i et bestemt område som hadde hiv. Her kom det også frem at mange aldri hadde blitt testet seg i Homa Bay, og av de som hadde fått påvist hiv – var det mange som ikke var i behandling.

Det resulterte i at vi i samarbeid med andre aktører startet opp et prosjekt hvor vi utførte dør-til-dør testing. De som testet positivt hjalp vi med å få tilgang tilgratis medisiner, og i 2018 støttet vi flere enn 16.600 hiv-pasienter medbehandling. Vi startet også mindre klinikker slik at pasientene ikke måtte reise langt for å få medisiner. Effekten av dette arbeidet er tydelig i dag, og forekomsten av hiv-positive i området gikk fra 24 til 17 prosent på seks år. Pasienter som er i effektiv behandling kan ikke smitte andre, og derfor er det rimelig å anta at dette arbeidet har ført til færre nye hiv-smittede.

Glemt fremskritt: 15 millioner hiv-dødsfall spart på 20 år