Klimakrisen handler ikke bare om varmerekorder og ekstremvær som sykloner og flom. Den handler også om spredning av dødelige sykdommer, økt risiko for tørke og sultkatastrofer, mangel på rent vann og mennesker som tvinges vekk fra hjemmene sine.

Leger Uten Grenser jobber i mange av områdene i verden som er mest sårbare for klimaendringer. Vi gir medisinsk nødhjelp til mennesker som rammes direkte og indirekte av klimakrisen, og det er veldig tydelig at det er menneskene i de mest sårbare områdene som rammes hardest. Mange av dem mangler allerede tilgang til, eller er ekskludert fra, grunnleggende helsehjelp.

De fattigste og mest marginaliserte menneskene er også de minst ansvarlige for klimaendringene, men det er samtidig de som betaler den største prisen.

Medisinske konsekvenser av klimakrisen

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) forventes det at klimaendringene vil ta livet av 250.000 mennesker hvert år mellom 2030 og 2050 på grunn av underernæring, malaria, diaré og overoppheting.

Klimaendringer beskrives som den største trusselen mot den globale folkehelsen.

Her er fire helsekriser som påvirkes av klimaendringene:

1. Sykdomsutbrudd

Når ekstremvær som sykloner og flommer skjer, oppstår det ofte sykdomsutbrudd like etterpå.

I mars 2019 ble Mosambik, Malawi og Zimbabwe rammet av syklonen Idai, en av tidenes verste tropiske stormer på den sørlige halvkule.

Samtidig oppstod enda en krise: Store deler av Mosambik hadde ikke lenger tilgang til rent vann og gode sanitærforhold, og det begynte å dukke opp tilfeller av kolera.

Leger Uten Grenser satt i gang en massiv nødhjelpsrespons. Vi fikk raskt satt opp behandlingssentre, sørget for å forsyne mennesker med rent vann, og vi støttet en massevaksinasjonskampanje for å vaksinere over 800.000 mennesker mot kolera.

Kun noen uker senere ble Mosambik truffet av en ny syklon, og det var første gang noensinne at to sykloner traff landet i løpet av én sesong.

Til sammen var det flere tusen mennesker som mistet livet eller ble meldt savnet, og over to millioner mennesker ble tvunget bort fra hjemmene sine.

2. Virus som smitter via mygg

Varmere temperaturer og uvanlige regnmønstre skaper gode forhold for myggen å formere seg i, noe som gjør at langt flere mennesker får malaria og denguefeber.

Malaria tar allerede livet av over 500.000 mennesker hvert eneste år, ifølge WHO. De fleste er barn under fem år som lever i Afrika sør for Sahara. Siden 2012 har Leger Uten Grenser sett en betydelig økning i antall malaria-tilfeller mange steder på det afrikanske kontinentet.

Det er selvsagt også komplekse politiske og økonomiske utfordringer som gjør det vanskelig å kontrollere sykdommen, men forskning viser at malaria kommer til å fortsette å øke i Afrika og andre steder – på grunn av klimaendringer.

Samtidig har antall alvorlige tilfeller av denguefeber økt med hele 3000 prosent de siste 50 årene på grunn av varmere vær og denguebærende mygg på nye steder.

3. Underernæring

En direkte medisinsk konsekvens av vannmangel, tørke og matusikkerhet er underernæring.

Dette er veldig tydelig i områdene rundt Tsjadsjøen, i utkanten av Sahara-ørkenen. Innsjøen er en livsviktig vannkilde for millioner av mennesker i Tsjad, Kamerun, Nigeria og Niger. Før var den en av Afrikas største innsjøer, men tørke og overforbruk har gjort at innsjøen har krympet dramatisk mye i nyere tid.

Dette har hatt katastrofale konsekvenser for lokalsamfunnene, der mindre vann betyr at bøndene produserer mindre og mindre mat.

Barn i regionen lever med en stor risiko for å bli underernærte, noe som kan hemme utviklingen deres, svekke immunsystemet deres, og gjøre dem langt mer sårbare for sykdommer som malaria.

Det er anslått at 422 millioner mennesker i 30 land er underernærte på grunn av klimaendringenes påvirkninger på matproduksjon.

4. Flyktninger og internt fordrevne mennesker

I midten av 2022 var rekordmange 103 millioner mennesker på flukt i verden – enten på flukt fra hjemlandet, eller i eget land.

Det er forventet at enda flere vil tvinges på flukt fra hjemmene sine på grunn av klimaendringene. Anslagene varierer veldig, men de mest anerkjente studiene sier at minst 200 millioner mennesker vil være på flukt som en direkte konsekvens av klimakrisen innen 2050.

Denne trenden har allerede innvirkninger på folkehelsen: Mennesker som flytter inn til større byer når de mister levebrødet på landsbygda, havner i forurensede og farlige forhold.

Et eksempel på dette er i Bangladesh, der stadig flere mennesker flytter fra lavtliggende kyststrøk og inn til Kamrangirchar, et massivt slumområde i hovedstaden Dhaka. Leger Uten Grenser behandler her pasienter som har blitt skadde eller syke av å jobbe nettopp under utrygge forhold i slummen.

Les våre siste klimanyheter

Leger Uten Grenser har også et ansvar

Alle aktører, inkludert humanitære organisasjoner som Leger Uten Grenser, har et ansvar når det kommer til å bidra i klimakampen. Det haster å redusere klimagassutslippene betydelig, og vi har lovet å redusere våre med minst 50 prosent fra 2019-nivåene innen 2030.

Noen av måtene vi gjør dette på er ved å utvikle verktøy for å måle og overvåke egne miljøavtrykk, redusere strømbruk, drivstoff, flytransport og avfall. Samtidig jobber vi for å sikre at vi fortsatt kan gi rask og livreddende medisinsk hjelp til mennesker som trenger det mest.

Vi har blant annet begynt å ta i bruk solcelleanlegg i prosjekter i DR Kongo og i Haiti, og i Sierra Leone har vi bygget et stort sykehus som delvis driftes av solceller – med et mål om at det skal driftes for fullt av solceller i fremtiden.