LIVSFARLIG Å VÆRE GRAVID I SIERRA LEONE 

Sierra Leone ligger på vestkysten i Afrika og grenser mot Guinea og Liberia. Landet har lenge vært et av landene med høyest mødredødelighet i verden. Ifølge en rapport fra helsemyndighetene vil én av 17 kvinner i fruktbar alder (15-49 år) dø av svangerskap og fødselskomplikasjoner i landet hvis situasjonen ikke endrer seg.

For kvinner i avsidesliggende områder kan det være langt til nærmeste sykehus eller klinikk, og mange får helsehjelp først når det er for sent. Det er også stor mangel på kvalifisert medisinsk helsepersonell, særlig når det kommer til fødselshjelp. Altfor mange helsearbeidere mistet livet under ebola-epidemien, og utbruddet førte til at helsesystemet ble svekket.

De fleste dør av blødning før, under eller etter en fødsel. Det mangler ofte godt nok utstyr, blod, stabil strøm- og vannforsyning på mange lokale klinikker i avsidesliggende områder.

Sierra Leone har en høy andel tenåringsgraviditet og veldig få kvinner bruker prevensjon. Unge kvinner utgjør rundt en fjerdedel av mødredødeligheten i landet.

Underrapportering er en utfordring og helsemyndighetene mistenker at flesteparten av mødredødsfallene aldri blir innrapportert.

Basert på myndighetenes egne tall mistenker de at mødredødeligheten er 1165 dødsfall per 100.000 levende fødsler, noe som tilsvarer at det dør åtte kvinner hver dag som følge av svangerskap.

Fra 1991 til 2002 var Sierra Leone rammet av en blodig og brutal borgerkrig som ødela store deler av helsevesenet og infrastrukturen, og som drepte titusener av mennesker. Borgerkrigen resulterte i at mange flyktet fra landet, også helsearbeidere. På det verste var én fjerdedel av befolkningen på flukt i eget land.

Etter borgerkrigen ble landet igjen rammet av en ny katastrofe som fremdeles påvirker samfunnet i dag; i 2014 ble Sierra Leone sammen med Liberia og Guinea hardt rammet av et ebolautbrudd som til sammen tok livet av 11.300 mennesker. Ebola viste hvor svakt og uforberedt helsesystemet i landet var.

Ifølge Verdens helseorganisasjon ble over 14.000 mennesker rammet av ebola i Sierra Leone. 3956 døde i tidsrommet fra 2014 til 2016, 221 av disse var helsearbeidere. Landet som allerede før ebolakrisen hadde altfor få leger, sykepleiere og jordmødre, mistet rundt ti prosent av helsearbeiderne sine til viruset.

I tillegg stupte økonomien og mange isolerte seg i hjemmene sine og unngikk å oppsøke helsehjelp i frykt for å bli smittet. Under epidemien økte mødredødeligheten, noe som også var tilfelle når det kom til tenåringsgraviditeter.

Selv om kriseresponsen under ebola har ført til 11 nye sykehus og fire nye laboratorier, samt bidratt til bedre infrastruktur enkelte steder, sliter fremdeles landet med å bygge seg opp etter den grusomme epidemien.

Nesten halvparten av kvinnene dør av blødning før, under eller etter fødsel. De resterende dør som følge av svangerskapsforgiftning, forlenget fødselstid eller blodforgiftning etter alvorlig infeksjon.

Det er også mye som tyder på at utrygg abort utgjør en del av mødredødeligheten, men fordi det er så tabulagt og stigmatisert, er det vanskelig å vite omfanget, noe som også er tilfelle i andre land med strenge abortlover.

For kvinner som av ulike årsaker ikke ønsker å bære frem et barn, kan utrygg abort være det eneste alternativet, noe som er livsfarlig og kan føre til livslange komplikasjoner — eller i verste fall død.

Det er også viktig med gode hygieniske forhold på sykehus slik at man unngår infeksjoner når man er innlagt. Under en fødsel er dette særlig viktig, både for mor og barn.

I Sierra Leone er det store utfordringer når det kommer til tilgang på rent vann. Ifølge en rapport fra helsemyndighetene viste en undersøkelse at tre av ti helsefasiliteter i avsidesliggende områder ikke har vanntilførsel, og over nitti prosent av vannsystemene oppfylte ikke minstestandardkrav.

Det er bare rundt fire leger, fem jordmødre og 70 sykepleiere per 100.000 innbyggere i Sierra Leone. 30 prosent av alle helsearbeidere er ikke lisensierte, og mange jobber uten å få betalt.    

For de som bor i avsidesliggende områder er det særlig vanskelig å finne kvalifisert fødselshjelp I Tonkili-distriktet er det blant annet bare én jordmor for en befolkning på 53.000 innbyggere.

Leger Uten Grenser utførte i 2016 en undersøkelse hvor vi snakket med over 1200 kvinner i Tonkili-distriktet om tilgang til helsehjelp i forbindelse med mor- og barnhelse. Her kom det frem av 90 prosent av de som bodde i avsidesliggende områder hadde fått problemer som førte til at de fikk forsinket helsehjelp.

De fleste oppga at forsinkelsene skyldtes at det var for langt til nærmeste klinikk eller sykehus, at de manglet penger til transport eller ikke at de hadde råd til å betale for helsetjenester. Helsehjelp skal være gratis i Sierra Leone, men i praksis er ikke dette alltid tilfelle.

Gjennom flere dybdeintervjuer kom det frem at dårlige veier og mangel på ambulanser og transport til nærmeste klinikk eller sykehus førte til at gravide som fikk kritiske svangerskapskomplikasjoner spontantaborterte, fødte hjemme eller var nødt til å føde i veikanten.

Den samme undersøkelsen viste også at tenåringer ofte opplevde stigmatersing når de ble gravide og at de ikke fikk støtte fra familien sin.

Sierra Leone er blant landene i verden med flest tenåringsgraviditeter. Unge jenter i tenårene har over dobbelt så høy risiko for å dø i barsel som eldre kvinner.

Hele 28 prosent av jenter i tenårene hadde fått sitt første barn før de ble 18 år gamle, og helsemyndighetene tror at tenåringer utgjør 25 prosent av mødredødeligheten i landet hvert år.

Rundt tre av fire kvinner mellom 15 og 19 år er omskåret i Sierra Leone. Omskjæring fører til økt risiko for alle typer komplikasjoner under fødsel.

Manglende kunnskap og utdanning om seksualhelse og mangel på prevensjon, er med på å bidra til at så mange unge kvinner blir gravide tidlig. Kun to av ti kvinner i hele landet bruker prevensjon.

Sierra Leone har lenge vært et av landene i verden med høyest mødredødelighet. Landets helsemyndigheter har satt i gang flere tiltak og satt problemet på agendaen i flere år, men fremdeles er tallet uakseptabelt høyt.

Det er alt for langt til helsehjelp for mange som bor i avsidesliggende områder og mangel på transport gjør at forsinkelser for å motta helsehjelp kan bety forskjell på liv og død.

Helsevesenet ble også hardt svekket under ebolaepidemien og landet mistet mange helsearbeidere. Det er også mangel på kvalifiserte jordmødre, gynekologer og sykepleiere. Det er derfor viktig at det rettes fokus på opplæring av medisinsk helsepersonell og at man i tillegg sørger for at sykehus og klinikker har godt nok utstyr.

Det er også et problem med underrapportering av mødredødsfall, noe som igjen tilsier at området må få mer oppmerksomhet. Landet som fikk mye oppmerksomhet under ebolakrisen er igjen glemt.