NOMA: GLEMT, DØDELIG OG STIGMATISERENDE 

Det er fremdeles lite forskning og kunnskap rundt årsaken til hvorfor den dødelige sykdommen noma oppstår, men sykdommen starter med en infeksjon i munnen som kalles Cancrum oris. Bakteriene bryter ned tannkjøttet og vevet i munnen og slimhinnene i munnen utvikler munnsår. Tannkjøtt og innsiden av kinnet blir betent og utvikler åpne blemmer og sår. Infeksjonen sprer seg til huden hvor kjøttet i munn og kinn dør.

De som blir rammet av noma vil derfor risikere å få deformasjon i ansiktet, ved at munn, lepper og kinn spises opp av bakterier og etterlater omfattende arr.

Uten behandling vil opp til ni av ti dø, og de som overlever vil få livslange komplikasjoner. 

Det kan også føre til trismus som enklere kan forklares med kjevelås, som gjør at man verken kan snakke eller tygge ordentlig og få pusteproblemer. Tidligere rammet sykdommen barn over hele verden, men forsvant mer eller mindre i den industrialiserte verden etter år 1900. Et unntak er at man fant noma hos barn som satt fanget i nazistenes konsentrasjonsleirer i Europa under andre verdenskrig.

I dag rammer noma stort sett barn som lever i ekstrem fattigdom i avsidesliggende områder i enkelte land i Vest-Afrika.

Ifølge Verdens helseorganisasjon kan noma ramme opp til 140.000 mennesker hvert år, og man regner med at så få som ti prosent oppsøker helsehjelp i akutte stadier av sykdommen. Sykdommen er primært knyttet opp mot underernæring og ekstrem fattigdom.

Noma har sammenheng med dårlig tann- og munnhygiene, urent vann og dårlige sanitærforhold. I mange tilfeller har pasienten nylig hatt en infeksjonssykdom som meslinger, malaria eller tuberkulose før noma bryter ut.

Noma er nært knyttet til immunsvikt, noe som ikke ville skjedd om barna fikk nok næring.

For mennesker som lever i ekstrem fattigdom i avsidesliggende områder er ofte tilgang til helsehjelp svært begrenset. Dette kan både være fordi familien ikke har nok penger til transport eller medisinsk helsehjelp, eller at veien til nærmeste sykehus og klinikk er for lang.

Det er også store misforståelser knyttet til noma i mange lokalsamfunn, og den er generelt en ukjent sykdom for mange. 

I tillegg til at sykdommen er veldig smertefull og i verste fall dødelig, påvirker sykdommen også noma-pasienter psykisk. De fysiske defektene i ansiktet gjør at sykdommen er veldig tydelig på de som blir rammet. Den manglende kunnskapen om hva noma er, bidrar til stigma og ulike teorier om hvorfor noma oppstår.

Manglende kunnskap gjelder både for lokalbefolkninger og helsepersonell. Det er derfor viktig at det blir gjort mye informasjonsarbeid slik at de som lever i risiko vet hva sykdommen er og at den kan behandles. 

Det er flere stadier i sykdommen og noma kan behandles ganske enkelt tidlig i sykdomsforløpet hvis man oppsøker helsehjelp. Det viktigste er å sørge for at pasienten har god tann- og munnhygiene, får næringsrik mat, og blir behandlet med antibiotika.

I andre tilfeller har infeksjonen gått så langt at pasienter trenger rekonstruktiv kirurgi for å kunne f. eks. spise, puste eller snakke normalt igjen.

Slike operasjoner er ofte omfattende og krever erfarne og spesialiserte kirurger. Mange av noma-pasientene Leger Uten Grenser har behandlet på noma-sykehuset i Sokoto forteller om en betraktelig forbedring av livskvalitet og aksept etter rekonstruktiv kirurgi.

Noma er en alvorlig og dødelig sykdom som vi fremdeles vet alt for lite om. Fordi den stort sett rammer barn i fattige og avsidesliggende områder, er det gjort veldig lite forskning og kartlegging av sykdommen som man antar kan ramme opp til 140.000 mennesker hvert år.

Selv om behandlingen kan være enkel i tidligere stadier, er det likevel mye informasjon og forebyggingsarbeid som må på plass for å kunne spare pasienter for lidelse eller i verste fall død. I tillegg til de fysiske smertene, blir mange noma-pasienter nødt til å leve et liv i isolasjon og ensomhet.

Det er derfor viktig at sykdommen blir informert om både i risikogrupper så vel som blant helsearbeidere. Noma kan forebygges og reduseres, men det krever innsats, oppmerksomhet og ressurser for å få det til.