Livmorhalskreft er en av de enkleste kreftformene å forebygge, da det finnes effektiv vaksine og celleprøvesjekk som gjør at man kan oppdage det tidlig. Likevel er fordelingen av de som blir hardest rammet svært ujevnt fordelt i verden.

Ny rapport: Kvinner verden over trues av mangel på trygg abort og grunnleggende helsehjelp

Leger Uten Grenser har og jobber med forebygging av livmorhalskreft, behandling og helseinformasjonsarbeid på Filippinene og i Eswatini, Mali, Zimbabwe og Malawi. Her er dødeligheten blant de høyeste i verden. De siste årene har vi screenet titusener av kvinner og vaksinert tusenvis av jenter med HPV-vaksinen. 

Artikkelen fortsetter under bildet

Hvordan får man livmorhalskreft? 

Nesten alle kvinner som blir rammet av livmorhalskreft blir smittet gjennom HPV-viruset. HPV-viruset er en av de vanligste kjønnssykdommene i verden og smitter både menn og kvinner. Viruset inneholder hundre virusstammer, men det er særlig to av disse som kan føre til kreft. 

For mange kvinner vil infeksjonen gå over av seg selv, men for andre vil den utvikle seg til en kronisk infeksjon og føre til celleforandringer i livmoren. Hvis man ikke får behandling vil dette kunne utvikle seg sakte, men sikkert til kreft i løpet av 15 til 20 år. For kvinner med hiv er risikoen ekstra stor fordi kreften kan utvikle seg dobbelt så fort. 

En av de sikreste måtene å beskytte seg på er gjennom vaksine. 

Artikkelen fortsetter under bildet

Hvorfor dør så mange når det finnes vaksine? 

I 2009/2010 begynte man å tilby HPV-vaksinen, som beskytter mot livmorhalskreft, til 7. klassinger i Norge. Det gjør at man heldigvis er beskyttet mot viruset her, noe som også er tilfelle for 80 prosent av rike land. Dessverre er ikke dette tilfelle for mange av landene som er hardest rammet av livmorhalskreft.

Rike land tømmer markedet for HPV-vaksiner 

HPV-vaksinen finnes i kun to av ti fattige land. Det er fordi legemiddelgiganten Merck, som står for det meste av salget av vaksinen, nedprioriterer fattige land til fordel for de rike og mer kjøpedyktige. Vaksinen er også altfor dyr for mange land å kjøpe inn, i tillegg til at det faktisk mangler nok vaksiner, fordi rike land har kjøpt inn flesteparten til seg selv. Mangel på nok vaksiner gjorde at Verdens helseorganisasjon måtte endre retningslinjene sine og kun vaksinerer ni-åringer – ikke ni til 14 som er egentlig anbefalt.

Leger Uten Grenser vaksinerte tusenvis av jenter i Malawi mot livmorhalskreft i starten av 2020, men fordi vaksinen er så vanskelig å få tak i, er dette arbeidet utfordrende også for oss.

Artikkelen fortsetter under bildet

Urettferdig fordeling i verden

I 42 land dreper livmorhalskreft flere kvinner enn noen annen type kreftformer. Leger Uten Grenser jobber med livmorhalskreft i flere land hvor dødeligheten er blant de høyeste i verden – i Malawi, Mali og Zimbabwe. Det innebærer helsesjekk, vaksinering og helseinformasjonsarbeid. Takket være vaksine og helseinformasjonsarbeid kan dødsfall forebygges. 

Artikkelen fortsetter under bildet

Malawi – to av tre som rammes dør

Malawi er et av landene i verden hvor det er farligst for kvinner å utvikle livmorhalskreft og landet har den høyeste dødeligheten i verden når det kommer til livmorhalskreft. Hele to av tre kvinner som får denne kreftformen dør. Landet har høy forekomst av hiv, og livmorhalskreft er ekstra aggressiv når det rammer hiv-pasienter. 

Hvert år blir minst 3600 kvinner i landet rammet, og 2300 dør. Mange kvinner har ikke råd til behandling og mange oppsøker først helsehjelp når det er for sent. Gjennomsnittsalderen for diagnostisering er 49 år. Det er ikke nok vaksiner til å beskytte innbyggerne og dessuten er det mange som skammer seg over sykdommen. Symptomer på livmorhalskreft kan ofte være blodig, illeluktende utflod og uregelmessig menstruasjon. Derfor er det mange kvinner som skammer seg over dette og mange opplever stigmatisering. Vi har flere pasienter som forteller at de har blitt forlatt og utestengt fra familie eller lokalsamfunnet på grunn av dette.