«Selv om vi ikke kan signere på disse retningslinjene i dokumentets nåværende form følger Leger Uten Grenser allerede de fleste punktene, for eksempel åpenhet om finansiering,» sier Annemarie Loof, operasjonell leder i Leger Uten Grenser.

«Leger Uten Grenser vil fortsette å drive søk- og redningsarbeid som er koordinert av det maritime redningskoordineringssenteret (Maritime Rescue Coordination Centre, MRCC) i Roma og i overenstemmelse med relevante internasjonale og maritime lover.»

Kan få alvorlige humanitære konsekvenser

Flere punkter i de nye retningslinjene kan føre til svekket kapasitet og effektivitet i søk- og redningsarbeidet, noe som kan gi alvorlige humanitære konsekvenser.

Et punkt i retningslinjene sier at båter i en redningsoperasjon må sette overlevende i land i stedet for å overføre dem til et annet skip. Dette legger unødvendige begrensninger på redningsarbeidet.

Siden vårt redningsarbeid startet har Leger Uten Grenser både tatt imot og overført båtflyktninger til andre skip. Dette har alltid skjedd på forespørsel fra eller vært koordinert av MRCC i Roma.

Dersom et redningsskip må gå til havn etter hver redning for å ilandsette de som har blitt reddet, vil det føre til at færre redningsbåter vil være tilstede i søk- og redningsområdet samtidig.

Færre redningsbåter vil svekke en allerede utilstrekkelig søk- og redningskapasitet, og føre til at flere drukner. Utover dette vil uklarhet om hvem som skal kontaktes kunne forsinke redningsoperasjonene – minutter kan bety forskjellen på liv og død.

Grunnleggende humanitære prinsipper må ivaretas

Flere av de nye retningslinjene er fortsatt uklare, og enkelte bryter med de grunnleggende humanitære prinsippene om uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet.

Selv om det slås fast at politiet ikke skal hindre den pågående humanitære aktiviteten, er dette punktet åpent for tolkning. Forespørselen om at politiet ikke skal være bevæpnet har ikke blitt tatt til følge.

Bevæpnet politi om bord på båtene og krav om at humanitære aktører skal samle bevismateriale for myndighetene vil bryte med grunnleggende humanitære prinsipper. Leger Uten Grensers og andre humanitære organisasjoners livreddende søk- og redningsaktiviteter ville dermed bli underlagt politiske interesser. Dette kan vi ikke akseptere.

Søk- og redningsarbeid til havs er et statlig ansvar. Redningsaktiviteter utført av ikke-statlige aktører som Leger Uten Grenser vil alltid kun være et midlertidig tiltak for å fylle «ansvarsvakumet» som statene har etterlatt seg. EUs medlemsland bør anerkjenne Italias prisverdige innsats for å redde liv på havet og iverksette en proaktiv søk- og redningsmekanisme for å støtte den.

I løpet av de først seks månedene i 2017 har ikke-statlige organisasjoner stått for 35% av redningsoperasjonene i det sentrale Middelhavet.

Leger Uten Grenser alene har reddet over 16,000 mennesker. Siden vi begynte med søk- og redningsoperasjoner i 2015 har vi strengt fulgt alle internasjonale, nasjonale og maritime lover som gjelder på Middelhavet, samt våre egne retningslinjer og vårt charter, som er basert på medisinsk etikk og humanitære prinsipper.

• Ofte stilte spørsmål om vårt søk- og redningsarbeid i Middelhavet finner du her.