To måneder inn i ebola-utbruddet: Responsen må trappes opp raskt
Epidemien fortsetter å spre seg i et tempo uten sidestykke – og til nye områder, mens innsatsen for å få spredningen under kontroll fortsatt er utilstrekkelig.
Paul Lorgerie/Leger Uten Grenser
To måneder etter at ebola-utbruddet offisielt ble erklært i DR Kongo, er mer enn 2.000 tilfeller bekreftet og 750 personer døde.
Nødhjelpskoordinator Trish Newport er tydelig:
– Hver forsinkelse koster liv. Vi ligger fortsatt bak utbruddet i stedet for å være i forkant av det. Flere mennesker blir smittet, flere familier mister sine nærmeste, og epidemien blir vanskeligere å begrense.
Trish Newport, nødhjelpskoordinator for Leger Uten Grenser
– Vi trenger sterkere og bedre koordinert internasjonal innsats for å handle raskere og bedre tilgangen til både behandling av ebola og andre grunnleggende helsetjenester, sier hun.
Det raskest voksende ebola-utbruddet som er registrert
På bare to måneder har det pågående ebola-utbruddet, som er forårsaket av Bundibugyo-viruset, blitt det tredje største og det raskest voksende ebola-utbruddet som er registrert.
På mindre enn fem uker er antallet bekreftede tilfeller tredoblet, fra 650 til nesten 2.000. Antallet dødsfall har økt mer enn fem ganger, fra 130 til over 700.
Epidemien har allerede passert halvparten av antallet tilfeller som ble registrert under ebola-utbruddet i DR Kongo i 2018–2020, som varte i nesten to år.
Situasjonen er særlig alvorlig fordi utbruddet fortsetter å spre seg geografisk.
Paul Lorgerie/Leger Uten Grenser
Begrenset tilgang til medisinsk behandling, et overbelastet overvåkingssystem og økende press på behandlingssentrene innebærer at hele lokalsamfunn utenfor de største byområdene fortsatt står uten tilstrekkelig støtte.
Ituri-provinsen, som er episenteret for utbruddet, står for omtrent 90 prosent av alle bekreftede tilfeller.
Myndighetene i DR Kongo og andre land innfører bevegelsesrestriksjoner, blant annet grensestengninger, krav om egenoppfølging og tiltak som påvirker humanitært personell. Dette skaper ytterligere utfordringer for utplassering og rotasjon av spesialisert ebola-personell.
Flere samtidige helsekriser
Ebola-utbruddet finner sted i en situasjon preget av væpnet konflikt, fordrivelse og flere samtidige helsekriser.
Regntiden som nærmer seg, ventes også å føre til en kraftig økning i antallet malariatilfeller og legge ytterligere press på et allerede overbelastet helsevesen.
Det er avgjørende å fremskynde arbeidet med å bedre tilgangen til behandling av ebola, samtidig som annen grunnleggende humanitær bistand sikres, blant annet helsetjenester og vann- og sanitærtjenester.
– Vi kan ikke fortsette å håndtere epidemien med de samme begrensede ressursene mens den fortsetter å utvikle seg raskere enn responsen vår, sier Newport.
– Bare en omfattende medisinsk respons med tilstrekkelige ressurser, som faktisk gjenspeiler omfanget av behovene på bakken, kan forhindre at dette utbruddet utvikler seg til en krise vi ikke lenger er i stand til å begrense.
Trish Newport, nødhjelpskoordinator for Leger Uten Grenser
– For å få til dette er det et akutt behov for økt internasjonal støtte.
Dette gjør Leger Uten Grenser
Siden utbruddet startet, har våre team i provinsene Ituri, Nord-Kivu, Sør-Kivu og Tshopo etablert behandlingssentre for ebola i Bunia, Mongbwalu, Komanda, Goma, Butembo, Bukavu og Lwiro, samt mer enn 15 isolasjonsenheter.
Paul Lorgerie/Leger Uten Grenser
Vi har også styrket tiltakene for smitteforebygging og -kontroll ved helseinstitusjonene vi støtter.
Hundrevis av tonn med medisinske forsyninger og utstyr er sendt fra Kinshasa og fra utlandet, og mer enn 2.200 medarbeidere er for tiden involvert i vårs ebola-respons, deriblant 800 ansatte i helsedepartementet som støttes av organisasjonen.
Les mer om: Ebola, Epidemier og pandemier, Helseutfordringer, Sykdommer, Afrika, DR Kongo
