– Den konstante frykten og følelsen av å være nær døden er forferdelig. Vi løper og gjemmer oss når bombingen starter. Barna mine er redde og gjemmer seg under pledd, forteller Wafa Muhammad Abdullah.  

30 år gamle Wafa er én av de rundt én million innbyggerne i byen Taiz i Jemen. Befolkningen har de siste seks årene blitt hardt rammet av den pågående borgerkrigen. Skuddveksling og artilleri har resultert i dødsfall og psykiske traumer, og har fratatt befolkningen muligheten til å ha en mer normal hverdag.  

Frontlinjen som deler byen 

Taiz har den tredje største befolkningen i Jemen. Etter at volden først brøt ut i 2015, spredte den seg raskt hit. Siden den gang har det nesten ikke gått en eneste dag uten artilleri, skuddveksling, rakettangrep eller luftangrep. Befolkningen har ikke hatt en fredfull natt på veldig, veldig lenge. 

Frontlinjen deler byen i to, og er dekket av landminer. Området er også under konstant overvåkning av snikskyttere. Taiz var tidligere kjent som kulturhovedstaden i Jemen, men har nå fått et nytt navn: «snikskytterbyen».  

– Jeg var dekket av blod 

Hesham, en av innbyggere i Taiz, husker godt dagen han ble skutt av en snikskytter.  

– Jeg var på sykehuset med datteren min som har epilepsi. Da jeg gikk for å låne penger av naboen, ble jeg skutt i venstre skulder av en snikskytter. Jeg var dekket av blod og prøvde å stoppe blødningen med hånden min. Rett etterpå tråkket jeg på en landmine. Jeg mistet benet mitt i eksplosjonen, forteller Hesham.  

Taiz er i stor grad adskilt fra resten av landet. Sentrum av byen kontrolleres av den internasjonalt anerkjente regjeringen, mens den nordlige delen av byen kontrolleres av opposisjonsgruppen Ansar Allah.   

Å reise fra Taiz til nærliggende Al-Houban tok før kun ti minutter. Nå tar det mellom fem og seks timer hvis man vil unngå å krysse frontlinjen. Den har gjort det svært vanskelig for folk å reise mellom ulike nabolag, da det er både dyrt og tidkrevende.  

Helsehjelp er for dyrt 

Konflikten har også brakt med seg betydelige økonomiske utfordringer for befolkningen. Prisene på mat og andre basisvarer har økt kraftig, og kjøpekraften til befolkningen har falt.   

Offentlig ansatte, spesielt helsearbeidere som jobber på offentlige sykehus, får sjeldent lønn. Resultatet er at mange sykehus og helsesentre må stenge.  

– Jeg jobber som barnesykepleier på Al-Thura-sykehuset i Taiz. Jeg får sjeldent lønn, så jeg har fått meg en ekstrajobb på et privat sykehus på kveldene. Selv om jeg har to jobber er prisene på mat og andre ting så høye at jeg ikke har råd til stort. Det var mye bedre før krigen. Da kunne man reise lett og billig, og man trengte ikke å være redd. Nå er alle hovedveiene stengt, forteller Ahmad.  

Landsbyen han bor i er bare åtte kilometer fra Taiz men han må reise fire timer hver dag for å unngå frontlinjen.  

Flere enn halvparten av landets offentlige helsefasiliteter er i dag ikke-funksjonelle eller kun delvis funksjonelle. De som fortsatt er åpne mangler medisiner, helsepersonell og økonomiske midler. Samtidig er de private tilbudene for dyre for folk flest som allerede sliter med å få råd til mat.  

Kvinner og barn blant de mest sårbare 

Hanan (40) fødte sitt tredje barn på fødeavdelingen vi støtter på Al-Jamhouri-sykehuset. I likhet med de to andre fødslene hennes, måtte hun også denne gangen ta keisersnitt. Hun bor i Aden som er en syv timers kjøretur unna Taiz. Likevel reiste hun hele veien til sykehuset for å føde, da hun ikke hadde noe annet valg. Mannen hennes hadde ikke råd til å betale for keisersnitt på hverken et offentlig eller privat sykehus.  

– Vi hørte at Leger Uten Grenser hjelper folk gratis. Så jeg kom hit for å føde. Krigen har ødelagt hus, skoler og sykehus. Vi har ikke hatt elektrisitet og matprisene har økt kraftig. Ingen har fått lønn. De som ikke har dødd av krigen, har dødd av sult. Sykehusene har vært stengte og det har vært vanskelig for folk å få tak i medisiner. Mange har mistet livet fordi de ikke har fått tak i medisinene de trenger. Man kan heller ikke dra til et privat sykehus fordi det er for dyrt. Flere mødre har også dødd fordi de ikke har fått behandling, forteller Hanan.  

I 2020 kartla vi de største helseutfordringene i byen. Vi fant at det var stort behov for reproduktiv helsehjelp. Derfor begynte vi å støtte fødeavdelingen på Al-Jamhouri-sykehuset. Avdelingen assisterer ved rundt 250 fødsler, og flere enn 1500 kvinner oppsøker helsehjelp her, hver måned.  

Stort behov for humanitær hjelp 

Innbyggerne i Taiz er i stor grad avhengige av humanitær hjelp. Vi har støttet helsevesenet i byen siden starten av 2016.  

– Vi vil fortsette å gi helsehjelp i Taiz. Vi jobber nå på begge sider av frontlinjen med et spesielt fokus på reproduktiv helsehjelp da det er stort behov for dette i byen. Mange av pasientene vi får inn har reist langt og lenge, fordi de ikke har tilgang til denne typen helsehjelp der de bor. Reiserestriksjonene og de krevende reiseveiene gjør også at mange ikke kommer seg til byen for å få helsehjelp, forteller vår prosjektkoordinator Emilio.  

Usikkerheten og reiserestriksjonene gjør det også utfordrende for humanitære aktører å gi humanitær hjelp. Det betyr likevel ikke at man kan glemme menneskene som bor her.  

– Det er et stort behov for å raskt styrke helsevesenet i Taiz. Vi oppfordrer humanitære aktører til å støtte helsefasiliteter som gir primærhelsehjelp, for å sikre at kvinner får tilgang til grunnleggende helsehjelp nærmere der de bor, fortsetter Emilio.  

Ødeleggelsene som har blitt påført byen har også konsekvenser for andre nærliggende områder. Taiz er en av de største byene i Jemen og befolkningene i mange nærliggende områder benyttet seg også av fasilitetene som nå er ødelagte. Mangelen på fremtidshåp kan også bidra til økte psykiske helseproblemer i befolkningen.  

– Jeg håper at barna mine får et bedre liv enn meg. Jeg ber om bedre dager, men jeg tror ikke at livene våre vil bli bedre. Jeg har ikke noe håp, fortalte en mor i byen til oss.  

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.