En kvinne faller spontant sammen i kramper i midten av leiren som er satt opp for å beskytte sivile (Protection of Civilians - POC) i det borgerkrigsrammeder Sør-Sudan. Helsepersonellet skynder seg bort for å hjelpe henne. De er redde for at hun skal skade seg selv. 

– På sykehuset vårt er dette dessverre et vanlig syn. Angsten og det psykologiske stresset som følger med å være fanget i leiren er mer enn mange klarer å takle, forklarer Jairam Ramakrishnan, psykiater for Leger Uten Grenser i POC-en i Malakal, Sør-Sudan.

10 selvmordsforsøk på én måned

Volden disse menneskene prøver å legge bak seg, og den usikre fremtiden som ligger foran dem, gjør at psykologiske lidelser og sammenbrudd blir en vanlig del av hverdagen.
Av de 25.000 innbyggerne som har havnet i beskyttelsesleiren for sivile i Malakal, forsøkte 31 mennesker å begå selvmord i 2017, hvorav syv døde. Bare på én måned var det ti selvmordsforsøk. Selvmordsforsøk finnes også blant unge og barn. I denne leiren ender barndommen tidlig.

Elendige levekår og omsorgssvikt 

Hvis man beveger seg utenfor leiren står sivile i fare for å bli angrepet eller mishandlet av opprørere, og inne i leiren er levekårene forferdelige og de medisinske behovene store. Små og dårlig isolerte telt er én av grunnene til at flesteparten av innbyggerne må sove i gjørme under regntiden fra juni til oktober

De ekstreme forholdene i leiren går hardt utover barna, og problemene deres kan bli oversett.  Flere utvikler atferdsproblemer og sengevæting, men på grunn av de belastende forholdene i leiren blir ikke alltid dette tatt på alvor av foreldre og familie. Noe av grunnen til dette er at voksne også sliter med egne problemer, ofte psykologiske. 

Ofte går mishandling og omsorgssvikt ubemerket hen. Noen av barna tar sakene i egne hender, og har blitt observert mens de plukker mat fra søpla utenfor leirene. Et annet problem er tidlig alkoholforbruk. 

• Les mer: Glemt krise, Over én million sør-sudanere har flyktet til Uganda

Høyt alkoholmisbruk

Alkoholisme har blitt et utbredt problem i leiren. For mange er dette den eneste flukten de har fra den virkeligheten de lever i. På en annen side har det blitt direkte årsak til aggresjonsproblemer, i tillegg til svekket immunforsvar mot alvorlige sykdommer som tuberkulose. 
Det er mange enslige i leiren, både barn og voksne. Mange av disse har opplevd å bli separert fra sine nærmeste, og mange har ingen eller få til å støtte seg på. For disse menneskene er veien mellom ankomst til leiren og den mentale flukten fra virkeligheten kort. 

– Mange av innbyggerne sliter med kroniske depresjoner. Mange føler seg fanget i de ekstreme levekårene uten tegn til forbedring, noe som skaper en dyp følelse av håpløshet, sier Ramakrishnan.   

Mental helse må tas på alvor

Et stort problem er også at folk har lite å ta seg til, og for noen er det å sanke ved utenfor leiren den eneste aktiviteten de har. Dette kan fungere for noen som en måte å samle tankene på, men det er imidlertid ikke uten risiko. Flere har opplevd å bli angrepet eller seksuelt misbrukt av opprørere utenfor leiren. 

Flere menn nekter å gå utenfor leiren i fare for å bli angrepet og tvunget til å slutte seg til opprørerne. Det er ingen som vet når situasjonen vil endre seg, eller bli bedre, og det er derfor helt uvisst når innbyggerne kan forvente å reise tilbake til hjemmene sine. 

– Med kognitiv atferdsterapi forsøker vi å hjelpe folk som sliter med depresjoner og traumer til å mestre situasjonen på best mulig måte, forteller Natalia Rodrigues, psykolog hos Leger Uten Grenser i Malakal.  

I mellomtiden er mat, vann og ly bare noen av utfordringene de har å hanskes med. Å øke sysselsettingen og sørge for at pasienter får den psykologiske oppfølgingen blir viktigere og viktigere. Leger Uten Grenser jobber med mental helse i leiren, men slik situasjonen er i dag finnes det ikke nok tilbud for alle som har behov for det.

Les mer: Dette gjør Leger Uten Grenser i Sør-Sudan