De første fire månedene i 2023 har et urovekkende høyt antall underernærte barn ankommet klinikken vår i Maiduguri nordøst i Nigeria. Tallet er det høyeste vi har sett for denne perioden siden vi åpnet klinikken i 2017.  

Nesten 1300 barn med underernæring ble innlagt på intensivavdelingen mellom januar og april, noe som tilsvarer en dobling fra samme periode i fjor. 

– Den massive økningen i antall underernærte barn krever at effektive tiltak for forebygging og behandling iverksettes umiddelbart. Hvis ikke står vi foran en katastrofal situasjon. 

Det sier vår medisinske koordinator Htet Aung Kyi. Han konstaterer at situasjonen krever umiddelbar handling. 

Til tross for den allerede svært alvorlige situasjonen, har vi enda ikke kommet til den tiden av året hvor vi forventer svært høye underernæringstall. Det er perioden hvor matlagrene fra fjorårets innhøsting går tomme.

Tallene fortsetter å stige

Det har vært en økning i innleggelser av barn med både moderat, alvorlig og akutt underernæring, forteller vårt team i Maiduguri. I januar ble rundt 75 barn med alvorlig underernæring lagt inn hver uke. Det tilsvarer rundt tre ganger gjennomsnittet for samme periode de siste fem årene. I begynnelsen av april hadde det ukentlige tallet steget til nærmere 150 innleggelser, det dobbelte av samme tid i fjor. Samtidig ser vi at tallet fortsetter å stige.  

 – Vi har ikke sett noe lignende siden vi startet dette underernæringsprosjektet i 2017. I fjor slo vi alarm i juni, da innleggelsene skjøt i været ved starten av perioden med økt underernæring, men i år ser vi alarmerende tall flere uker i forkant av dette. Hvert sekund teller for å hindre en katastrofe, sier Htet Aung Kyi.

Tøffe forhold i interneringsleirer

Underernæring er ikke nytt i Maiduguri. År med konflikt og usikkerhet har forårsaket en kritisk humanitær situasjon. Mange mennesker har måttet flykte fra hjemmene sine og lever nå under prekære forhold i uformelle bosetninger og interneringsleirer. 

Antallet pasienter som vi behandlet for alvorlig underernæring eksploderte i 2022, med over 8000 barn innlagt. Én av sju kom fra Hajj interneringsleir for tidligere medlemmer av væpnede opposisjonsgrupper og deres familiemedlemmer, samt de som levde under gruppenes kontroll. Mange hadde allerede store helseproblemer da de ankom leiren, og helsen deres er ytterligere svekket på grunn av de tøffe levekårene i leiren.  
 
I slutten av 2021 ble offisielle leire for fordrevne stengt, noe som innebar kutt i humanitær nødhjelp og matforsyninger. Levekårene er ekstremt tøffe for de som bor i leirene, og bevegelsesbegrensninger gjør at man ikke har mulighet til å ta jobber eller dyrke mat. På toppen av dette har den økonomiske situasjonen blitt vanskeligere på grunn av lanseringen av en ny digital valuta i slutten av 2022, noe som har ført til mangel på kontanter. I tillegg har viktige markeder i Maiduguri nylig blitt ødelagt i branner.  
Kollegaene våre på bakken gir nå medisinsk behandling til underernærte barn og målrettet ernæringsbehandling til barn med moderat underernæring for å hindre at tilstanden forverres. De mobile teamene våre driver også klinikker som gir grunnleggende helsetjenester til folk som bor i Hajj-leiren og på uformelle steder i Muna og Maisandari.  

Mat er ikke nok

– Matforsyninger alene vil ikke være nok, sier prosjektkoordinator Gabriele Santi for Leger Uten Grenser i Maiduguri.  
 
– Myndigheter og hjelpeorganisasjoner må raskt oppskalere ernæringsaktiviteter og øke sengekapasiteten ved klinikker som behandler alvorlig underernærte barn. Men de må også sørge for å forbedre leveforholdene i transittleirer og utvide folks tilgang til helsetjenester, fortsetter han.   

I tillegg må store giverland, inkludert Norge, øke finansieringen og koordinere bruk av midlene slik at de går dit behovene er størst. Hittil er kun 16 prosent av finansieringen til ernæringsprosjekter som FN mener det er behov for, dekket.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.