Rapporten «Død, desperasjon og nød: de menneskelige kostnadene ved EUs migrasjonspolitikk» tar utgangspunkt i førstehåndsberetninger fra medisinsk personale, pasienter, over 20.000 medisinske konsultasjoner og mer enn 8400 mennesker reddet på havet.

Den viser at en utstrakt normalisering av vold har skjedd i EU og at innvandringsfiendtlige holdninger har slått rot. Land i EU fortsetter å framstille situasjonen som en flyktningkrise og migranter som en trussel for å rettferdiggjøre vedtak og handlinger som begrenser eller fjerner forpliktelsene landene har overfor mennesker som søker trygghet.

Tredjeland betales for å håndtere situasjonen

Siden den såkalte flyktningkrisen i 2015 har Leger Uten Grenser gjentatte ganger bedt EU og unionens medlemsland om å ta ansvar og håndtere det akutte behovet for hjelp og beskyttelse av migranter og flyktninger. 

I stedet har vold mot migranter og flyktninger blitt normalisert, godt hjulpet av EU-institusjonenes investeringer i land som Niger og Libya. Her hindres og returneres mennesker med tvang og utsettes for umenneskelig behandling.  

– Beslutningen om å utforme og fremme en politikk som fører til vold mot migranter og flyktninger og frarøver dem rettigheter, burde sjokkere vår kollektive samvittighet. I stedet ser vi at EU-ledere fortsetter denne praksisen og til og med skryter av den umenneskelige politikken. Det strider mot alle kjerneverdier EU hevder å stå for, sier Julien Buha Collette i Leger Uten Grenser.

Ett eksempel er pengestøtten til den libyske kystvakten, som jevnlig stanser mennesker på flukt over Middelhavet og tar dem med til interneringsleirer i Libya. Leger Uten Grenser har jobbet i flere av disse leirene mellom 2016 og 2023. De elendige levekårene gjør at smittsomme sykdommer sprer seg raskt, noe vi har sett og dokumentert. Pasientene som Leger Uten Grenser har behandlet, forteller om vold, menneskehandel, seksuelle overgrep og tortur. 

Også i Niger, Serbia og Tunisia er det eksempler på at EU setter bort vold og lidelse til tredjeland og at migranter og flyktninger fratas grunnleggende helsehjelp og trygghet. 

Les mer: Valget sto mellom lynsjing, å bli dumpet i ørkenen eller å krysse Middelhavet – vitnesbyrd fra Tunisia

EU-land tvinger mennesker tilbake 

Men denne normaliseringen av vold er også veldokumentert innenfor EUs grenser. Tvangsreturer skjer jevnlig i land som Polen, Hellas, Bulgaria og Ungarn. Det finnes over 2000 kilometer med grensemurer og gjerder for å holde folk ute av EU, og gjerdene er ofte toppet med piggtråd og forsterket av overvåkingskameraer og droner. 

Avskrekkingspolitikken til EU gir fysiske skader som Leger Uten Grensers medisinske team behandler. Dette ser vi på grensen mellom Polen og Belarus og mellom Serbia og Ungarn.

De fysiske hindrene suppleres med en streng og voldelig grensekontroll som har resultert i fysiske skader og posttraumatiske stresslidelser. Ofte har de som søker tilflukt i europeiske land, allerede blitt utsatt for vold før de kommer til Europa. 

Les mer: 

• Vold og maktbruk møter mennesker på grensen mellom Italia og Frankrike
• Leger Uten Grenser klager Italia inn for EU-kommisjonen

I tillegg til å hindre innreise til EU via landveien, har medlemslandene trukket seg fra sin forpliktelse til å hjelpe mennesker i nød på havet. Å sette bort redningsansvaret til kystvakter utenfor EU og avlutte europeisk søk- og redningsarbeid på Middelhavet har gjort skipsforlis og dødsfall på det sentrale Middelhavet uunngåelig. 

EU og medlemslandene må snarest endre kurs og finne meningsfulle løsninger på situasjonen i stedet for å se på migranter og flyktninger som en sikkerhetstrussel og fortsette umenneskeliggjøringen. For å få til det må de umiddelbart ta tak i de underliggende årsakene, som altfor lenge har resultert i meningsløse dødsfall, skader og langvarige traumer blant mennesker som søker beskyttelse ved EUs grenser.

Info om rapporten:

Rapporten er basert på våre aktivieter og medisinske og operasjonelle data i perioden august 2021 til september 2023 fra Niger, Libya, det sentrale Middelhavet, Belarus, Polen, Litauen, Serbia, Italia, Hellas, Belgia, Nederland, Frankrike og Storbritannia.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.