Mens en koalisjon av land nå har tatt ansvar for å tilby en human respons, må europeiske regjeringer stoppe disse langvarige forsinkelsene og provisoriske småforhandlingene, og umiddelbart få på plass et system for å sette i land mennesker som reddes til sjøs.  

– Vi er lettet over at den lange påkjenningen for de 356 menneskene vi har om bord, endelig er over. Men var det nødvendig med to ukers uutholdelig ventetid før de overlevende kunne gå i land? Dette er mennesker som har flyktet fra en desperat situasjon i hjemlandet og vært utsatt for forferdelige overgrep i Libya, sier Jay Berger, Leger Uten Grensers prosjektkoordinator på Ocean Viking.

– Vi setter pris på at Frankrike, Tyskland, Irland, Luxembourg, Portugal og Romania har bestemt seg for å ta imot de 356 menneskene fra Ocean Viking. Vi er samtidig lettet over at Malta nå sørger for at de får gå trygt i land. Det er godt å se at enkelte stater endelig tar ansvar, sier Hasiba Hadj-Sahraoui, humanitærrådgiver i Leger Uten Grenser.

– Vi har behandlet krigsskadde som var fanget ved frontlinjen av konflikten i Tripoli og sett arrene fra de som var i Tajoura interneringssenter da det ble bombet. Vi har snakket med overlevende fra forlis og mennesker som har blitt stoppet på flukt. Vi har hørt historier om brutal vold, om folk som har blitt utsatt for elektrosjokk, tortur og seksuell vold – også barn er ofre for disse grusomhetene. Europeiske stater må se nøye på hvilken rolle de spiller når de holder mennesker fanget i slike situasjoner, sier Berger.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ventet lenge på human løsning

Vi ba om en human løsning da Italia besluttet å stenge havnene for humanitære fartøyer i juni 2018. Til tross for dette har Leger Uten Grenser de siste to ukene vært i nøyaktig samme posisjon som vi var i for over et år siden - strandet til sjøs med hundrevis av sårbare mennesker om bord mens europeiske stater er handlingslammet av politikk.

– Det er trist at vi må gjenta den samme meldingen til europeiske ledere gang på gang uten å se en endring. De kan ikke lenger kalle seg uvitende om katastrofen som utspiller seg i Middelhavet. Etter hundrevis av dødsfall til sjøs og utallige historier om lidelse, er det på tide at europeiske ledere anerkjenner den humanitære katastrofen for hva den er, og identifiserer humane løsninger. Til å begynne med kan dette være en mekanisme som tillater mennesker å komme i land fortest mulig, sier Berger.

– Etter landsetting vil Ocean Viking gå til havn for å få nye forsyninger, fylle drivstoff og skifte mannskap. Så lenge folk drukner og fortsetter å flykte fra Libya, er vi fortsatt opptatt av å redde liv til sjøs, legger Berger til.

Leger Uten Grenser ber europeiske stater om å:

• Umiddelbart starte opp proaktivt og tilstrekkelig søk- og redningsarbeid for å forhindre unødvendige tap av liv.
• Avslutte nåværende politisk og materiell støtte til dagens praksis med tvungen retur av flyktninger, asylsøkere og migranter til Libya, noe som fører til at de blir ofre for vilkårlig og umenneskelig internering. Folk som flykter fra Libya kan ikke returneres dit.
• Svare på det kritiske behovet for en proaktiv og tilstrekkelig europeisk søke- og redningskapasitet.
• Slutte å straffe frivillige organisasjoner som forsøker å yte livreddende hjelp.