Foto: Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Myanmar: Internasjonale humanitære organisasjoner må gis full tilgang øyeblikkelig til Rakhine-delstaten
Nyheter
18.09.2017 / 21.09.2017

Myanmar: Internasjonale humanitære organisasjoner må gis full tilgang øyeblikkelig til Rakhine-delstaten

– For å kunne hjelpe de menneskene som er rammet av konflikten må Leger Uten Grenser og andre internasjonale organisasjoner få øyeblikkelig og uhindret tilgang til hele Rakhine-delstaten. Hvis ikke dette kommer på plass så fort som mulig risikerer man at pasienter dør, sier programsjef i Leger Uten Grenser Kyrre Lind, som selv har arbeidet med rohingyaer i Bangladesh.

Volden og den påfølgende flukten kommer etter militære operasjoner i Rakhine-delstaten som startet 25. august i år etter at militsgruppen ARSA (Arakan Rohingya Resistance Army) tok på seg ansvaret for angrep på politistasjoner og en militærbase i Myanmar. 

Vold mot sivile

– Teamene våre i Bangladesh blir fortalt grusomme historier om bruk av vold mot sivile nord i Rakhine-delstaten. En stor andel av rohingyafolket og andre minoriteter har blitt internt fordrevne og landsbyer og hus har blitt brent ned, inkludert to av Leger Uten Grensers klinikker, sier 

Over 400.000 rohingyaer har flyktet til nabolandet Bangladesh siden slutten av august. Her lever de med begrenset tilgang på mat, gode sanitærforhold, rent vann og helsehjelp. 

– På grunn av at innreiserestriksjoner og forbud mot internasjonale feltarbeidere i Rakhine-delstaten kan vi ikke lenger tilby helsehjelp i Maungdaw og Buthidaung. Vi frykter at veldig mange ikke har tilgang på helsehjelp. Det er svært viktig at dette kommer på plass så fort som mulig, forteller Lind. 

Inne i Rahine-delstaten anslår man at hundretusener mennesker er igjen, uten tilgang til tilstrekkelig humanitærhjelp. 

Avhengige av humanitærhjelp

Sentralt i Rakhine-delstaten oppholder rundt 120.000 internt fordrevne seg i leire hvor de er fullstendig avhengig av humanitær nødhjelp for å overleve. Leger Uten Grenser har drevet mobile klinikker i flere av disse leirene og landsbyene, men siden slutten av August har ingen internasjonalt ansatte fått innreisetillatelse. Samtidig tør ikke nasjonalt ansatte dra på jobb fordi myndighetene i landet har anklaget humanitære organisasjoner for å samarbeide med ARSA. 

Anklagene fra myndighetene mot internasjonale organisasjoner og FN, avslag på  søknader om å få reise inn i Rakhine, samt truende uttalelser og handlinger fra ekstreme grupper er med på å hindre tilgang for humanitære aktører. I tillegg har myndighetene i Myanmar erklært den nordlige delen av Rakhine-delstaten som en militærsone, noe som gjør hjelpearbeid i området enda mer utfordrende. 

Myndighetene i Myanmar sier de vil selv implementere hjelpearbeidet. En slik eksludering av uavhengige humanitære aktører kan hindre hjelp til de som trenger det mest. 

– Dette tyder på at Myanmar vil kontrollere all humanitær hjelp. Vi frykter at dette vil resultere i at det blir enda vanskeligere for andre aktører å få tilgang. Den eneste måten man kan sørge for at nødhjelp blir vurdert etter faktiske behov er om man har uavhengige nøytrale humanitære aktører i Rakhine-delstaten som alle deler av befolkningen har tillit til, sier Lind. 

Da Leger Uten Grenser hadde full tilgang i Rakhine-delstaten utførtes det over 11.000 pasientkonsultasjoner innen primærhelse- og familieplanlegging hver eneste måned. I tillegg sørger Leger Uten Grenser for ambulanse når pasienter trenger å bli innlagt på sykehus. Alle disse tjenestene er nå stoppet. Også andre aktører rapporterer om at de heller ikke får tilgang til å drive hjelperabeid i Rakhine.
 

Mer i denne seksjonen  
Nyheter
Pasienthistorier
Feltblogg
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Krig og konflikt
Sykdommer
Foto: Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Myanmar: Internasjonale humanitære organisasjoner må gis full tilgang øyeblikkelig til Rakhine-delstaten
Nyheter
18.09.2017 / 21.09.2017

Myanmar: Internasjonale humanitære organisasjoner må gis full tilgang øyeblikkelig til Rakhine-delstaten

– For å kunne hjelpe de menneskene som er rammet av konflikten må Leger Uten Grenser og andre internasjonale organisasjoner få øyeblikkelig og uhindret tilgang til hele Rakhine-delstaten. Hvis ikke dette kommer på plass så fort som mulig risikerer man at pasienter dør, sier programsjef i Leger Uten Grenser Kyrre Lind, som selv har arbeidet med rohingyaer i Bangladesh.

Volden og den påfølgende flukten kommer etter militære operasjoner i Rakhine-delstaten som startet 25. august i år etter at militsgruppen ARSA (Arakan Rohingya Resistance Army) tok på seg ansvaret for angrep på politistasjoner og en militærbase i Myanmar. 

Vold mot sivile

– Teamene våre i Bangladesh blir fortalt grusomme historier om bruk av vold mot sivile nord i Rakhine-delstaten. En stor andel av rohingyafolket og andre minoriteter har blitt internt fordrevne og landsbyer og hus har blitt brent ned, inkludert to av Leger Uten Grensers klinikker, sier 

Over 400.000 rohingyaer har flyktet til nabolandet Bangladesh siden slutten av august. Her lever de med begrenset tilgang på mat, gode sanitærforhold, rent vann og helsehjelp. 

– På grunn av at innreiserestriksjoner og forbud mot internasjonale feltarbeidere i Rakhine-delstaten kan vi ikke lenger tilby helsehjelp i Maungdaw og Buthidaung. Vi frykter at veldig mange ikke har tilgang på helsehjelp. Det er svært viktig at dette kommer på plass så fort som mulig, forteller Lind. 

Inne i Rahine-delstaten anslår man at hundretusener mennesker er igjen, uten tilgang til tilstrekkelig humanitærhjelp. 

Avhengige av humanitærhjelp

Sentralt i Rakhine-delstaten oppholder rundt 120.000 internt fordrevne seg i leire hvor de er fullstendig avhengig av humanitær nødhjelp for å overleve. Leger Uten Grenser har drevet mobile klinikker i flere av disse leirene og landsbyene, men siden slutten av August har ingen internasjonalt ansatte fått innreisetillatelse. Samtidig tør ikke nasjonalt ansatte dra på jobb fordi myndighetene i landet har anklaget humanitære organisasjoner for å samarbeide med ARSA. 

Anklagene fra myndighetene mot internasjonale organisasjoner og FN, avslag på  søknader om å få reise inn i Rakhine, samt truende uttalelser og handlinger fra ekstreme grupper er med på å hindre tilgang for humanitære aktører. I tillegg har myndighetene i Myanmar erklært den nordlige delen av Rakhine-delstaten som en militærsone, noe som gjør hjelpearbeid i området enda mer utfordrende. 

Myndighetene i Myanmar sier de vil selv implementere hjelpearbeidet. En slik eksludering av uavhengige humanitære aktører kan hindre hjelp til de som trenger det mest. 

– Dette tyder på at Myanmar vil kontrollere all humanitær hjelp. Vi frykter at dette vil resultere i at det blir enda vanskeligere for andre aktører å få tilgang. Den eneste måten man kan sørge for at nødhjelp blir vurdert etter faktiske behov er om man har uavhengige nøytrale humanitære aktører i Rakhine-delstaten som alle deler av befolkningen har tillit til, sier Lind. 

Da Leger Uten Grenser hadde full tilgang i Rakhine-delstaten utførtes det over 11.000 pasientkonsultasjoner innen primærhelse- og familieplanlegging hver eneste måned. I tillegg sørger Leger Uten Grenser for ambulanse når pasienter trenger å bli innlagt på sykehus. Alle disse tjenestene er nå stoppet. Også andre aktører rapporterer om at de heller ikke får tilgang til å drive hjelperabeid i Rakhine.
 

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid