Millioner av mennesker nektes covid-medisiner – patentfritak må innføres nå

Foto: Diego Baravelli/Leger Uten Grenser

Stadig flere medisiner mot covid-19 blir godkjent. I tillegg skal seks afrikanske land i gang med produksjon av mRNA-vaksiner. Men hemmelighold og patenter hemmer produksjon av både vaksiner og medisiner.

Denne uken gjenopptas forhandlingene om et patentfritak (TRIPS-waiver) for vaksiner, medisiner og utstyr mot covid-19. Leger Uten Grenser oppfordrer nå EU, Storbritannia og Sveits til å slutte å blokkere for patentfritaket, som diskuteres i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og som støttes av over 100 lav- og mellominntektsland.

Foruten patenter, gjelder fritaket også andre immaterielle rettigheter som i dag er beskyttet av TRIPS-avtalen i WTO. Avtalen beskytter selskapenes patenter og immaterielle rettigheter i de landene som har skrevet under på den. Den gjør det derfor mulig for store legemiddelselskaper å opprettholde monopoler på produksjon av livsviktig medisiner, vaksiner og utstyr for å bekjempe covid-19, noe som er uakseptabelt under en pandemi.

Klar beskjed til USA – og Norge

Vi oppfordrer dessutenUSA til å utvise lederskap ved å støtte et forslag som ikke bare inkluderer patentfritak på vaksiner, men også medisiner og utstyr. Vi ber også Norge om å støtte et slikt bredt forslag. Hittil har USA og Norge kun støttet et begrenset fritak som bare inkluderer vaksiner.

Stadig flere covid-medisiner finnes på markedet, men millioner av mennesker i lav- og mellominntektsland der vi jobber, står uten tilgang på dem.

– Nesten seks millioner liv har gått tapt til covid-19 gjennom de siste to årene. Det hjerteskjærende for oss å fortsette å være vitne til den store ulikheten i tilgang til covid-19-medisiner, -vaksiner og -utstyr. Rike land som gjennom pandemien har hamstret vaksiner, kjøper nå opp nye medisiner, sier Yuanqiong Hu, juridisk og politisk seniorrådgiver for Leger Uten Grensers Access Campaign – en kampanje som jobber for rettferdig tilgang til medisiner, vaksiner og utstyr mot ulike sykdommer globalt.

– EU, Storbritannia og Sveits må følge oppfordringen fra lav- og mellominntektsland og støtte dette banebrytende forslaget, som kan øke tilgang, lokal produksjon og selvforsyning, fortsetter hun.

Flere medisiner utenfor rekkevidde

I tillegg til at den store ulikheten i vaksinetilgang fortsetter, er tilgang til covid-19-medisiner en utfordring. Pillebehandlingen baricitinib, som nylig ble anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO), er bredt patentert i mer enn 50 land, og er priset for dyrt for de fleste lav- og mellominntektsland. Disse patentene vil først utløpe i 2029, og vil derfor sannsynligvis fortsette å blokkere for produksjon av kopimedisiner i landene de gjelder. Kopivarianter av baricitinib er tilgjengelig for under 7 amerikanske dollar for en 14-dagers behandling i India og Bangladesh, noe som er langt lavere enn prisen på 1109 amerikanske dollar, som patentinnehaveren Eli Lilly operer med i USA.

Eli Lillys begrensede lisens til indiske selskaper innebærer at ikke andre land får tilgang på medisinen. Eksempelet med baricitinib viser det store behovet for å vedta patentfritaket, slik at ikke land trenger å være avhengige av Eli Lillys produksjons- og distribusjonsplaner.

Også latinamerikanske land står uten tilgang på viktige covid-19-medisiner på grunn av patentbarrierer og begrensede lisensavtaler. De fleste landene i Latin-Amerika er ekskludert fra avtalen mellom Medicines Patent Pool og Pfizer for pillebehandlingen nirmatrelvir/ritonavir. Det innebærer at landene ikke får lov til å kjøpe kopiversjoner av medisiner som er produsert under avtalen.

Pfizer har også søkt om patenter i de fleste latinamerikanske land, noe som betyr at medisinen kan få patentbeskyttelse i mange land frem til 2041. Dette vil gjøre landene fullstendig avhengige av selskapets prissetting, produksjon og distribusjon. Et patentfritak i WTO vil være et svært viktig virkemiddel i denne saken ettersom det vil fjerne de viktigste immaterielle rettighetene på medisinen.

Fritaket må dessuten vare i minst fem år for å sikre nødvendig produksjon og distribusjon.

Hardt rammede land får ikke produsere

– Mange latinamerikanske land, som Brasil, Bolivia, Colombia og Peru, ble hardt rammet av pandemien, med veldig mange dødsfall og sykehus som slet med å få tak i nok oksygen og å gi intensivbehandling, sier Felipe Carvalho, koordinator for Access-kampanjen i Latin-Amerika.

– Når land i Latin-Amerika fortsetter å leve i frykt for fremveksten av nyere varianter som kan true effektiviteten til eksisterende vaksiner og medisiner, er det helt essensielt med tilgang til rimeligere kopivarianter. Tilgang til baricitinib og nirmatrelvir/ritonavir er nøkkelen til å kunne behandle de mest sårbare og de som utvikler alvorlig covid-19-sykdom. Det er på høy tid at statene som fortsatt er imot, nå støtter patentfritaket, sier Carvalho.

Seks afrikanske land skal lage mRNA-vaksiner – Moderna må bidra i utviklingen

I starten av februar ble prototypen av den første afrikanske mRNA-vaksinen lansert. Nå skal teknologien deles med fem andre afrikanske land, nemlig Egypt, Kenya, Nigeria, Senegal og Tunisia. Vaksinene er utviklet basert på den begrensede offentlig kjente informasjonen om Moderna-vaksinen. Samtidig har ikke Moderna vært villig til å bistå i prosessen og dele teknologi. Det er nødvendig at Moderna nå begynner å gjøre dette slik at vaksineutviklingen blir så god som mulig.

Det er stadig flere bevis for at immaterielle rettigheter hemmer lokal produksjon og distribusjon av covid-19-vaksiner og medisiner i flere land. Moderna har for eksempel sikret seg flere patenter på mRNA-teknologien i Sør-Afrika, noe som skaper juridiske barrierer for andre selskaper som ønsker å produsere kopivaksiner.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.

Les mer om: