Kiribati er det eneste landet i verden som ligger både på den nordlige, sørlige, østlige og vestlige halvkule. De 32 atollene og øya Banaba ligger mellom Australia og Hawaii, og utgjør til sammen kun 811 kvadratkilometer land i et stort havområde på 3,5 millioner kvadratkilometer. Det tar en hel uke med båt fra hovedøya til noen av de østligste øyene, og uten litt triksing med den internasjonale datolinjen, ville øya ligget et døgn bak resten av landet.

Kiribati er fascinerende og vakkert, men har store utfordringer. Halvparten av Kiribatis totale befolkning (anslått til 120.000) bor i hovedstaden Sør-Tarawa. Øyene består av smale landstriper formet som en boomerang, og hovedøya har knapt plass til å huse alle innbyggerne.

Høye fødselsrater og urbanisering i Sør-Tarawa som følge av migrasjon fra de ytre øyene fører til overbefolkning, noe som har en negativ innvirkning på miljøet og øker de sosiale problemene.

– Kiribati har et av de høyeste sykdomsnivåene i verden, inkludert den høyeste forekomsten av lepra (på norsk ofte kalt spedalskhet), tuberkulose og diabetes, og befolkningen har svært liten tilgang på helsetjenester. Det er tydelig at behovene ikke dekkes, sier Alison Jones, medisinsk koordinator for Leger Uten Grenser i Kiribati.

Blant de aller hardest rammede av klimaendringer

Den allerede skjøre situasjonen blir ytterligere presset av klimaendringene. Allerede i 2016 var 81 prosent av befolkningen direkte rammet av stigende havnivåer.

Kiribati har en liten landmasse og er derfor spesielt sårbar for stigende havnivåer – det høyeste punktet på Tarawa er bare tre meter over havet. Overalt langs kysten er det tydelige tegn på at landmassen krymper, som følge av erosjon. Flere steder kan man se opprevne trær der det tidligere var piknikplasser og strender. Hus blir forlatt når vannet kommer nærmere og folk legger sandsekker langs kantene av kysten for å holde vannet ute. Når det er fullmåne og høyvann, slår bølger inn over hovedveien og oversvømmer boliger.

I tillegg til erosjon kommer problemet med salinisering (økning av saltinnhold i jorden) av underjordiske vannkilder og jord, varmere lufttemperaturer, hyppigere springflo (tidevannets høyeste flo, også kalt «kongeflo», som skaper store innsjøer i innlandet på øyene) og tørke.

Artikkelen fortsetter under bildet

Når landmassen krymper, truer det også landbruket. De fleste på Kiribati har vært selvbergingsbønder, spesielt på de ytre øyene, men tallet på dem har gått ned de siste årene.

Fisket er også hardt rammet. Som følge av overbefolkning og klimaets effekt på korallrev og fisken der, vil man etter hvert få vanskeligheter med å møte matbehovet i befolkningen. Innen 2030 er det estimert at Kiribati vil trenge hele 50 prosent mer mat for å møte etterspørselen.

Dårligere mat fører til mer sykdom

Matusikkerhet skyldes ikke bare ekstremvær; livsstilen er også i endring. Mange unge mennesker produserer og tilbereder ikke lenger mat på tradisjonelle måter, men kjøper hovedsakelig importert mat. Ferske råvarer er ikke allment tilgjengelig. Et gresskar kan koste svært mye og er utenfor rekkevidde for de fleste. En stor av Kiribatis innbyggere i dag ikke får i seg den anbefalte mengden frukt og grønnsaker.

Når folk ikke lenger spiser tradisjonell mat, som fisk, babai (sumptaro), brødfrukt og kokosnøtter, har det konsekvenser for folks helse. Flertallet spiser nå hvit ris som hovednæringskilde sammen med importerte sukkerholdige drikker, samt hermetikk og prosessert mat.

Det er anslått at 38 prosent av mennene og 54 prosent av kvinnene er overvektige, mens 25 prosent av barn under fem år er undervektige. Dessuten har 70 prosent av den voksne befolkningen (18-69 år) tre eller flere risikofaktorer for å utvikle ikke smittsomme-sykdommer, som for eksempel diabetes, hjertesykdom, kreft eller kronisk lungesykdom.

Artikkelen fortsetter under bildet

Klimakrise er helsekrise

Menneskers helse henger sammen med planetens helse. 

– Her ser du et sammenfall mellom planetens helse og forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer som man ikke ser noe annet sted, sier lege Lachlan McIver, Leger Uten Grenser rådgiver for tropiske sykdommer og klima.

McIver mener situasjonen på øystatene er et forvarsel om en klimakrise som hele verden står overfor.

75 prosent av dødsfallene i Stillehavsregionen skyldes ikke-smittsomme sykdommer, og dette er nå anerkjent som den viktigste årsaken til helseproblemer på Kiribati.

Svært høy forekomst av diabetes

Forekomsten av diabetes i Kiribati er høy og økende: blant kvinner i alderen 45–69 har mer enn 44 prosent diabetes.

Dårlig kosthold, høyt blodtrykk, mangel på mosjon og røyking bidrar til de høye sykdomstallene.

– Diabetes hos gravide kvinner er spesielt bekymringsfullt og betegnes som høyrisiko for mor og baby. De trenger spesialistbehandling før, under og etter fødsel, sier vår jordmor og medisinsk ansvarlig Sandra Sedlmaier-Ouattara.

I Kiribati jobber vi med å forbedre diagnostikk og behandling av diabetes og blodtrykk i forbindelse med svangerskap.

Gravide kvinner på de ytre øyene som er i høyrisikogruppen har per dags dato begrenset tilgang til spesialistoppfølging og må dra fra familiene sine for å bli fløyet til hovedstaden Tarawa for slik behandling frem til de føder.

– Vi jobber med å forbedre svangerskapsomsorgen generelt, med et ekstra fokus på tidlig diagnostisering av diabetes og høyt blodtrykk. Vi støtter også fødsel- og barselavdelingen ved et sykehus i det sørlige Kiribati.

–  Vi ønsker at aktivitetene våre skal ha langsiktig effekt og vi driver derfor med opplæring av våre jordmordmødre, sykepleiere og leger, sier Sedlmaier-Ouattara.

Andre aktiviteter inkluderer å arbeide for å forbedre omsorgen for nyfødte i de første 24 timene av livet gjennom opplæring av jordmødre, sykepleiere og leger i det universelle Helping Babies Breathe-programmet, i Tabiteuea North og Tarawa.

Leger Uten Grenser vil også bistå i oppgraderingen av infrastrukturen ved Tabiteuea North-sykehuset, ved å for eksempel tilby fornybar energi, rent vann og avfallshåndtering.

Stillehavsøyene er blant stedene i verden som er mest sårbare for klimaendringer. Kiribati viser resten av verden noen av de mest håndgripelige konsekvensene av klimaendringer vi har sett til nå. Vi må jobbe sammen for å ta vare på, og forbedre, planetarisk og menneskelig helse.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.