Første leveranse ble donert søndag 23. april, og Leger Uten Grenser er i kontakt med sykehus, sudanske myndigheter og organisasjoner for å prøve å få levert enda mer medisinsk nødhjelp i Khartoum. Det er likevel en svært farlig oppgave på grunn av kamphandlingene.

Vi står klare med kirurgiske og medisinske forsyninger. De kan sendes med vei-, sjø- eller lufttransport så snart Leger Uten Grenser får godkjenning til å gjøre det. Vi vurderer kontinuerlig hva som er en beste ruten for forsyningene, slik at de så raskt som mulig kan komme fram til de sykehusene og helsesentrene som trenger det mest.

Leger Uten Grensers ansatte måtte søke dekning da de hentet forsyningene fordi det var sammenstøt og luftangrep nær lageret vårt. Etter at angrepene var over, fikk fungerende landdirektør Dr. Ghazali Babiker i Sudan og hans team levert sårt tiltrengt utstyr til ett av sykehusene som tar imot sivile og sårede pasienter.

– Dette sykehuset er fortsatt ett av de sør i Khartoum sentrum som fortsatt er åpent. Men kapasiteten er på et minimum, og de ansatte fortsetter å behandle sårede. Vi står fortsatt skulder ved skulder med helsemyndighetene og den sudanske befolkningen i denne vanskelige situasjonen. Vi aksepterer risikoen vi tar for å kunne redder liv i denne kaotiske situasjonen, sier Babiker i en talemelding innspilt mens hans søkte ly under kamphandlingene.

Forlater ikke Sudan

Leger Uten Grenser har ingen planer om å trekke seg ut av Sudan. Vi vurderer hvor og hvordan vi kan skalere opp nødhjelpen, samtidig som vi fortsatt gir helsehjelp flere steder.

– For oss som medisinsk, humanitær organisasjon vil vi helst inn for å hjelpe alle de som trenger det, sier generalsekretær Lindis Hurum i Leger Uten Grenser i Norge.

For å gjøre det må vi være sikre på at våre ansatte og pasienter er trygge, derfor gjør vi løpende risikovurderinger. Særlig i Khartoum er situasjonen krevende. Om lag 60 prosent av sykehusene og helsestasjonene i Sudans hovedstad er ute av drift, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Dersom man kommer seg til et sykehus, er det ikke sikkert at det er leger eller sykepleiere der, fordi de heller ikke kommer seg til sykehus. Det er rett og slett veldig vanskelig å få medisinsk hjelp i de områdene der det er voldsomme kamper, forteller Hurum.

Leger Uten Grenser er som en uavhengig organisasjon godt rustet til å hjelpe, fordi vi snakker og forhandler med alle parter i konflikten. Vi gjentar derfor oppfordringen om at alle parter må følge internasjonal rett og garantere sikkerheten til medisinsk personell og sykehus, tillate trygg ferdsel for våre team, ambulanser og sivile som søker helsehjelp, og å slippe fram dem som kommer med nødhjelp.

– Vi er bekymret for våre sudanske kolleger, pasienter og sivile som er fanget i denne konflikten, sier Hurum.

Behandler sårede i Nord-Darfur

I Al Fashir i Nord-Darfur har et stort antall sårede ankommet et sykehus hvor vi er. Dette er i utgangspunktet et fødselssykehus vi har støttet siden i fjor for å få ned mødredødligheten i regionen, men siden kampene startet har vårt team jobbet døgnet rundt og behandlet 410 sårende. I hovedsak er det sivile, mange av dem barn, med alvorlige skader – og dessverre har 54 mennesker mistet livet ved dette sykehuset.

Dette er nå det eneste sykehuset som er i drift i byen, og det er dessuten ikke utrustet for å håndtere slike masseskader. Vi ønsker å få inn et kirurgisk team for å gi dette overbelastede sykehuset sårt tiltrengt støtte. I tillegg er det lite forsyninger, og det er ikke mulig å henvise pasienter et annet sted.

Vi fortsetter våre prosjekter i de områdene som ikke er rammet av kampene, men i andre deler av landet har vi ikke vært i stand til å jobbe. I Nyala i Sør-Darfur ble forsyningene våre angrepet og plyndret.

Les mer: Sudan: Situasjonen er kaotisk, og teamet vårt jobber døgnet rundt

Dette gjør Leger Uten Grenser i Sudan

Leger Uten Grenser startet for første gang prosjekter i Sudan i 1979, og jobber i dag åtte steder i landet. Her jobber vi med å bekjempe en rekke sykdommer, mor-barn-helse, ernæring og fødselshjelp. Vi har også et eget prosjekt som behandler kala-azar, en livsfarlig neglisjert tropisk sykdom som rammer land i Øst-Afrika.

I 2021 utførte vi blant annet 647.000 konsultasjoner, assisterte ved 3320 fødsler og hadde 2110 barn innlagt på ernæringsprogrammene våre i Sudan. Vi har over 1200 ansatte i Sudan og bruker 40 millioner euro på disse prosjektene (tall fra 2021).

Etter den militære maktovertakelsen i 2021 ble det meste av Sudans internasjonale, økonomiske støtte frosset. Den påfølgende økonomiske krisen førte til økte levekostnader for befolkningen. Fra før slet sykehusene med å drive på grunn av mangel på medisinsk utstyr og hjerneflukt av medisinsk personell. Sudans helsesystem har vært på randen av kollaps i flere tiår. Den økonomiske og politiske krisen og eskaleringen av konflikten har presset det til bristepunktet.

Les mer om vårt arbeid i Sudan.