Alice de la Rosa er psykolog og har spesialisert seg i dyreassistert terapi. På Leger Uten Grenser sitt helsesenter i Mexico jobber hun sammen med labradoren Onnie på fire år. Sammen gir de mental støtte til pasienter som har vært ofre for kidnappinger, tortur, tvangsprostitusjon, seksuell vold og andre traumatiske og voldelige hendelser.  

Mange av dem er mennesker på flukt fra andre land, andre er meksikanere som har vært utsatt for ekstrem vold. På helsesenteret får de hjelp av både psykologer, leger, sosialarbeidere, psykiatere og fysioterapeuter.  

Hjelper både store og små

Onnie er opplært til å gi terapeutisk støtte og omsorg til barn, ungdom, eldre, og mennesker som lever med nedsatt funksjonsevne.  

– Noen mennesker som har opplevd traumatiske hendelser og har vært utsatt for ekstrem vold og tortur finner det vanskelig å uttrykke følelser. De søker ofte trygghet og tillit i andre miljøer, forteller Alice.   

– Onnie hjelper dem å bryte ned barrierer slik at de kan åpne seg opp for terapeuter, og føle seg trygge til å snakke om de vanskelige situasjonene de har opplevd. 

Terapihunder er lært opp fra de er veldig unge. Onnie har blitt trent opp siden han var valp og da han ble ett år begynte han å spesialisere seg til å bli en terapihund. Han ble utsatt for ulike lyder, objekter, miljøer og mennesker, og opplært til blant annet å sitte, legge seg, snu seg, gi labben, hoppe og bevege seg slik at pasienter med motoriske vansker kan børste eller klappe ham. 

Artikkelen fortsetter under bildet

Pasientene stoler på Onnie

Dyreassistert psykoterapi kan hjelpe mennesker med å uttrykke følelsene sine.  

– Det er mennesker som lever med ekstreme traumer, men som ikke kan si: "I dag er jeg veldig trist", men det de kan si er: "I dag ser Onnie trist ut", forteller Alice. Dette gjør at psykoterapeuten kan gjenkjenne humøret deres. Pasientene overfører også tilliten de har til hunden over til terapeuten. Ofte tenker de: "Hvis Onnie vil være sammen med Alice, betyr det at jeg kan stole på henne." 

I dag gir Onnie støtte til mange av pasientene på helsesenteret, inkludert barn, unge, voksne og familier som har flyktet fra hjemlandet sitt. Dette er ofte pasientene som viser symptomer på akutte psykiske lidelser som posttraumatisk stresslidelse, ‘flashbacks’ eller angsttraumatiske hendelser. 

– Akkurat nå hjelper Onnie to pasienter med å snakke om de traumatiske hendelsene de ble utsatt for, forteller Alice. De får hjelp til å bearbeide tidligere erfaringer og kjenne på følelsene tilknyttet traumene de har opplevd.   

En av pasientene er en ung mann som vanligvis trekker seg tilbake og undertrykker vonde minner. Når han husker det han har opplevd er han verken i stand til å snakke eller tenke. Det er da Onnie hjelper til.  

– Sammen gjør de forskjellige aktiviteter og øvelser som får ham til å føle seg mer avslappet og i stand til å snakke om hva som trigger disse traumatiske minnene, forteller Alice. 

En annen pasient har store problemer med å skille mellom tanker og virkelighet og har vært innlagt flere ganger for selvskading.  

– Vi jobber for å prøve å få henne til å gjenkjenne angstsymptomene så hun vet når tilbakefallene kommer. Når Onnie var med i behandlingen gikk hun og satt seg på fanget og slikket henne i fjeset slik at hun skulle få kjenne og føle på å få oppmerksomhet. Onnie har hjulpet henne mye og symptomene hennes har bedret seg, forteller Alice.  

Forbedrer livskvaliteten til pasientene

I starten av behandlingsløpet jobber de medisinske og psykologiske teamene sammen og setter langsiktige mål for behandlingen. Når dette er gjort er Onnie sin jobb ferdig. Pasientene blir fortalt at Onnie vil være til stede i ulike deler av behandlingen, men de blir også informert om at hundeterapien vil ta slutt, så de er forberedt på det, forteller Alice.  

Dette er viktig fordi pasientene knytter nære bånd til hundene, og det er viktig at det emosjonelle båndet mellom dem og hunden avsluttes på en positiv måte.  

Onnie og Alice de la Rosa har vært en del av Leger Uten Grenser sitt team i to år.  

– Vi er veldig glade, forteller Alice. Sammen med alle involverte har vi klart å hjelpe pasientene våre. Vi ser en forbedring av livskvaliteten til menneskene som kommer hit. Dette gir oss håp.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.