Av: Avril Benoît, Generalsekretær i Leger Uten Grenser, USA

Som en medisinsk nødhjelpsorganisasjon utarbeider vi scenarier for hvordan vi skal jobbe i felt, og får erfaring hver gang vi blir satt på prøve i reelle kriser.

Leger Uten Grenser jobber i noen av de mest sårbare samfunnene i verden og i områder som er særlig utsatt for klimaendringer. Vi arbeider opp mot alle typer helseproblemer som kan øke og bli mer alvorlige om vi ikke raskt setter i gang tiltak for å redusere karbonutslipp.

Vi står i dag overfor en klimakrise. En krise som kan få alvorlige konsekvenser for globale helse- og humanitære behov. Det er først og fremst fattige og marginaliserte samfunn som lider i dag, og de som har høyest risiko for fremtidig skade på grunn av klimaendringer.

Vi er gjennom arbeidet vårt vitne til hvordan klimaendringer kan forverre humanitære kriser. Leger Uten Grenser skrev om noe av denne erfaringen i spesialrapporten “Klimaendring og helse: en presserende ny front for humanitære forhold”. Denne ble utgitt som en del av Lancet Countdown-prosjektet som undersøker nåværende og forventede klimarelaterte effekter på helse.

Tidligere i år rykket vi ut i Mosambik etter at landet ble truffet av syklonen Idai, noe som førte til store og ødeleggende flommer. I kjølevannet av kaoset traff enda en syklon landet et par uker etter. Det er første gang at to sykloner har truffet Mosambik i én enkelt sesong. De omfattende skadene fra disse katastrofene har gitt oss en pekepinn på hva vi kan forvente fra fremtidige tropiske sykloner; større innvirkning, kystflommer og intens nedbør, ifølge en uttalelse fra World Meteorological Organization (WMO).

–  Aldri i mitt liv, og heller ikke i foreldrene eller besteforeldrene mine sine liv, har vi sett så mye regn som dette, sa en sykepleier fra Leger Uten Grenser fra Mosambik. Hun mistet mannen sin i flomkatastrofen.

Vi vet at flom fører til større risiko for vannbårne sykdommer, som kolera. I kjølvannet av syklonen Idai jobbet Leger Uten Grenser døgnet rundt for å sikre at folk skulle få tilgang til rent vann. Vi behandlet flere enn 4000 mennesker med mistanke om kolera og støttet en omfattende vaksinasjonskampanje for å få vaksinert nærmere 800.000 mennesker mot sykdommen. Syklonen førte til store vannansamlinger, en ideell grobunn for mygg som sprer sykdom. Vannet oversvømte åkrene like før innhøstingen, og ødela rundt 1,8 millioner dekar med avlinger og truet matsikkerheten i et område der folk allerede er sårbare for underernæring.

Ringvirkninger av relaterte katastrofer og medisinske kriser

Med varmere temperaturer, stigende havnivå og kraftig regnvær, kan vi forvente å se en økning i klimasensitive sykdommer, inkludert vannbårne sykdommer som kolera, i tillegg til vektorbårne sykdommer,  spredt av et økende antall mygg og flått, som malaria, denguefeber, og Lymesykdom. Malaria dreper allerede flere enn 400.000 mennesker i året, de fleste er barn under fem i Afrika sør for Sahara. I 2012, 2014 og 2015 var Leger Uten Grenser vitne til en betydelig økning i malariatilfeller i flere land sør for Sahara sammenlignet med det som eksperter hadde forutsett.  Årsakene bak disse økningene er komplekse - inkludert, utilstrekkelig politisk og økonomisk støtte for sykdomsbekjempelse. Likevel er bevisene klare på at malaria vil spre seg i Afrika og utover landegrensene på grunn av klimaendringer.

Honduras er et land som man anslår er et hotspot for klimaendringer. De kjemper nå mot det verste denguefeber-utbruddet de har hatt på 50 år etter en lang regntid. De fleste av pasientene til Leger Uten Grenser i Honduras er barn under 15 år, som bor i fattige og urbane områder. Alvorlig denguefeber rammer de fleste latinamerikanske og asiatiske land og er ifølge WHO en ledende årsak til at barn og voksne i disse regionene blir innlagt på sykehus og dør. Globalt har forekomsten av denguefeber økt 30 ganger i løpet av det siste halve århundre. Bare i 2010 regner man med at rundt 390 millioner mennesker ble rammet.  Dette skyldes delvis på grunn av økende temperaturer og at det har blitt flere myggtyper som bærer og sprer sykdommen.

At klimaendringer og miljøforringelse har en innvirkning på folks helse er ikke noe nytt. Darfur-krigen i Sudan, som startet i 2003, har blitt kalt den første “klimaendringskonflikten”.   Volden ble delvis utløst på grunn av mat- og vannusikkerhet da grupper konkurrerte om knappe ressurser under en tørkeperiode. Selv om det var mange årsaker bak denne konflikten - inkludert politiske, militære og etniske faktorer - la etterfølgende studier et annet element til i vurderingen: en økning i temperaturene i Det indiske hav hadde forstyrret monsunmønsteret og bidratt til tørke i regionen. Konflikten krevde 400.000 menneskeliv. Leger Uten Grenser behandlet tusenvis av ofre for ekstrem vold og underernæring, i tillegg til at vi ga helsehjelp til mennesker som var blitt tvunget på flukt.  FN anslår at to tredeler av alle mennesker i verden innen 2025 vil leve med vannrestriksjoner, og vi er ekstremt bekymret for at dette kan føre til større konflikter og opprør.

Vi ser også at flere lider av underernæring på grunn av tørke og vannmangel i områdene rundt Tsjadsjøen. Tsjadsjøen var en gang en av Afrikas største innsjøer og en viktig vannkilde for menneskene som bodde i landene rundt; Tsjad, Kamerun, Nigeria og Niger. Overforbruk og tørke har etterlatt befolkningen uten nok drikkevann, vann til matlaging eller vask. Det er heller ikke nok vann til jordbruket for å sikre fremtidige avlinger. Barna som er i særlig høy risiko for underernæring kan få forsinket utvikling og svekket immunforsvar. Dette gjør at de er mer utsatt for andre dødelige sykdommer som malaria. Man regner med at rundt 422 millioner mennesker i 30 land lider av underernæring på grunn av klimarelaterte problemer rundt matproduksjon.

Klimaendringer og miljøforringelse kan også bidra til at rekordmange mennesker blir tvunget på flukt. Selv om estimatene varierer mye, er den vanligst siterte prognosen at det vil bli rundt 200 millioner klimamigranter innen 2050 hvis dagens trender fortsetter. Hvert år behandler Leger Uten Grenser i Mexico tusenvis av mennesker som flykter fra ekstrem vold og fattigdom i Honduras, El Salvador og Guatemala. Langvarig tørke og andre miljømessige pushfaktorer i regionen er også en del av bildet, ifølge flere rapporter fra FN og nyhetsmedier.

Vi vet at de fleste fordrevne søker alternativer i hjemlandet før de tar det vanskelige valget  om å krysse landegrenser. Mange flytter til bykjerner for å finne arbeid og sikre seg et levebrød, bare for å ende opp i sterkt forurensede nabolag med en jobb under farlige forhold. I Bangladesh - et lavtliggende kystområde - tilbyr Leger Uten Grenser grunnleggende helsehjelp til mennesker som jobber under farlige forhold i Dhakas Kamrangirchar-slummen. Mange av innbyggerne ble tvunget til å flytte til byen etter at flommer med saltvann forurenset jordbruksområdene deres. I prosjektene våre her er pasientene fabrikkarbeidere som jobber under kummerlige forhold, eller ofre for seksualisert vold eller vold i hjemmet. Mange bor tett på overgriperen.

Forplikter oss til å ta klimaendringer på alvor

Som en humanitær hjelpeorganisasjon må vi styrke vårt påvirkningsarbeid for å beskytte de menneskene som rammes mest av de direkte og indirekte konsekvensene av klimaendringene. Menneskene som er mest utsatt i fremtiden er de som allerede er sårbare og lider i dag. På vår internasjonale generalforsamling i juni i år forpliktet Leger Uten Grenser seg til å ta klimaendringer på alvor og de humanitære konsekvensene i utsatte befolkningsgrupper. Vi har et ansvar for å gjøre det bedre for våre pasienter, våre ansatte og for resten av verden.

Helse- og humanitære organisasjoner må også ta ansvar å være gode forbilder på miljø i vårt eget arbeid. Når vi jobber i felt, er Leger Uten Grenser styrt av medisinsk etikk - spesielt plikten til å yte omsorg uten å skade personer eller grupper. Vi utvikler et verktøysett for å systematisk måle og overvåke Leger Uten Grensers miljøavtrykk rundt om i verden, med et mål om å redusere energibruk, lufttransport og avfall når vi gir medisinsk nødhjelp i felt. Vi utvikler også et veiledningsprogram for å fremme etisk, effektiv og bærekraftig humanitær hjelp. På tvers av Leger Uten Grensers prosjekter utforsker vi nye måter å kutte vårt eget karbonavtrykk - som å bruke mindre diesel og være mindre avhengige av flyreiser for folk og utstyr. Vi tester nå solcellepaneler i noen av prosjekter i blant annet Den demokratiske republikken Kongo og Haiti, og vi bygger et energieffektivt sykehus i Sierra Leone.

Alle har en rolle å spille i klimakampen. Likevel har regjeringer og forurensende bedrifter et ansvar om å handle nå for å kutte klimagassutslipp og begrense global oppvarming. De har også en plikt til å hjelpe de som er mest berørt av klimaendringer. Det er klart at de katastrofale prognosene fremover langt overstiger kapasiteten til en allerede overarbeidet humanitær sektor. Når aktivister og verdensledere samles i New York foran FNs klimatiltakstoppmøte 23. september, må vi nå ta opp miljøutfordringene vi står overfor i dag før de bidrar til flere humanitære kriser i fremtiden.