Foto: Mohamad Cheblak/Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Kampen om vaksinene: Her er 4 saker vi jobber for
Nyheter

Kampen om vaksinene: Her er 4 saker vi jobber for

16.07.2021 | Oppdatert 10.08.2021
        

Helt siden pandemien startet i mars i fjor, har Leger Uten Grenser kjempet for rettferdig global tilgang til vaksiner, legemidler og medisinsk utstyr mot covid-19. «Ingen er trygge før alle er trygge» er ikke bare et uttrykk, men helt reelt: Vi kan ikke stanse pandemien uten at vi gjør mennesker i store deler av verden motstandsdyktige mot viruset.

I dag er den globale skjevfordelingen av covid-19-vaksiner enorm. I verdens lavinntektsland har kun 1,1 prosent av befolkningen mottatt første dose, og mange i risikogruppen og helsepersonell venter fortsatt på å bli vaksinert. Vi ser at nye bølger nå rammer flere latinamerikanske, asiatiske og afrikanske lav- og mellominntektsland med lav vaksinasjonsgrad, og det haster at vaksinering kommer på plass.

Her er en oppsummering av sakene vi fortsetter å kjempe for.

1) Global vaksineproduksjon må økes: Midlertidig fjerning av patenter og andre immaterielle rettigheter

I dag er selskaper i mange land forhindret fra å produsere covid-19-vaksiner, i tillegg til medisiner og utstyr som brukes til å bekjempe viruset. Patenter og andre immaterielle rettigheter – i tillegg til mangel på deling av teknologi og kunnskap – er blant de viktigste barrierene for økt produksjon. Patenter gjør at ingen andre kan produsere et produkt, som for eksempel en vaksine, uten eventuelt å ha en spesiell avtale med selskapet som har patent. Det gjør også at selskapene kan sette høye priser, og fattige land har dermed ikke råd til å kjøpe produktet.

Leger Uten Grenser mener at flere produsenter i lav- og mellominntektsland må få rett til å produsere kopier av de mest effektive covid-19-vaksinene. Derfor støtter vi, sammen med flere hundre andre organisasjoner, et forslag i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) om å midlertidig oppheve patenter og andre immaterielle rettigheter på vaksiner, medisiner og utstyr mot covid-19. Forslaget kalles «TRIPS-waiveren». Det er også støttet av Verdens helseorganisasjon (WHO) og flere enn 100 land. BRICS-gruppen (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika), i tillegg til USA, har uttrykt sin støtte.

Norge, derimot, er fortsatt blant landene som ikke har gitt sin støtte til forslaget, i likhet med EU-landene, Storbritannia og Sveits.

Disse landene blokkerer for waiveren ved å bruke en forsinkelsestaktikk, og vi i Leger Uten Grenser gikk i juni ut og fordømte denne oppførselen. Det er allerede ni måneder siden forslaget først ble lagt frem, og verden er derfor langt på overtid når det kommer til å utbedre den globale produksjonskapasiteten av vaksiner, medisiner og utstyr mot covid-19. Jo lenger tid det tar før waiveren blir godkjent, jo lenger tid tar det før produksjonskapasiteten i det globale Sør øker.

  • EUs motforslag forsinker prosessen

Istedenfor å støtte waiveren, presenterte EU-landene i juni et motforslag som er med på å forsinke prosessen med å opprette et patentunntak. EUs motforslag er rettet mot såkalt tvangslisensiering, noe som betyr at et land kan kreve rett til å produsere et patentert produkt. Vi har lenge tatt til orde for bruk av tvangslisensiering etter behov, for slik å sikre at land kan øke tilgangen til viktige medisiner. Under en pandemi er dette imidlertid ikke et effektivt virkemiddel: Juridiske hindringer, press fra legemiddelselskaper samt vanskelige byråkratiske prosesser, er noen av grunnene. Den foreslåtte waiveren vil gi landene en effektiv og rask måte å fjerne samtlige immaterielle rettigheter på alle relevante covid-produkter, og EUs motforslag stikker kjepper i hjulene for denne prosessen.

Mens EU-kommisjonen på vegne av EU har lagt frem motforslaget, har imidlertid et flertall av representantene i Europaparlamentet gitt sin støtte til waiveren.

Les mer: 6 myter om fordelingen av koronavaksinen globalt

2) Få vaksinene frem nå – rike land må dele doser

Tanken bak det internasjonale vaksinesamarbeidet Covax var å etablere et system for å fordele covid-vaksiner til alle verdens land basert på solidaritet og rettferdighet. Gjennom dette samarbeidet skulle rike land kjøpe inn vaksiner til egen befolkning, i tillegg til å finansiere vaksiner til de 92 fattigste landene gjennom bistandspenger. Ideen var at dersom en hel verden kjøpte vaksiner gjennom Covax, ville landene sammen kunne presse vaksineprisene ned. 

Resultatet ble imidlertid noe ganske annet.

Covax-systemet har blitt undergravd av at høyinntektsland på et tidlig stadium i pandemien inngikk egne avtaler med legemiddelselskaper. Det sikret dem en plass fremst i vaksinekøen, mens Covax, som ikke hadde samme økonomiske muskler, havnet lenger bak.  

Covax’ opprinnelige mål var å levere doser til 20 prosent av befolkningen i fattige land i løpet av 2021. Det er langt fra nok til å oppnå flokkimmunitet. I tillegg har Covax-distribusjonen gått sakte. Av de 2,1 milliarder vaksinedosene som hadde blitt satt globalt i juni 2021, hadde Covax stått for mindre enn fire prosent.   

Covax har nå blitt avhengig av rike lands vilje til å dele dosene sine. Leger Uten Grenser mener at høyinntektsland, inkludert Norge, bør dele bestilte vaksinedoser i tråd med WHOs folkehelsekriterier om at risikogrupper og helsepersonell i alle land må prioriteres i vaksinekøen.

3) Vaksinering i konfliktsoner, flyktningleirer og humanitære kriser: Behovet for en humanitær buffer

I mars i år ble det bestemt at en del av Covax-dosene skal gå til en såkalt «humanitær buffer» ­– vaksiner som skal være øremerket mennesker som lever i humanitære kriser og konfliktsoner, der myndigheter av ulike årsaker ikke har nådd frem med vaksiner. Både land og relevante sivilsamfunnsorganisasjoner skal kunne søke om å motta vaksiner gjennom denne mekanismen.

Den humanitære bufferen kan være avgjørende for å nå ut til verdens aller mest sårbare. Leger Uten Grenser jobber derfor for å kunne ta i bruk mekanismen så fort som mulig. I samarbeid med andre sivilsamfunnsorganisasjoner jobber vi blant annet med å få avklart juridiske problemstillinger knyttet til bufferen, slik at flere vaksiner kan nå ut til konfliktsoner og humanitære kriser så fort som mulig.

4) mRNA-hub i Sør-Afrika: Pfizer og Moderna må dele kunnskap og teknologi

Vi vet at mRNA-vaksinene er svært effektive mot ulike varianter av covid-19. mRNA-vaksinene er dessuten enklere og ikke like dyre å produsere som andre vaksiner. Hvis flere kan produsere slike vaksiner, vil verden i større grad være i stand til å ta opp kampen mot viruset.

Derfor jobber WHO og Covax nå for etablere en hub for deling av mRNA-teknologi for å utvikle korona-vaksiner i Sør-Afrika. Det vil de gjøre sammen med et sørafrikansk konsortium bestående av Biovac, Afrigen Biologics and Vaccines, et nettverk av universiteter og Africa Centers for Disease Control and Prevention (CDC).

Det er gode nyheter at den første mRNA-huben vil bli satt opp på det afrikanske kontinentet, som hittil har blitt nedprioritert når det kommer til å utvikle produksjonskapasitet for vaksiner. Mangelen på produksjonskapasitet forverrer dagens situasjon globalt med sterk skjevfordeling av vaksiner. Vertslandet Sør-Afrika vil tilby etablert produksjonsinfrastruktur og kompetanse innen forskning og utvikling, og dette vil bidra til å øke tilførselen av vaksiner til resten av kontinentet. mRNA-huben kan derfor bli første skrittet mot afrikansk vaksineuavhengighet.

Det er imidlertid kun to selskaper som sitter på den nødvendige kunnskapen og teknologien som trengs for å produsere dem: Moderna og Pfizer / BioNTech. Problemet er at de to selskapene hittil har vært restriktive med å dele denne kunnskapen. Det som må skje nå er at Moderna og Pfizer / BioNTech uumiddelbart deler sin mRNA-teknologi med huben.

Alle legemiddelselskaper som deler teknologien sin må dessuten gjøre dette på en åpen måte og uten restriksjoner, for slik å maksimere sjansen for suksess. Alle lisenser må omfatte alle lav- og mellominntektsland, og selskaper som benytter seg av teknologien må stå frie til å bygge på denne teknologien i møte med andre helsekriser.

Les mer her: An African mRNA jab: The hub as a first step towards African vaccine independence

 

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhetFordi alle liv er like mye verdt.

Mer i denne seksjonen  
Nyheter fra felt
Land
Sykdommer og helse
Flyktninger
Naturkatastrofer
Krig og konflikt
Foto: Mohamad Cheblak/Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Kampen om vaksinene: Her er 4 saker vi jobber for
Nyheter

Kampen om vaksinene: Her er 4 saker vi jobber for

16.07.2021 | Oppdatert 10.08.2021
        

Helt siden pandemien startet i mars i fjor, har Leger Uten Grenser kjempet for rettferdig global tilgang til vaksiner, legemidler og medisinsk utstyr mot covid-19. «Ingen er trygge før alle er trygge» er ikke bare et uttrykk, men helt reelt: Vi kan ikke stanse pandemien uten at vi gjør mennesker i store deler av verden motstandsdyktige mot viruset.

I dag er den globale skjevfordelingen av covid-19-vaksiner enorm. I verdens lavinntektsland har kun 1,1 prosent av befolkningen mottatt første dose, og mange i risikogruppen og helsepersonell venter fortsatt på å bli vaksinert. Vi ser at nye bølger nå rammer flere latinamerikanske, asiatiske og afrikanske lav- og mellominntektsland med lav vaksinasjonsgrad, og det haster at vaksinering kommer på plass.

Her er en oppsummering av sakene vi fortsetter å kjempe for.

1) Global vaksineproduksjon må økes: Midlertidig fjerning av patenter og andre immaterielle rettigheter

I dag er selskaper i mange land forhindret fra å produsere covid-19-vaksiner, i tillegg til medisiner og utstyr som brukes til å bekjempe viruset. Patenter og andre immaterielle rettigheter – i tillegg til mangel på deling av teknologi og kunnskap – er blant de viktigste barrierene for økt produksjon. Patenter gjør at ingen andre kan produsere et produkt, som for eksempel en vaksine, uten eventuelt å ha en spesiell avtale med selskapet som har patent. Det gjør også at selskapene kan sette høye priser, og fattige land har dermed ikke råd til å kjøpe produktet.

Leger Uten Grenser mener at flere produsenter i lav- og mellominntektsland må få rett til å produsere kopier av de mest effektive covid-19-vaksinene. Derfor støtter vi, sammen med flere hundre andre organisasjoner, et forslag i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) om å midlertidig oppheve patenter og andre immaterielle rettigheter på vaksiner, medisiner og utstyr mot covid-19. Forslaget kalles «TRIPS-waiveren». Det er også støttet av Verdens helseorganisasjon (WHO) og flere enn 100 land. BRICS-gruppen (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika), i tillegg til USA, har uttrykt sin støtte.

Norge, derimot, er fortsatt blant landene som ikke har gitt sin støtte til forslaget, i likhet med EU-landene, Storbritannia og Sveits.

Disse landene blokkerer for waiveren ved å bruke en forsinkelsestaktikk, og vi i Leger Uten Grenser gikk i juni ut og fordømte denne oppførselen. Det er allerede ni måneder siden forslaget først ble lagt frem, og verden er derfor langt på overtid når det kommer til å utbedre den globale produksjonskapasiteten av vaksiner, medisiner og utstyr mot covid-19. Jo lenger tid det tar før waiveren blir godkjent, jo lenger tid tar det før produksjonskapasiteten i det globale Sør øker.

  • EUs motforslag forsinker prosessen

Istedenfor å støtte waiveren, presenterte EU-landene i juni et motforslag som er med på å forsinke prosessen med å opprette et patentunntak. EUs motforslag er rettet mot såkalt tvangslisensiering, noe som betyr at et land kan kreve rett til å produsere et patentert produkt. Vi har lenge tatt til orde for bruk av tvangslisensiering etter behov, for slik å sikre at land kan øke tilgangen til viktige medisiner. Under en pandemi er dette imidlertid ikke et effektivt virkemiddel: Juridiske hindringer, press fra legemiddelselskaper samt vanskelige byråkratiske prosesser, er noen av grunnene. Den foreslåtte waiveren vil gi landene en effektiv og rask måte å fjerne samtlige immaterielle rettigheter på alle relevante covid-produkter, og EUs motforslag stikker kjepper i hjulene for denne prosessen.

Mens EU-kommisjonen på vegne av EU har lagt frem motforslaget, har imidlertid et flertall av representantene i Europaparlamentet gitt sin støtte til waiveren.

Les mer: 6 myter om fordelingen av koronavaksinen globalt

2) Få vaksinene frem nå – rike land må dele doser

Tanken bak det internasjonale vaksinesamarbeidet Covax var å etablere et system for å fordele covid-vaksiner til alle verdens land basert på solidaritet og rettferdighet. Gjennom dette samarbeidet skulle rike land kjøpe inn vaksiner til egen befolkning, i tillegg til å finansiere vaksiner til de 92 fattigste landene gjennom bistandspenger. Ideen var at dersom en hel verden kjøpte vaksiner gjennom Covax, ville landene sammen kunne presse vaksineprisene ned. 

Resultatet ble imidlertid noe ganske annet.

Covax-systemet har blitt undergravd av at høyinntektsland på et tidlig stadium i pandemien inngikk egne avtaler med legemiddelselskaper. Det sikret dem en plass fremst i vaksinekøen, mens Covax, som ikke hadde samme økonomiske muskler, havnet lenger bak.  

Covax’ opprinnelige mål var å levere doser til 20 prosent av befolkningen i fattige land i løpet av 2021. Det er langt fra nok til å oppnå flokkimmunitet. I tillegg har Covax-distribusjonen gått sakte. Av de 2,1 milliarder vaksinedosene som hadde blitt satt globalt i juni 2021, hadde Covax stått for mindre enn fire prosent.   

Covax har nå blitt avhengig av rike lands vilje til å dele dosene sine. Leger Uten Grenser mener at høyinntektsland, inkludert Norge, bør dele bestilte vaksinedoser i tråd med WHOs folkehelsekriterier om at risikogrupper og helsepersonell i alle land må prioriteres i vaksinekøen.

3) Vaksinering i konfliktsoner, flyktningleirer og humanitære kriser: Behovet for en humanitær buffer

I mars i år ble det bestemt at en del av Covax-dosene skal gå til en såkalt «humanitær buffer» ­– vaksiner som skal være øremerket mennesker som lever i humanitære kriser og konfliktsoner, der myndigheter av ulike årsaker ikke har nådd frem med vaksiner. Både land og relevante sivilsamfunnsorganisasjoner skal kunne søke om å motta vaksiner gjennom denne mekanismen.

Den humanitære bufferen kan være avgjørende for å nå ut til verdens aller mest sårbare. Leger Uten Grenser jobber derfor for å kunne ta i bruk mekanismen så fort som mulig. I samarbeid med andre sivilsamfunnsorganisasjoner jobber vi blant annet med å få avklart juridiske problemstillinger knyttet til bufferen, slik at flere vaksiner kan nå ut til konfliktsoner og humanitære kriser så fort som mulig.

4) mRNA-hub i Sør-Afrika: Pfizer og Moderna må dele kunnskap og teknologi

Vi vet at mRNA-vaksinene er svært effektive mot ulike varianter av covid-19. mRNA-vaksinene er dessuten enklere og ikke like dyre å produsere som andre vaksiner. Hvis flere kan produsere slike vaksiner, vil verden i større grad være i stand til å ta opp kampen mot viruset.

Derfor jobber WHO og Covax nå for etablere en hub for deling av mRNA-teknologi for å utvikle korona-vaksiner i Sør-Afrika. Det vil de gjøre sammen med et sørafrikansk konsortium bestående av Biovac, Afrigen Biologics and Vaccines, et nettverk av universiteter og Africa Centers for Disease Control and Prevention (CDC).

Det er gode nyheter at den første mRNA-huben vil bli satt opp på det afrikanske kontinentet, som hittil har blitt nedprioritert når det kommer til å utvikle produksjonskapasitet for vaksiner. Mangelen på produksjonskapasitet forverrer dagens situasjon globalt med sterk skjevfordeling av vaksiner. Vertslandet Sør-Afrika vil tilby etablert produksjonsinfrastruktur og kompetanse innen forskning og utvikling, og dette vil bidra til å øke tilførselen av vaksiner til resten av kontinentet. mRNA-huben kan derfor bli første skrittet mot afrikansk vaksineuavhengighet.

Det er imidlertid kun to selskaper som sitter på den nødvendige kunnskapen og teknologien som trengs for å produsere dem: Moderna og Pfizer / BioNTech. Problemet er at de to selskapene hittil har vært restriktive med å dele denne kunnskapen. Det som må skje nå er at Moderna og Pfizer / BioNTech uumiddelbart deler sin mRNA-teknologi med huben.

Alle legemiddelselskaper som deler teknologien sin må dessuten gjøre dette på en åpen måte og uten restriksjoner, for slik å maksimere sjansen for suksess. Alle lisenser må omfatte alle lav- og mellominntektsland, og selskaper som benytter seg av teknologien må stå frie til å bygge på denne teknologien i møte med andre helsekriser.

Les mer her: An African mRNA jab: The hub as a first step towards African vaccine independence

 

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhetFordi alle liv er like mye verdt.

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen